NHD - panikk.

[Gjest Ikke en gang til]

Hei

Jeg skriver til deg i håp om å få klarnet opp litt i hva som kjer med livet mitt..kanskje få noen pekepinn til hvordan jeg skal gjøre det fremover nå. Jeg vet at du ikke kan hjelpe via nett - men det er godt med et lite puff i den ene eller den andre retning.

Meg - 28 år gammel jente, jobber i en bredrift med høyt tempo (og et altforhøyt arbeidspress)...får mye kjeft av kunder på jobben og må hele tiden selge - selge - selge. Har det siste året bygget hus...og selv om det er arbeidsfolk som har gjort det meste utvendig har vi tatt alt inne selv...jeg har hatt god hjelp fra mine foreldre - men jeg er alene med huset...Er perfeksjonist til de grader og skal ha alt på g.....kaos inno - kontroll utvendig.

For et par år siden fikk jeg mitt første panikkanfall. Trodde jeg skulle dø - og så etter som tiden gikk ikke for meg hvordan dette skulle gå...til slutt brukte jeg 4 timer for å komme meg på jobben (ikke den jobben jeg er i nå) og sluttet helt å gå ut på ting. Fikk hjelp av psykolog og greide komme utav det.

Nå den siste tiden har det vært mye å gjøre og jeg begynte før ferien og bli helt utslitt. Satt på jobben og var svimmel hele tiden. Telte timene til jeg kunne gå hjem og gråt søndagskvelder for jeg visste at nå var det en ny uke. Ferien kom som en befrielse. Men....nå er panikkanfallene tilbake. De kom som lyn fra klar himmel. Var å henta en venninne på jobben her en dag og da jeg kom inn ble jeg svimmel med en gang..sa til meg selv at nå var det på tide å ta meg sammen...men fikk helt hjertebank. Orker ikke tanken på å gå på kino eller ut å spise..vet den ekle panikken griper meg.....og nå kommer den sammen med at jeg blir skikkelig svimmel og det kjennes som jeg skal svime av.

I går...skulle på butikken og handle. Kom til butikk nummer 1....så at det var mye bilder der og bestemte meg for å prøve butikk nummer 2..orka ikke stå i kø i kassa. På butikk nummer 2 greide jeg gå inn - men fikk tatt 2 lyspærer før jeg satte fra meg korga og gikk ut. Ga meg ikke og prøvde butikk nummer 3. Der fikk jeg handla det jeg skulle - men i kassa somla hun foran meg...plutselig var pulsen i 200 og jeg måtte bare ut - hjem. Satte meg i bilen og skalv ferdig før jeg til slutt greide å få kjøpt varene på butikk 4. DETTE ORKER JEG IKKE.

Jeg er så sliten og lei.....begynte å storgrine en kveld jeg skulle rydde av etter middag..bare det å få satt vekk middagen var for mye.

Jeg fikk aldri før panikk når jeg var hjemme - når panikkanfallene kom var det bare en ting som gjaldt - det var å komme seg hjem. Dewr var jeg trygg....ikke nå mer. Får hjertebank og panikk til og med i mitt eget hjem. Legger meg i senga og griner i timesvis.

Om en uke er det tilbake på jobben - og det greier jeg ikke. Jeg kommer til å dø skal jeg sitte der hver dag uten å kunne gå hjem når panikken tar meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har møtt veggen totalt. Det som gjør meg mest lei er at jeg husker så alt for godt hvor jævlig dette var forrige gang....jeg orker nesten ikke gå igjennom det en gang til. Hele tiden være snill jente og ikke vise panikken ute blandt folk og ikke minst på jobben....for så å knekke sammen hjemme.

Hva skal jeg gjøre?

[sirene]

Jeg synes du burde gå til lege

umiddelbart og få en sykemelding.Du trenger å få hvile, og få tatt hele livet ditt opp til revisjon.Hvorfor i

all verden skal alt skje samtidig? Er det denne jobben du

egentlig vil ha?Du er ung enda, og kan revurdere ganske mange ting.Hvordan ønsker du egentlig

livet ditt om 5 år,10 år?

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Det er dessverre ikke noe annet å gjøre enn "børja om från børjan".

Oppsøk lege. Få medisiner. Sykemelding de første 2-4 ukene. Prøve å finne en behandler som kan gi deg kognitiv terapi - gjerne den samme psykologen som forrige gang.

Deretter MÅ du gjøre noe med stresset/arbeidsbelastningene i livet ditt om du skal bli varig bra. Det er typisk at panikken dukker opp igjen i perioder med ekstremt stress, eller helst like etter at stresset har vært på det høyeste.

Sorry, men her finnes det ingen lett vei mot målet.

Lykke til :-)

[Gjest George Costanza]

Hei,

du kommer sannsynligvis ikke til å lese dette, men jeg prøver likevel. Jeg lurte bare på hvordan det har gått med deg. Går det bedre nå? Jeg er en gutt på 28, og har opplevd lignende panikkanfall. Siden jeg var på kino da jeg fikk dette første gangen, har jeg aldri mer gått dit selv om jeg egentlig elsker å gå på kino. Senere har jeg fått det i en rekke andre sammenhenger. Nå virker det som om jeg langsomt begynner å klare å ta kontrollen. Likevel virker det som om det er så lite som skal til for utløse det på nytt. Jeg jobber i resepsjonen på et hotell, og føler at jeg hele tiden har et stort press fra gjestene, på godt og vondt. Jeg har ennå ikke gått til lege, siden jeg føler at den type fokus på problemet vil forsterke det, og siden det virker som om jeg kanskje kan kontrollere det selv. Jeg skulle gjerne studert videre og fått meg en bedre jobb, men redselen for panikkangsten gjør at jeg ikke orker tanken på å begynne å studere igjen.

Håper det har gått bra med deg, og at du har noen gode råd.