Utslitt, utbrent og tråkket på

[Gjest litt livredd]

Skal si opp jobben pga utbrenthet som skyldes dårlig arb.miljø. Har ikke hatt kontakt med sjefen siden november, bare tanken gir meg pusteproblemer. Blir dårlig bare jeg tenker på å levere oppsigelsen personlig, men kanskje jeg bør det for min egen skyld! Redslelen bør vel overvinnes? Hva tror dere?

[maire]

Hvis du har blitt syk, hvorfor sykemelder du deg ikke heller og søker behandling i stedet for å si opp jobben?

Når du blir frisk igjen er du kanskje i stand til å sette grenser for hvordan andre får behandle deg og du er i stand til å utføre jobben din likevel?

Du bør vel kanskje skaffe deg et visst overskudd før du går i gang med ny jobbsøking også?

Selv ble jeg sykemeldt for over ett år siden fordi jeg ble deprimert. Jeg opplevde store og vanskelige konflikter på arbeidsplassen som forsterket depresjonen.

Nå, ett år senere, er jeg på bedringens vei. Jeg er tilbake i halv stilling der jeg var, og det går ganske bra til tross for at arbeidsmiljøet fortsatt kunne vært bedre.

Men, nå som jeg har fått hodet over vann igjen, går ikke konfliktene og alle problemene like innpå meg. Dessuten øver jeg meg stadig på å sette sunne grenser, noe jeg nå får sånn passelig til.

Fortsatt kan det hende at jobben jeg er i vil vise seg å ikke være bra for meg, men nå som jeg føler meg friskere er jeg også tryggere på at jeg kan skaffe meg en annen jobb uten å dra med meg en haug med nisser på lasset.

Men, jeg kjenner jo ikke deg, og det kan hende at det ene og alene er det dårlige miljøet der du er i jobb i dag som gjør deg syk. I så fall ønsker jeg deg lykke til i ny jobb og håper du kommer til et sted der du blir behandlet bedre.

[Gjest litt livredd]

Hvis du har blitt syk, hvorfor sykemelder du deg ikke heller og søker behandling i stedet for å si opp jobben?

Når du blir frisk igjen er du kanskje i stand til å sette grenser for hvordan andre får behandle deg og du er i stand til å utføre jobben din likevel?

Du bør vel kanskje skaffe deg et visst overskudd før du går i gang med ny jobbsøking også?

Selv ble jeg sykemeldt for over ett år siden fordi jeg ble deprimert. Jeg opplevde store og vanskelige konflikter på arbeidsplassen som forsterket depresjonen.

Nå, ett år senere, er jeg på bedringens vei. Jeg er tilbake i halv stilling der jeg var, og det går ganske bra til tross for at arbeidsmiljøet fortsatt kunne vært bedre.

Men, nå som jeg har fått hodet over vann igjen, går ikke konfliktene og alle problemene like innpå meg. Dessuten øver jeg meg stadig på å sette sunne grenser, noe jeg nå får sånn passelig til.

Fortsatt kan det hende at jobben jeg er i vil vise seg å ikke være bra for meg, men nå som jeg føler meg friskere er jeg også tryggere på at jeg kan skaffe meg en annen jobb uten å dra med meg en haug med nisser på lasset.

Men, jeg kjenner jo ikke deg, og det kan hende at det ene og alene er det dårlige miljøet der du er i jobb i dag som gjør deg syk. I så fall ønsker jeg deg lykke til i ny jobb og håper du kommer til et sted der du blir behandlet bedre.

Jeg er sykmeldt, har vært det en stund, konfliktnivået er skyhøyt, sjefen er hovedproblemet, men ledelsen beskytter ham. Det er mobbing og seksuell trakassering, ingenting vil endre seg så lenge de ansvarlige ikke tar selvkritikk. Har ikke vært syk før, og tror risikoen for å bli arbeidsufør er stor hvis jeg ikke kommer meg vekk. Vi er dessuten flere som kommer til å slutte. Sykefraværet er over 20%, turnover kjempehøy. Jeg tror beslutningen er riktig, lege og terapeut sier det samme. Vurderer deretter etterutdanning for å prøve å snu dette til noe positivt. Jeg har også tenkt som deg lenge, men saken er helt ødeleggende! Problemet er altså fremgangsmåten, er en siste konfrontasjon lurt eller gjør det vondt verre?

[Gjest aaaaa5]

Jeg er sykmeldt, har vært det en stund, konfliktnivået er skyhøyt, sjefen er hovedproblemet, men ledelsen beskytter ham. Det er mobbing og seksuell trakassering, ingenting vil endre seg så lenge de ansvarlige ikke tar selvkritikk. Har ikke vært syk før, og tror risikoen for å bli arbeidsufør er stor hvis jeg ikke kommer meg vekk. Vi er dessuten flere som kommer til å slutte. Sykefraværet er over 20%, turnover kjempehøy. Jeg tror beslutningen er riktig, lege og terapeut sier det samme. Vurderer deretter etterutdanning for å prøve å snu dette til noe positivt. Jeg har også tenkt som deg lenge, men saken er helt ødeleggende! Problemet er altså fremgangsmåten, er en siste konfrontasjon lurt eller gjør det vondt verre?

Det eneste som hjelper i et slikt tilfelle, er å komme seg bort, snarest mulig.

Da mener jeg ikke at du skal bli ufør eller sykemeldt, men du skal forsøke å fokuser på noe positivt, og som fungerer for deg selv.

Ditt forslag om etterutdanning eller atføring, er ikke så dumt. Jeg har selv gjort det, og kan ut fra erfaring si at det hjalp.

På avstand ser jeg hvor destruktivt det arbeidsforholdet, jeg sto i var og kom til å være om jeg fortsatte.

Gjør noe med det!

[maire]

Jeg er sykmeldt, har vært det en stund, konfliktnivået er skyhøyt, sjefen er hovedproblemet, men ledelsen beskytter ham. Det er mobbing og seksuell trakassering, ingenting vil endre seg så lenge de ansvarlige ikke tar selvkritikk. Har ikke vært syk før, og tror risikoen for å bli arbeidsufør er stor hvis jeg ikke kommer meg vekk. Vi er dessuten flere som kommer til å slutte. Sykefraværet er over 20%, turnover kjempehøy. Jeg tror beslutningen er riktig, lege og terapeut sier det samme. Vurderer deretter etterutdanning for å prøve å snu dette til noe positivt. Jeg har også tenkt som deg lenge, men saken er helt ødeleggende! Problemet er altså fremgangsmåten, er en siste konfrontasjon lurt eller gjør det vondt verre?

Jeg ville sendt oppsigelsen i posten. Du syns du har forsøkt det meste og orker bare ikke mer, hvorfor utsette seg for en unødvendig påkjenning da?

Kanskje ville du følt det som en seier for deg selv om du fikk levert oppsigelsen personlig. Men, jeg tror jeg ville vært veldig vellvillig med meg selv og sett gjennom fingrene med en "feigere" løsning om det var meg det gjalt