spiseforstyrrelse?

[kine78]

Er en jente på 27 år som sliter fryktelig med vekt og mat. Det opptar tankene mine så mye at det nesten ikke er plass igjen til studier og det som ellers hører til en normal hverdag. Jeg trener hardt 6-7 timer pr uke, og gjør ellers alt for å ikke sitte lenge stille av gangen.Kaloriinntaket blir lavere og lavere, og får panikk hvis det en dag skulle ligge på 1000kcl. Er 170 høy og 58 kg, så er langt i fra mager. Føler meg rett og slett stor og tung.Kvier meg for å kontakte lege fordi jeg ikke er tynn og fordi jeg burde være alt for voksen til å ha slike tanker.Prøver meg her fordi jeg er livredd for at utdannelsen min skal gå i vasken.I tillegg har jeg to barn som trenger en oppegående mor. Har allerde ødelagt forholdet til kjæresten fordi jeg har merkelig rutiner rundt måltidet, livredd for at andre skal lage mat til meg og reagerer med sinne hvis han f.eks handler mat uten meg. Dessuten så forsvinner mye av mitt sosiale liv fordi jeg hater selskaper med kaker og annen usunn mat, og fordi jeg sjeldent finner tid til å være sammen med andre pga av en hektisk hverdag som MÅ inneholde trening! Håper på svar!Hilsen meg:-)

[tiliti]

Det er mange spiseforstyrrelser som ikke gir seg utslag i å gjøre deg radmager, spesielt ikke i oppstarten - og jo tidligere det blir tatt tak i, jo bedre er det.

En annen ting er at du ikke kan garantere at ditt syn på deg selv stemmer.

Og - for voksen? Jeg kjenner iallefall to som er 10-20 år eldre enn deg og sliter med det samme, og begge fikk det i voksen alder.

Det er stadig bedre å kontakte legen en gang for mye enn en gang for lite, og vekten er ikke alt her i verden, ikke kroppen heller - det burde faktisk være nok at du har blitt så opptatt av kalorier etc at det forstyrrer resten av livet ditt.

Kontakt lege!

[Brittany1365380694]

Hei Kine

Du vet allerede at du har et forstyrret bilde i forhold til mat. Du nevner mange negative innvirkninger sf`en har på livet ditt. Og at du ikke vil ha det sånn lenger. Og at du ønsker hjelp.

Sf sitter i hodet, ikke i kroppen. At man legger på seg eller går ned i vekt, blir på en måte symptomene. For meg hjalp det å jobbe med alt som gjorde at jeg ikke klarte å spise.

Håper du tar ansvaret for deg selv, og kontakter legen din. Jo før, jo fortere kan du få det bedre

Lykke til!!

klem

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Du har ko kommet det viktigste skrittet på vei mot bedring; nemlig at du innser at du har et problem. Virker som anorexien alt har gått utover ditt sosiale liv, at det begrenser deg mye, men at du egentlig ikke vil ha det slik. 1000kcal/dag er for lite for en så aktiv person som deg. Du vil risikere å bli økende sliten og deprimert. Synes du skal kontakte fastlegen din, og legge frem problemet slik du har gjort her. Så bør du få en henvisning til psykolog. legen din bør også ta tester for å finne ut om du har angst eller depresjon, og om det skal gies noen medisiner for dette. Både for din egen del og døtrene dines skyld bør du få hjelp med problemet; husk vi leger er vant med slike problemstillinger.