barn og skole

[librajente85]

hei

jeg skal gå på skole fra høsten av.

jeg å min samboer planlegger å få barn.

tenkte å få barnet i februar... men så lurer jeg på: hvordan skal jeg fullføre skolen da? kan man fullføre skolen med ett barn?

[Gjest Så ung så ung..]

Du skal starte til høsten ja. Er det ikke litt tidlig å planlegge barn allerede? Burde du ikke gå ett år først, se om det er et studie du vil trives med? Hvilke planer har du/dere?

Jeg håper for din del at kjæresten din er mye eldre enn deg og har fast jobb, leiligeht med plass til barnet og bil. Det er veldig mye en skal tenke på.

[Atene]

Dere tenkte å få barnet i februar?

Litt vel optimistisk i oppfatningen av hva man kan detaljplanlegge, tror jeg...

[Gjest For ung for ung]

Du vil ha barn i februar ja. Passer det best i den første eller andre halvdelen av måneden? ;-)

Gå på skolen først du, lær å skrive og lese og les litt om graviditet og barn og hvordan det henger sammen. Så kan du heller prøve å få barn når du blir voksen.

[Gjest midia]

Du trenger nok å gå skole før du planlegger barn.

Å så må du huske at februar er kort så du må planlegge ganske nøyaktig for at det skal klaffe,har du vagt ut dato kanskje?

[jubalong70]

Du får visst endel sure kommentarer her. Men de er litt inne på noe. Det er ikke bestandig det klaffer å få barn når man ønsker det. Om du er inne på forum for Vil bli gravid vil du se det er mange der som har prøvd i mange måneder, og noen i flere år før de endelig klarer å bli gravide. Derfor tror jeg ikke du bør planlegge alt for hardt å få en baby i februar.

Det er noen som klarer å gå på skolen samtidig som de har en baby. Jeg hadde ikke klart det. Og ikke tror jeg det er så utrolig smart heller.

Det å få en baby i livet er myyyyyyye mer slitsomt enn du noen gang kunne forestille deg.

Ja, det er myyyyyye koseligere også, men uansett hvor ønsket barnet er så er det stunder da man virkelig ønsker det barnet bort (i alle fall for en stund).

Jeg har fått 3 herlig barn. Minstemann er 3,5 mnd nå. Først nå begynner jeg å våkne litt opp fra ammetåka. Men jeg betviler sterkt at jeg hadde klart å konsentrere meg om noe faglig.

Dessuten synes jeg han fortjener å ha en mor som er hos ham.

Alle barna fortjener at jeg har sånn nogenlunde overskudd til å være sammen med dem.

Men, som sagt, det er mange som har kombinert studier med det å få barn. Og er du motivert så går det helt sikkert.

Andre tar 1 års permisjon etter at barnet kommer, og så starter de på igjen.

Hva som passer for deg er det nok ingen som vet, ikke en gang du.

Men ha i minne at det er fryktelig slitsomt å få barn. Hele livet blir snudd fullstendig på hodet. Du får ikke sove. Du er utmattet etter fødselen. Du har såre brystvorter og en baby som bare skriker etter mer mat.

Noen dager får du ikke pusset tennene før klokka har blitt 16, fordi du har vært opptatt med babyen hele dagen.

Så tenk nøye igjennom hva du virkelig vil.

[avtrykk]

Hvis du ennå ikke er gravid, ville jeg ha lagt fødsel til sommeren, slik at du i hvertfall kunne fått fullført skoleåret,

Jeg var selv bare nitten, da jeg fikk mitt første barn. Jeg tok fri ett år, og fullførte resten året etter. Det var en strevsom tid. Det er ikke bare, bare å få barn når en går på skole. En kan ikke delta i aktiviteter rundt skolen på lik linje som mange andre.

Men ønsker du å få barn, og ta skole utenom, er det jo mange muligheter. Du kan f.eks ta kveldskole, deltidsstudium, fjernundervisning med mer.

Ønsker deg lykke til:-)

[Gjest togli]

Du får visst endel sure kommentarer her. Men de er litt inne på noe. Det er ikke bestandig det klaffer å få barn når man ønsker det. Om du er inne på forum for Vil bli gravid vil du se det er mange der som har prøvd i mange måneder, og noen i flere år før de endelig klarer å bli gravide. Derfor tror jeg ikke du bør planlegge alt for hardt å få en baby i februar.

Det er noen som klarer å gå på skolen samtidig som de har en baby. Jeg hadde ikke klart det. Og ikke tror jeg det er så utrolig smart heller.

Det å få en baby i livet er myyyyyyye mer slitsomt enn du noen gang kunne forestille deg.

Ja, det er myyyyyye koseligere også, men uansett hvor ønsket barnet er så er det stunder da man virkelig ønsker det barnet bort (i alle fall for en stund).

Jeg har fått 3 herlig barn. Minstemann er 3,5 mnd nå. Først nå begynner jeg å våkne litt opp fra ammetåka. Men jeg betviler sterkt at jeg hadde klart å konsentrere meg om noe faglig.

Dessuten synes jeg han fortjener å ha en mor som er hos ham.

Alle barna fortjener at jeg har sånn nogenlunde overskudd til å være sammen med dem.

Men, som sagt, det er mange som har kombinert studier med det å få barn. Og er du motivert så går det helt sikkert.

Andre tar 1 års permisjon etter at barnet kommer, og så starter de på igjen.

Hva som passer for deg er det nok ingen som vet, ikke en gang du.

Men ha i minne at det er fryktelig slitsomt å få barn. Hele livet blir snudd fullstendig på hodet. Du får ikke sove. Du er utmattet etter fødselen. Du har såre brystvorter og en baby som bare skriker etter mer mat.

Noen dager får du ikke pusset tennene før klokka har blitt 16, fordi du har vært opptatt med babyen hele dagen.

Så tenk nøye igjennom hva du virkelig vil.

Du beskrev dette kjempebra, Jubalong70. Som jeg skulle sagt det selv :-)

[Sofline]

Du beskrev dette kjempebra, Jubalong70. Som jeg skulle sagt det selv :-)

Men er de verre å ha en ettåring når man jobber åtte timer om dagen (hvis man da regner med hun tar mammapermisjon), enn å ha en ettåring når man bruker tilsvarende tid på studier? Personlig blir jeg like sliten av å jobbe som av å studere.

[Gjest togli]

Men er de verre å ha en ettåring når man jobber åtte timer om dagen (hvis man da regner med hun tar mammapermisjon), enn å ha en ettåring når man bruker tilsvarende tid på studier? Personlig blir jeg like sliten av å jobbe som av å studere.

Når man studerer har man gjerne ikke helgene og ettermiddagene fri i og med at man må lese pensum og/eller skrive større oppgaver. Dette kommer nok også an på hvilket studie man går...

Selv tenker jeg at det kan være godt å ha kun studiene å konsentrere seg om når man først studerer. Dessuten er det kanskje en fordel å få seg litt arbeidserfaring før man får barn? Mange nyutdannede opplever å måtte flytte på seg for å få jobb. Dette er ikke like lett når man har et barn å tenke på.

Sånn generelt sett tenker jeg at det nok er best å vente med familieforøkelse til alt er "på plass". Likevel ser jeg jo at slike ting også avhenger av typen utdannelse, bosted osv.

[librajente85]

Hvis du ennå ikke er gravid, ville jeg ha lagt fødsel til sommeren, slik at du i hvertfall kunne fått fullført skoleåret,

Jeg var selv bare nitten, da jeg fikk mitt første barn. Jeg tok fri ett år, og fullførte resten året etter. Det var en strevsom tid. Det er ikke bare, bare å få barn når en går på skole. En kan ikke delta i aktiviteter rundt skolen på lik linje som mange andre.

Men ønsker du å få barn, og ta skole utenom, er det jo mange muligheter. Du kan f.eks ta kveldskole, deltidsstudium, fjernundervisning med mer.

Ønsker deg lykke til:-)

takk så mye for gode svar!

jeg har tenkt veldi mye på å legge fødsel til sommer, men har ikke så særlig lyst å gå gravid om sommeren liksom.. greit å vær ferdi me fødsel til våren tenkte jeg.. men er ennå litt usikker på hva jeg kommer til å gjøre!

mvh H

[librajente85]

Du får visst endel sure kommentarer her. Men de er litt inne på noe. Det er ikke bestandig det klaffer å få barn når man ønsker det. Om du er inne på forum for Vil bli gravid vil du se det er mange der som har prøvd i mange måneder, og noen i flere år før de endelig klarer å bli gravide. Derfor tror jeg ikke du bør planlegge alt for hardt å få en baby i februar.

Det er noen som klarer å gå på skolen samtidig som de har en baby. Jeg hadde ikke klart det. Og ikke tror jeg det er så utrolig smart heller.

Det å få en baby i livet er myyyyyyye mer slitsomt enn du noen gang kunne forestille deg.

Ja, det er myyyyyye koseligere også, men uansett hvor ønsket barnet er så er det stunder da man virkelig ønsker det barnet bort (i alle fall for en stund).

Jeg har fått 3 herlig barn. Minstemann er 3,5 mnd nå. Først nå begynner jeg å våkne litt opp fra ammetåka. Men jeg betviler sterkt at jeg hadde klart å konsentrere meg om noe faglig.

Dessuten synes jeg han fortjener å ha en mor som er hos ham.

Alle barna fortjener at jeg har sånn nogenlunde overskudd til å være sammen med dem.

Men, som sagt, det er mange som har kombinert studier med det å få barn. Og er du motivert så går det helt sikkert.

Andre tar 1 års permisjon etter at barnet kommer, og så starter de på igjen.

Hva som passer for deg er det nok ingen som vet, ikke en gang du.

Men ha i minne at det er fryktelig slitsomt å få barn. Hele livet blir snudd fullstendig på hodet. Du får ikke sove. Du er utmattet etter fødselen. Du har såre brystvorter og en baby som bare skriker etter mer mat.

Noen dager får du ikke pusset tennene før klokka har blitt 16, fordi du har vært opptatt med babyen hele dagen.

Så tenk nøye igjennom hva du virkelig vil.

Jeg forstår godt at mange er skeptiske til min planlagdte tid! å tro meg, jeg veit hvordan det er å ha en baby i huset.. jeg var bare 13 år da mor ble veldi syk, å vi hadde en lillebror på 3 månder i huset.. da ble han mitt ansvar, jeg matet han, skiftet på han, badet han osv.. min far jobbet dag og natt, så det var bare meg til å ta vare på den lille...

Vi har tenkt veldi igjennom dette.. jeg slipper jo mange av fagene også, pga at jeg har tatt dem før, så jeg har kansje bare 3 timer på skolen til dagen..

jeg er veldi innstilt på å gjennomføre, å også få barn, å jeg veit jeg kan klare dette..

alt kommer ann på skolen!

takk som svarte meg

mvh H

[librajente85]

Du skal starte til høsten ja. Er det ikke litt tidlig å planlegge barn allerede? Burde du ikke gå ett år først, se om det er et studie du vil trives med? Hvilke planer har du/dere?

Jeg håper for din del at kjæresten din er mye eldre enn deg og har fast jobb, leiligeht med plass til barnet og bil. Det er veldig mye en skal tenke på.

hei.. jeg ser jeg har fått mye kritikk her!

Vi bor sammen, har vært sammen noen år, har leilighet med rom for ett barn, vi har bil (2 stk).. han har fast jobb, og fagbrev..

Jeg er ung, JA men der er faktisk jenter som får barn som 16,17,18 år (yngre også)

jeg er 21 år når jeg får dette barnet!

jeg er en veldi bestemt og sta person, å jeg veit jeg kan hvis jeg bare går inn for det..

ikke alle som bare prioriterer kariere å utdanning..

hvh H

[Sofline]

Når man studerer har man gjerne ikke helgene og ettermiddagene fri i og med at man må lese pensum og/eller skrive større oppgaver. Dette kommer nok også an på hvilket studie man går...

Selv tenker jeg at det kan være godt å ha kun studiene å konsentrere seg om når man først studerer. Dessuten er det kanskje en fordel å få seg litt arbeidserfaring før man får barn? Mange nyutdannede opplever å måtte flytte på seg for å få jobb. Dette er ikke like lett når man har et barn å tenke på.

Sånn generelt sett tenker jeg at det nok er best å vente med familieforøkelse til alt er "på plass". Likevel ser jeg jo at slike ting også avhenger av typen utdannelse, bosted osv.

Hvorvidt man har fri i helgene o.lign. avgjør man jo selv. Personlig står jeg og skal snart (sannsynligvis) igang med en lengre utdannelse ved universitetet. Ifølge dem bør man sette av det som tilsvarer en vanlig arbeidsuke til studiene. Hvorvidt man velger å ta helgene til hjelp eller bare bruker ukedagene, velger man helt selv. Hvis man ikke ønsker å konsentrere seg om noe faglig samtidig som man har barn, må man enten velge å aldri få barn, eller være hjemmeværende, hvilket alle ikke kan være.

Dessuten finnes det jo atskillige foreldre som også jobber i helgene, eller jobber 12 timer om dagen.

Når det gjelder å flytte på seg, så er det også nok av dem som flytter på seg også etter de har kommet ut i arbeidslivet, f.eks. på grunn av nyerhvervet arbeidsledighet eller mer attraktive jobber.

Jeg kjenner mange med barn som studerer, og har ikke inntrykket av at de er mer slitne enn de som jobber og har barn. Jeg ble selv født mens begge foreldrene mine var studenter.

[Sofline]

takk så mye for gode svar!

jeg har tenkt veldi mye på å legge fødsel til sommer, men har ikke så særlig lyst å gå gravid om sommeren liksom.. greit å vær ferdi me fødsel til våren tenkte jeg.. men er ennå litt usikker på hva jeg kommer til å gjøre!

mvh H

Husk på at det er veldig vanskelig å planlegge nøyaktig dato for fødsel. Hva gjør du hvis du ikke rekker å bli gravid så du kan føde i februar? Venter et år til?

[Gjest togli]

Hvorvidt man har fri i helgene o.lign. avgjør man jo selv. Personlig står jeg og skal snart (sannsynligvis) igang med en lengre utdannelse ved universitetet. Ifølge dem bør man sette av det som tilsvarer en vanlig arbeidsuke til studiene. Hvorvidt man velger å ta helgene til hjelp eller bare bruker ukedagene, velger man helt selv. Hvis man ikke ønsker å konsentrere seg om noe faglig samtidig som man har barn, må man enten velge å aldri få barn, eller være hjemmeværende, hvilket alle ikke kan være.

Dessuten finnes det jo atskillige foreldre som også jobber i helgene, eller jobber 12 timer om dagen.

Når det gjelder å flytte på seg, så er det også nok av dem som flytter på seg også etter de har kommet ut i arbeidslivet, f.eks. på grunn av nyerhvervet arbeidsledighet eller mer attraktive jobber.

Jeg kjenner mange med barn som studerer, og har ikke inntrykket av at de er mer slitne enn de som jobber og har barn. Jeg ble selv født mens begge foreldrene mine var studenter.

Jeg har kun erfaringer ut fra mitt eget ståsted. Har gått både på universitetet og høyskole (tilsammen seks år), og er idag veldig glad for at jeg valgte å vente med barn til jeg var ferdig med studiene. Det var flere av mine medstudenter som fikk barn i løpet av studiene og jeg oppfattet det som at de syntes dette var slitsomt. Det var vanskelig å konsentrere seg om studiene med barnet hjemme osv.. Men som sagt, dette avhenger nok også av typen studier og ikke minst hvordan barnet er. Jeg ble selv sykemeldt forholdsvis tidlig i de to siste svangerskapene og måtte ligge store deler av dagen. Hadde jeg vært student på de studiene jeg gikk på, så hadde jeg måttet avbryte studiet.

For noen passer det nok flott å få barn når man studerer, men ikke for alle..

[Gjest togli]

Dere tenkte å få barnet i februar?

Litt vel optimistisk i oppfatningen av hva man kan detaljplanlegge, tror jeg...

Næsj, jeg planla å få mine to eldste i mai/juni, sånn ble det også ;-)

PS: Men skjønner godt hva du mener altså ;-)

[Sofline]

Jeg har kun erfaringer ut fra mitt eget ståsted. Har gått både på universitetet og høyskole (tilsammen seks år), og er idag veldig glad for at jeg valgte å vente med barn til jeg var ferdig med studiene. Det var flere av mine medstudenter som fikk barn i løpet av studiene og jeg oppfattet det som at de syntes dette var slitsomt. Det var vanskelig å konsentrere seg om studiene med barnet hjemme osv.. Men som sagt, dette avhenger nok også av typen studier og ikke minst hvordan barnet er. Jeg ble selv sykemeldt forholdsvis tidlig i de to siste svangerskapene og måtte ligge store deler av dagen. Hadde jeg vært student på de studiene jeg gikk på, så hadde jeg måttet avbryte studiet.

For noen passer det nok flott å få barn når man studerer, men ikke for alle..

Jeg er helt enig med deg, det kommer an på mye. Og det kommer vel også litt an på faren, om han tar ungene med ut og leker eller passer på at de ikke forstyrrer mor når hun leser osv. Jeg kjenner en som studerer (og jobber) og har to på 5 og 7 år. Der er faren veldig flink til å aktivisere barna med noe annet mens mor leser om kveldene, og det er selvsagt en stor hjelp.

Det kommer jo også an på typen student. Hvis man er den som liker å lese på kvelden når barna er hjemme kan jeg godt se det kan bli problematisk. Men hvis man leser best på dagtid mens barna er i barnehage, blir de jo mye lettere.

[Mrs. Wallace]

takk så mye for gode svar!

jeg har tenkt veldi mye på å legge fødsel til sommer, men har ikke så særlig lyst å gå gravid om sommeren liksom.. greit å vær ferdi me fødsel til våren tenkte jeg.. men er ennå litt usikker på hva jeg kommer til å gjøre!

mvh H

Hehehe, det er som regel så enkelt at det er naturen som tar seg av den planleggingen.

Du har nemlig absolutt ingen garantier for at du kan time graviditeten din.

[Gjest togli]

Jeg er helt enig med deg, det kommer an på mye. Og det kommer vel også litt an på faren, om han tar ungene med ut og leker eller passer på at de ikke forstyrrer mor når hun leser osv. Jeg kjenner en som studerer (og jobber) og har to på 5 og 7 år. Der er faren veldig flink til å aktivisere barna med noe annet mens mor leser om kveldene, og det er selvsagt en stor hjelp.

Det kommer jo også an på typen student. Hvis man er den som liker å lese på kvelden når barna er hjemme kan jeg godt se det kan bli problematisk. Men hvis man leser best på dagtid mens barna er i barnehage, blir de jo mye lettere.

Jepp, vi er nok rimelig enige tror jeg :-)