Omfang og økning psykiske lidelser

[Hawkwind]

All informasjon jeg kan se om emnet psykiske lidelser, tilsier at dette er et samfunnsproblem i stadig økning.

Hva er årsakene til dette?

Personlig hevder jeg i debatter at dette er et resultat av samfunnsutviklingen generelt. At alle må ut i arbeid for å klare seg, de stadig økende kravene i samfunnet generelt om god og lang utdanning med høye karakterer, de stadig økende kravene til grunnleggende god økonomi for å kunne leve et normalt liv. Og konsekvensene av dette; de som føler at kravene blir for høye og ikke takler dette.

Og følgene av kravene på den enkelte arbeidsplass - med foreldre som er lite hjemme, og i økende omfang foreldre som kun fysisk er til stede i hjemmet - fordi kravene til hva de skal rekke å gjøre i løpet av en arbeidsdag og den stadig snevrere toleransen for sosial tid i løpet av arbeidsdagen tapper flere og flere for alt overskudd. Og konsekvensene dette får for barna som vokser opp.

Dette kombinert med en større åpenhet om psykiske lidelser, som gjør at disse lettere blir sett og diagnostisert.

Sånn i svært grove trekk er det min personlige analyse.

Men - er det hold i disse inntrykkene; eller er det andre faktorer som ligger bak; evt. faktorer som har vesentlig større betydning enn hva jeg her svært forenklet presenterer?

[Gjest sjøstjerna]

Interessant problemstilling. Og du har mange interessente momenter i din analyse av problemstillingen.

Jeg lurer også på om økt mengde psykiske lidelser kan skyldes at vi har det for bra?

Feks dagens skole. Barna blir stilt lite krav til. Dersom de synes det er mye lekser, kan de slippe gjøre alt. Det er mye fokus på mestring, og av og til (ofte?) setter standarden for lavt... Barna slipper å strekke seg. Mestrer uten å jobbe, siden leksemengden settes ned- fordi ungen selv syntes det opprinnelig var for mye lekser.(andre eksempler kunne vel vært nevnt, men nå konsentrerer jeg meg om skole)

Konsekvens: lite motgang. Og lite trening i å takle motgang og erfaringen i å overvinne et problem.

Så- dukker plutselig det opp et ordentlig problem- til et barn, som aldri har blitt herdet... Aldri har kjempet og sloss for å stå på beina psykisk... Kanskje er veien da kortere til å bli psyk?

Jeg vet ikke. Dette er bare noen tanker, etter å ha lest innlegget ditt.

Personlig kjenner jeg meg ikke igjen i det du sier om alle de kravene. Kanskje fordi jeg har hatt mye motgang? (tøff foreldreskilsmisse, venninne- og foreldre-dødsfall, kjærlighetssorg... ) I alle fall har jeg ikke opplevd karakterpresset etc som spesielt belastende.

Vel, uansett et interessant problemstilling. Håper flere kommer med innspill, og deriblant også NHD

[Gjest samfunnstøtte]

Interessant problemstilling. Og du har mange interessente momenter i din analyse av problemstillingen.

Jeg lurer også på om økt mengde psykiske lidelser kan skyldes at vi har det for bra?

Feks dagens skole. Barna blir stilt lite krav til. Dersom de synes det er mye lekser, kan de slippe gjøre alt. Det er mye fokus på mestring, og av og til (ofte?) setter standarden for lavt... Barna slipper å strekke seg. Mestrer uten å jobbe, siden leksemengden settes ned- fordi ungen selv syntes det opprinnelig var for mye lekser.(andre eksempler kunne vel vært nevnt, men nå konsentrerer jeg meg om skole)

Konsekvens: lite motgang. Og lite trening i å takle motgang og erfaringen i å overvinne et problem.

Så- dukker plutselig det opp et ordentlig problem- til et barn, som aldri har blitt herdet... Aldri har kjempet og sloss for å stå på beina psykisk... Kanskje er veien da kortere til å bli psyk?

Jeg vet ikke. Dette er bare noen tanker, etter å ha lest innlegget ditt.

Personlig kjenner jeg meg ikke igjen i det du sier om alle de kravene. Kanskje fordi jeg har hatt mye motgang? (tøff foreldreskilsmisse, venninne- og foreldre-dødsfall, kjærlighetssorg... ) I alle fall har jeg ikke opplevd karakterpresset etc som spesielt belastende.

Vel, uansett et interessant problemstilling. Håper flere kommer med innspill, og deriblant også NHD

Alle skillsmissene! som rammer både barn og voksne bør vel ikke glemmes.

[gunter]

Alle skillsmissene! som rammer både barn og voksne bør vel ikke glemmes.

Senk kravene til barna fra de er små. Ikke still større krav til dem enn det de er istand til å mestre.

Mange unger er "programert" etter klokka fra de greier å gå, og dette er nødt til å medføre stress hos barna.

Sier ikke at barn har vondt av stress innimellom, men ikke hele tiden.

Alt skal jo også organiseres hele tiden. Når barn ikke får leke selv uten at voksne hele tiden blander seg inn, så får de ikke utviklet fantasien sin. Dette mener jeg også gjelder all organisert idrett. Barna trenger ikke å tenke, gjøre noenting selv lenger.

Foreldre og samfunnet har bestemt på forhånd hvilke aktiviteter som er aktuelle. Og ALLE barn MÅ jo være med på en eller annen aktivitet etter skoletid, hvis ikke må det jo være noe galt? Helst må de være med på mange ting, springe/bli kjørt fra den ene aktiviteten til den andre.

Så er det lekser da selvfølgelig når de en sjelden gang er hjemme. Er det egentlig så rart at noen faller utenfor og ikke orker dette tempoet?

Vi som er voksne snakker om at vi blir deprimerte og har lite energi, men hva da med barna? De har jo heller ikke ubegrenset mye energi. At de også mister motivasjonen og blir deprimerte opp i alt dette synes jeg må være ganske normalt. Mange unge skjønner kanskje ikke vitsen med alt dette "kjøret"? For hva er egentlig målet med alt dette stresset og jaget? Dette tror jeg det er viktig at barna ser for å holde på motivasjonen.

Jeg tror at mange unge får alt for lite tid til å bli "kjent med seg selv". Det å finne ut hva de egentlig vil, hvem de er. Det er også viktig at de får bekreftelse på at de er god nok som de er. At de ikke trenger å prestere noe for å bli godtatt.

Jeg tror at hvis de unge først blir trygge på seg selv, at de vet at de er bra nok for foreldre og de rundt dem uansett prestasjoner, at de er elsket for den de er, er veldig viktig.

Hvis de har en solid "plattform" å stå på, så tror jeg også at motivasjonen for skolearbeid kommer. Da kommer den pga at de ønsker dette selv og ikke pga å tilfredstille andres krav og ønsker hele tiden.

Det finnes sikkert veldig mange ulike grunner til at de unge blir psykisk syke, men kjør ned tempoet, sett av tid til å prate, bli kjent med barna.

Hvordan kan du regne med at barna vil betro seg til deg den dagen de blir syke eller får problemer, hvis det aldri er tid til å snakke om ting og ikke er vanlig å snakke om forskjellige tema i heimen?

[Gjest Leisei]

må bare si at dette var et utrolig fint innlegg Hawkwind! Intressant tema

[Gjest Leisei]

Interessant problemstilling. Og du har mange interessente momenter i din analyse av problemstillingen.

Jeg lurer også på om økt mengde psykiske lidelser kan skyldes at vi har det for bra?

Feks dagens skole. Barna blir stilt lite krav til. Dersom de synes det er mye lekser, kan de slippe gjøre alt. Det er mye fokus på mestring, og av og til (ofte?) setter standarden for lavt... Barna slipper å strekke seg. Mestrer uten å jobbe, siden leksemengden settes ned- fordi ungen selv syntes det opprinnelig var for mye lekser.(andre eksempler kunne vel vært nevnt, men nå konsentrerer jeg meg om skole)

Konsekvens: lite motgang. Og lite trening i å takle motgang og erfaringen i å overvinne et problem.

Så- dukker plutselig det opp et ordentlig problem- til et barn, som aldri har blitt herdet... Aldri har kjempet og sloss for å stå på beina psykisk... Kanskje er veien da kortere til å bli psyk?

Jeg vet ikke. Dette er bare noen tanker, etter å ha lest innlegget ditt.

Personlig kjenner jeg meg ikke igjen i det du sier om alle de kravene. Kanskje fordi jeg har hatt mye motgang? (tøff foreldreskilsmisse, venninne- og foreldre-dødsfall, kjærlighetssorg... ) I alle fall har jeg ikke opplevd karakterpresset etc som spesielt belastende.

Vel, uansett et interessant problemstilling. Håper flere kommer med innspill, og deriblant også NHD

Må bare kommentere innlegget ditt sjøstjerna. Jeg er ikke helt enig det du sier der.Grunnen til at noen barn kan slippe unna med mindre lekser er jo at det skal være en individuell opplæring. Jeg tror nok barna føler at de bør prestere så godt de kan.

Jeg tror nok heller det dreier seg om stress, både for voksen og barn. Ingen har tid lenger. Og tid er viktig. Tid sammen, tid til å komme seg når man er sliten. Det kreves og kreves i arbeidslivet. Det er altfor stort press. Henger du ikke med faller du utenfor, i arbeidsledighet. Det er enten eller.

og for å komme tilbake til barna. Det er utrolig viktig at foreldre legger vekt på å bygge opp barnas _selvfølelse_

Vi husker gjerne å styrke deres selvtillit, men menneskets verdi skal ikke måles i prestasjoner.

Hva skjer den dagen du mister jobben? Den dagen du stryker på eksamen, eller finner ut at du har valgt feil utdanning/jobb? Jo, da raser verden sammen

Derfor er det viktig at vi begynner å fokusere mer på _sevfølelsen_

[Gjest sjøstjerna]

Må bare kommentere innlegget ditt sjøstjerna. Jeg er ikke helt enig det du sier der.Grunnen til at noen barn kan slippe unna med mindre lekser er jo at det skal være en individuell opplæring. Jeg tror nok barna føler at de bør prestere så godt de kan.

Jeg tror nok heller det dreier seg om stress, både for voksen og barn. Ingen har tid lenger. Og tid er viktig. Tid sammen, tid til å komme seg når man er sliten. Det kreves og kreves i arbeidslivet. Det er altfor stort press. Henger du ikke med faller du utenfor, i arbeidsledighet. Det er enten eller.

og for å komme tilbake til barna. Det er utrolig viktig at foreldre legger vekt på å bygge opp barnas _selvfølelse_

Vi husker gjerne å styrke deres selvtillit, men menneskets verdi skal ikke måles i prestasjoner.

Hva skjer den dagen du mister jobben? Den dagen du stryker på eksamen, eller finner ut at du har valgt feil utdanning/jobb? Jo, da raser verden sammen

Derfor er det viktig at vi begynner å fokusere mer på _sevfølelsen_

Du har sikkert rett i mye av det du skriver.

Jeg tror ikke det er bare et svar på den her problemstillingen. Jeg tror absolutt både du og trådstarter har noen viktige momenter- dette med tid feks.

Men jeg tror også at noen barn blir overbeskyttet, og får ikke utfordret sine grenser. FÅr ikke erfaring av å se et lite problem, for deretter mestre det.

Problemstillingen har sikkert mange ulike og kanskje sammensatte svar. Interessant i alle fall.