Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Er litt uenig i dette......

Jeg ser helt klart som lærer at barn av foreldre med utdanning er langt mer ressursstærke enn barn av foeldre uten utdanning. Jeg synes helt klart man bør tenke over at en aktivt skal hjelpe barn gjennom grunnskolen, og senere være en støttespiller når barna begynner å utdanne seg.

Man kan utmerket godt være ressurssterk selv om man ikke har utdanning. Forholdene ligger ikke til rette for alle til å bli akademikere, og noen trives faktisk godt med en enkel jobb fordi de har andre verdier enn en fin tittel og en flott fasade. Kjærlighet og omsorgsevne er viktigst, og de aller fleste klarer vel å støtte ungene sine i grunnskolen uten en høyere utdanning.

fei1365380229

Man bør få barn når man føler for det og man bør ha en partner som kan bli far/mor til dette barnet.

Om man har utdannelse, går på skole eller er i jobb har ingenting å si mener jeg, men det er kanskje greit om man ikke regner med at trygdekontoret skal betale for dette barnet :).

Selv fikk jeg et av barna før jeg begynte å studere, to mens jeg studerte og et mens jeg jobbet. Jeg er glad for at jeg fikk barn såpass tidlig som jeg gjorde, men det er også fordi jeg plutselig ble veldig syk og hvis jeg da hadde ventet så er det ikke sikkert jeg hadde fått noen barn.

Har venninner som har fått første barn etter 35 års alder og det går veldig bra det.

Det passer å få barn når man er i et trygt, stabilt og sunt forhold, og begge er enige om at det passer.

Det er også veldig OK å ta imot et barn som ikke var planlagt, uansett omstendighetene.

Det mener nå jeg da.

Jeg hadde absolutt ikke tenkt meg barn før jeg nærmet meg tredve. Men når han plutselig var en liten spire i magen min, så var det også helt greit. Ingenting var klart, vi er ikke ferdig med eventuelle utdannelser og ikke hadde jeg fast jobb. Man kan ikke alltid planlegge livet. Men nå kan jeg ikke tenke meg noe annet enn at det var helt riktig å bli gravid akkurat da, så jeg kunne få akkurat det barnet jeg fikk. Rart med det :)

Når begge parter er klare for det og man kan klare seg sånn nogenlunde økonomisk, kanskje? Alder er jo bare tall, det finnes da folk på 20 som er klare, og folk på 30 som ikke er det...

Selv ble jeg mamma for første gang i en alder av 31, og jeg hadde ikke vært klar i mer enn et år eller to før det...

Annonse

Jeg mener man bør være i et rimelig stabilt forhold, ha et sted å bo, og at minst en av foreldrene har inntekt.

Alder har ikke mye å si, jeg kjenner folk som var 19 år og noen som var 35 år, og de er like gode foreldre. De på 19 sleit litt mer med å få på plass det praktiske mht skolegang, bolig etc, men ungen er blitt ei kjempeflott jente!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...