Overgrep & tabu ...

[javelda1365380927]

Hvorfor skal JEG være redd for at min familie skal skamme seg-dersom jeg velger å snakke HØYT om overgrepene jeg har opplevd?

Hvorfor skal jeg ha skylden for å skape uhygge i familien?

Hvorfor skal jeg være skitten og ekkel?

Hvorfor skal både jeg og andre skjemmes over Meg?? Hva har jeg gjort?

Jeg er overhode ikke ute etter oppmerksomhet og medlidenhet.

Jeg ønsker bare å takle livet mitt, følelsene mine.

Jeg vil ikke være et offer eller en som er Brukt. Jeg vil ikke settes i bås!

Jeg vil bli beskrevet som den jeg er. På lik linje med alle andre.

Når skal det bli slutt på at overgrep ikke skal snakkes om?

Jeg Har nådd faenHellerPunktet!

Og jeg er så sint, så sint, så sint at jeg er i ferd med å SPREKKE! Jeg eksploderer snart! Det klør og KOKER inni meg! Snart greier jeg ikke å tie mer om det som har hendt meg.

-Han- tvang meg til å Aldri si det til noen.

Hvor lenge har jeg tenkt å adlyde ordre?

Hvor lenge??? og for hvem sin glede?

Jeg greier det ikke mer!

[thinkerbell]

*klem*

[javelda1365380927]

*klem*

Takk skal du ha. )

[thinkerbell]

Takk skal du ha. )

hvordan går det med deg....?

får du god oppfølging? får du snakket om dette med venner/andre nære?

gode ønsker fra

[javelda1365380927]

hvordan går det med deg....?

får du god oppfølging? får du snakket om dette med venner/andre nære?

gode ønsker fra

Hei!

Takk for omtanken. Ble litt forbauset og rørt. Takk skal du ha!

Jeg får hjelp hos en psykolog. Og nå i helga har jeg for første gang i mitt liv - turt å snakke litt med samboeren min og min beste venninne, -om at jeg har det vanskelig nå. Og så skriver jeg litt mail med ei som bruker

dette forumet.

Det føles både tøft og godt samtidig. Er veldig glad for at jeg nå greier å akseptere meg selv bedre, og mitt ståsted i denne verden. Og jeg er glad for at det føles bra å kunne snakke litt med andre mennesker.

Jeg gjorde det ikke før.

Og Nå klarer jeg å forstå og erkjenne at jeg er både sint, svak, deppa og sterk på en gang! Jeg føler meg klar for å Kjempe for et bedre liv faktisk!

Og jeg kjenner at sinne og aggresjon utrolig nok kan være en drivkraft for meg- for å få en endring på hvordan jeg tenker og har det. At det å være sint, ikke nødvendigvis er så destruktivt og negativt...

Enn du da? Hvordan har du det?

Hvis du vil, kan du skrive til meg på mail? Jeg har e-post:

[email protected]

Klem fra meg

[thinkerbell]

Hei!

Takk for omtanken. Ble litt forbauset og rørt. Takk skal du ha!

Jeg får hjelp hos en psykolog. Og nå i helga har jeg for første gang i mitt liv - turt å snakke litt med samboeren min og min beste venninne, -om at jeg har det vanskelig nå. Og så skriver jeg litt mail med ei som bruker

dette forumet.

Det føles både tøft og godt samtidig. Er veldig glad for at jeg nå greier å akseptere meg selv bedre, og mitt ståsted i denne verden. Og jeg er glad for at det føles bra å kunne snakke litt med andre mennesker.

Jeg gjorde det ikke før.

Og Nå klarer jeg å forstå og erkjenne at jeg er både sint, svak, deppa og sterk på en gang! Jeg føler meg klar for å Kjempe for et bedre liv faktisk!

Og jeg kjenner at sinne og aggresjon utrolig nok kan være en drivkraft for meg- for å få en endring på hvordan jeg tenker og har det. At det å være sint, ikke nødvendigvis er så destruktivt og negativt...

Enn du da? Hvordan har du det?

Hvis du vil, kan du skrive til meg på mail? Jeg har e-post:

[email protected]

Klem fra meg

så godt å høre. Ble litt bekymret for deg, takk for at du svarte meg.

Du kan nå meg på [email protected] om jeg kan bidra med noe.