Seriøse plager: Angst og kvalme

[Ainu]

Jeg er en 21 år gammel gutt som plages veldig med magen. Kvalmen skyldes angst og nervøsitet, og oppstår i forbindelse med press og stress.

Sommeren 2005 gjorde angstlidelsene livet surt da jeg hadde en sommerjobb. Jeg slet med i det hele tatt å spise mat. Da sommeren var over, hadde jeg presset meg selv til å arbeide i ca. to måneder. Jeg gikk ned nesten ti kilo i vekt. I tillegg til dette har jeg også sett meg nødt til å slutte som musiker i to band da jeg simpelthen ikke greier å opptre live. Jeg står fast med tanker som det er ikke noe vits i mange situasjoner. Disse håpløshetstankene får meg til å se mørkt på ting og aktiviteter jeg tidligere synes har vært lystige og morsomme. Problemet har utviklet seg og blitt værre over det siste året. Det synes å være en ond sirkel da jeg blir mer og mer isolert, og terskelen for kvalmen og angsten blir mindre som resultat av isolasjonen. Selv den miste ting, som å ta buss et kvarter, fremstår som et stort hinder. En situasjon hvor jeg skal prestere kan beskrives som et direkte angrep på kroppen. Intens kvalme oppstår og konsentrasjonsevnen svekkes betraktelig. I en situasjon som f.eks. eksamensdagen, er dette et mareritt. I den siste eksamensperioden valgte jeg ikke å møte opp på to av tre eksamener. Det er ingen tvil om at dette ikke kan fortsette. Jeg konsulerte min fastlege, som sa at jeg måtte prøve å blåse liv i det sosiale igjen og gå på med oppbretta ermer og stå på, noe han kalte kognitiv terapi. Etter flere mislykkede forsøk innser jeg at dette ikke synes å være den umiddelbare løsningen. Hvordan kan min tilstand best klassifiseres? Finnes det noen medikamenter som kan hjelpe meg? Setter pris på all hjelp.

[Ikkelat]

Heisann!

skjønner at du er sliten nå!

Å ha angst er en hemmende og forferdelig sykdom, så lenge du ikke klarer å takle den...

Jeg snakker av erfaring.Har hatt bekymringsangst i flere år og utviklet panikkangst for over 1 år siden. Legen tok meg ikke på alvor i starten og fikk hverken medikamenter eller henvisning til psyolog.

Men etterhvert som det ble bare verre og verre og hadde opptil 40 panikkanfall i døgnet, ble det henvist videre, men fikk ikke medisin...

Nå har jeg gått til psykolog i ca 6 mnd og er såkalt ferdig behandlet. Sliter med en forferdelig uro i kroppen, men angstanfallene er sjeldne..men de er der.

Det som legen din sa om å møte det er jo rett, det hjelper på hvis man kommer gjennom det.. men legen din burde ta deg mye mer alvorlig en h*n har gjort... Tror mange leger bagateliserer angst!!

Jeg utviklet angst for kjøpesenter, store forsamlinger etc etter mitt første panikkanfall (som var i et kjøpesenter), men med push fra psykologen har dette gått bedre. Han presset endel på å oppsøke "fare" for så å bli der til et event anfall hadde gitt seg. Det gjør at man blir tøffere og skjønner at det ikke er plassen man frykter..men angsten for angsten!!

Mitt tips til deg er iallefall : ta kontakt med lege og krev å bli tatt på alvor!! Få henvisning til psykolog og muligens du trenger noe beroligende...

Selv fikk jeg etter laaang stund sobril av legen, denne virker godt når jeg kjenner noe er på gang, men funker ikke noe særlig midt i et panikkanfall, da det tar ei stund før den virker ( til meg ca 1 time )

Skal innom helsekost å prøve noe der som heter nervisan, som flere her har skrevet om og som virker på den uroen jeg har i kroppen hele dagen.

Kan hende du får hjelp med feks johannesurt, rescue remedy (Dr.Bachs). Alt dette er helsekost og ikke vanedannende (sies det)

Håper du får hjelp, for sånn som dette skal du IKKE ha det!