HJEEEEELP

[naken]

Orker snart ikke mer. har klart å leve med overgrepet å alle andre problemer med psyken lenge nå, siden 96, mitt første selvmordsforsøk, men nå sitter jeg her med et apotek av sterke piller, morfin etc, e så sliten , orker ikkje mer, har kjemper så lenge nå, men faen, det gir seg ikkje, eg fungere ikkje å leve, hver minste problem og eg vurdere å ta livet mitt, eneste grunn eg ikkje klarer det nå er at min far er skikkelig syk, dødsyk, er redd han vil gå bort innen tid, å det ønsker jeg ikke påføre min familie i tillegg med meg. vil ingen vondt med at jeg ikke orker leve mer, men er bare så sliten av å kave.

Hva gjør jeg, har vært til tusenvis av behandlingstimer og gått på piller, men det gir seg ikke!

[Kathla]

Vil bare gi deg en god klem(hvis du vil ha en) og si at du ikke må gi opp nå!Du som har kjempet så lenge og er sliten får ikke gi opp nå som du har kommet så langt!

Husk at du er vært så mye mye mer og at du fortjener å ha det bra.

Tenker på deg.

[rose23]

Minnene vil bli svakere etter hvert. Har du snakket om disse overgrepene? Prøver du å fortrenge dem? Du må finne ut hva som er best for deg.

For noen er det beste å legge vekk tankene. Gjøre andre ting, snakke om andre tema når tankene begynner å trenge på.

Hos andre er det beste måten å fordøye slike minner på å snakke og snakke om det.

[thinkerbell]

Du må holde ut. Du må ta et skritt av gangen, tar du mer tror jeg du lett kan miste fotfestet.

Du skriver at du har forsøkt medisiner og behandling. Men hva med deg; tar du imot behandlingen, åpner du deg for din behandler, og ikke minst ..nettverket ditt...hvordan står det til med det?