Gå til innhold

Mannen min er så sliten...


Anbefalte innlegg

to-englers-mamma

Hei!

Det hele startet med at vi fikk en nydelig liten gutt i oktober. Den dagen sluttet min mann å røyke. Noe han har gjort i 20 år. Han er nå 32 år gammel. Jeg har en datter på 5 år fra tidligere...

Han er hele tiden så trett!!! Er så lei av dette nå. Han jobbet mye før sønnen vår kom. Han hadde 15-16 timers dager, og var hjemme for å sove. Nå har han fått nye arbeidstider der han er hjemme til middag hver dag. Han klager mye over vondt i hjertet, men leger og sykehus kan ikke finne noe galt.. Mens jeg lager middag, og tar meg av barna, sover han en 30-45 min. Etter vi har spist sitter han i sofaen og prater lite. Når klokken nærmer seg 21.30 snakker han om å legge seg, og sovner med en gang han treffer puta. Og snorker så det rister i veggene!

Føler at vi ikke har noe liv sammen lenger. Han orker ingenting. Vil helst ikke ha besøk. Drar helst ikke ut av hus etter jobb. Vil ikke dra på helgeturer, for da må han sove ut. Og sex- livet er blitt kun en drøm...

Hva skjer??

Han er den nydeligste og mest omsorgsfulle mann og pappa man kan ha. Men han er utslitt og fungerer ikke som før.

Vitamintilskudd hjelper lite.

Han sier at han er lei seg og kan ikke noe for det. Og at han elsker meg like mye som før.

Hva kan jeg gjøre for at han skal få et bedre liv? Noen som har hatt det likewise?

Blir jo trøtt jeg også.....

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/220508-mannen-min-er-s%C3%A5-sliten/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest lille rosinen

Dette hørtes ikke greit ut for verken deg eller mannen din. Han kan ikke ha det så greit han heller hvis det eneste han rekker før han går i bakken er å gå på jobb. Han får jo ikke ta del i så mye familieliv, sosiale aktiviteter, sex osv han heller! Og han er den som er fysisk sliten og som samtidig antagelig sitter med dårlig samvittighet for alt han ikke orker.

Hvordan har han vært før? I forhold til energi og søvn? Jeg syns han bør kreve å bli henvist videre av legen og bli skikkelig utredet. Min mor hadde gått i mange år og vært sliten og "utbrent" før hun endelig tok tak i det og fikk en skikkelig utredning. Viste seg at hun hadde et spesielt virus/bakterie og ble etter behandling frisk igjen. Husker ikke hva det het det hun hadde..

Man må mase litt på legene av og til for å bli tatt på alvor!

Gjest sleepless06

Jeg vet hvordan det er, men hos oss er det omvendt.

Jeg har et barn fra tidligere ekteskap og min samboer har ingen barn. Vi har ingen felles barn heller.

Jeg skulle ønske at samboeren min hjalp litt mer til med barnet mitt på 6 år. Bare det å hente på skolen annenhver dag hadde hjulpet mye.

Jeg er ansatt i 100% stilling, men går i minus fordi jeg må levere på sfo og hente selv. Jeg kommer meg aldri over på pluss siden. Jeg sover dårlig om natta, og går gjerne og legger med samtidig med barnet mitt i 20-tiden (i min egen seng altså), så da blir det ikke tid til så mye kos og prat med samboeren.

Men det føler jeg at jeg ikke har energi til uansett. Søvn er det jeg tenker mest på for tiden.

Og sexlivet har dermed også blitt deretter. Pga dårlig søvn, så føler jeg at jeg må få den søvnen jeg kan få. Dvs at å vekke meg flere timer etter at jeg har lagt meg for å ha sex ikke er noe positivt sett fra min side. Jeg må få den lille søvnen jeg kan, for det er så vidt jeg klarer å fungere på dagen.

Og det er klart at det tærer på forholdet.

Kommunikasjon er viktig. Har du snakket med mannen din om dette ? Ofte så går vi rundt og tror at den andre vet hvorfor vi er nedfor, hvorfor vi gjør si og så, men fakta er at ingen er tankelesere. Man er nødt til å sette ord på det man føler.

Ta dette opp med mannen din, og hvis han virker utslitt, be han ta kontakt med fastlegen.

Jeg føler at jeg nå overlever kun på en reserve som begynner å bli ganske liten. Til slutt sier det stopp av seg selv.

Lykke til.

Gjest Tam-tam-tei
  sleepless06 skrev (På 28.2.2006 den 12.50):

Jeg vet hvordan det er, men hos oss er det omvendt.

Jeg har et barn fra tidligere ekteskap og min samboer har ingen barn. Vi har ingen felles barn heller.

Jeg skulle ønske at samboeren min hjalp litt mer til med barnet mitt på 6 år. Bare det å hente på skolen annenhver dag hadde hjulpet mye.

Jeg er ansatt i 100% stilling, men går i minus fordi jeg må levere på sfo og hente selv. Jeg kommer meg aldri over på pluss siden. Jeg sover dårlig om natta, og går gjerne og legger med samtidig med barnet mitt i 20-tiden (i min egen seng altså), så da blir det ikke tid til så mye kos og prat med samboeren.

Men det føler jeg at jeg ikke har energi til uansett. Søvn er det jeg tenker mest på for tiden.

Og sexlivet har dermed også blitt deretter. Pga dårlig søvn, så føler jeg at jeg må få den søvnen jeg kan få. Dvs at å vekke meg flere timer etter at jeg har lagt meg for å ha sex ikke er noe positivt sett fra min side. Jeg må få den lille søvnen jeg kan, for det er så vidt jeg klarer å fungere på dagen.

Og det er klart at det tærer på forholdet.

Kommunikasjon er viktig. Har du snakket med mannen din om dette ? Ofte så går vi rundt og tror at den andre vet hvorfor vi er nedfor, hvorfor vi gjør si og så, men fakta er at ingen er tankelesere. Man er nødt til å sette ord på det man føler.

Ta dette opp med mannen din, og hvis han virker utslitt, be han ta kontakt med fastlegen.

Jeg føler at jeg nå overlever kun på en reserve som begynner å bli ganske liten. Til slutt sier det stopp av seg selv.

Lykke til.

Ble bare litt nysgjerrig her: Du legger deg samtidig med barnet ditt kl. 20.00 for å få nok søvn. Når står du opp om morgenen, da?

Et normalt voksent menneske trenger i alle fall ikke mer enn 8 timers søvn, og det skulle betyr at du står opp i 4-tida. Eller?

Det er ikke det at du sover for mye, da? Altså, søvn avler jo søvn (inntil et visst punkt, selvfølgelig).

Ut over det har jeg ikke noe fornuftig svar til akkurat deg, forutenom at jeg synes samboeren din er ekstremt tjukk i hue...

to-englers-mamma
  lille rosinen skrev (På 28.2.2006 den 12.47):

Dette hørtes ikke greit ut for verken deg eller mannen din. Han kan ikke ha det så greit han heller hvis det eneste han rekker før han går i bakken er å gå på jobb. Han får jo ikke ta del i så mye familieliv, sosiale aktiviteter, sex osv han heller! Og han er den som er fysisk sliten og som samtidig antagelig sitter med dårlig samvittighet for alt han ikke orker.

Hvordan har han vært før? I forhold til energi og søvn? Jeg syns han bør kreve å bli henvist videre av legen og bli skikkelig utredet. Min mor hadde gått i mange år og vært sliten og "utbrent" før hun endelig tok tak i det og fikk en skikkelig utredning. Viste seg at hun hadde et spesielt virus/bakterie og ble etter behandling frisk igjen. Husker ikke hva det het det hun hadde..

Man må mase litt på legene av og til for å bli tatt på alvor!

takker mye for svar.

Vi snakker mye om det at han er sliten, men han skjønner ikke selv hvorfor det har blitt slik. Tror han innbiller seg selv at det er røykeslutten som har tatt knekken på ham, men det er vel ikke mulig??

På sett og vis er jo livssituasjonen blitt mye bedre, men desto mer søvn trenger han. Kan det vere en slags etterreaksjon etter mye hardt arbeid?

Han har vert på sykehuset for undersøkelse, men de tar bare alvorlig det at han har vondt i hjertet. Blir litt irritert over at man må fortelle legen hva som feiler. Trodde legene var til for å oppdage feil og mangler jeg.

Hadde tidligere en samboer som slet med depresjoner og angst i stor grad. Jeg føler at jeg får litt panikk for at det samme skal skje igjen.

  to-englers-mamma skrev (På 28.2.2006 den 13.14):

takker mye for svar.

Vi snakker mye om det at han er sliten, men han skjønner ikke selv hvorfor det har blitt slik. Tror han innbiller seg selv at det er røykeslutten som har tatt knekken på ham, men det er vel ikke mulig??

På sett og vis er jo livssituasjonen blitt mye bedre, men desto mer søvn trenger han. Kan det vere en slags etterreaksjon etter mye hardt arbeid?

Han har vert på sykehuset for undersøkelse, men de tar bare alvorlig det at han har vondt i hjertet. Blir litt irritert over at man må fortelle legen hva som feiler. Trodde legene var til for å oppdage feil og mangler jeg.

Hadde tidligere en samboer som slet med depresjoner og angst i stor grad. Jeg føler at jeg får litt panikk for at det samme skal skje igjen.

Ehh, selvsagt må man fortelle legene hvilke plager man har. De er da ikke synske heller!

Annonse

to-englers-mamma
  Zienn skrev (På 28.2.2006 den 13.18):

Ehh, selvsagt må man fortelle legene hvilke plager man har. De er da ikke synske heller!

Ikke slik jeg mente det dah...

Klart at vi må fortelle hva som plager, men legene må finne ut hva plagene kommer av. Det er ikke vi som er leger og vet hva slags sykdommer som fins. Kommer jeg med et barn med røde prikker så vet ikke jeg om det er vannkopper eller brennkopper liksom. Skjønner??

Gjest sleepless06
  Tam-tam-tei skrev (På 28.2.2006 den 13.06):

Ble bare litt nysgjerrig her: Du legger deg samtidig med barnet ditt kl. 20.00 for å få nok søvn. Når står du opp om morgenen, da?

Et normalt voksent menneske trenger i alle fall ikke mer enn 8 timers søvn, og det skulle betyr at du står opp i 4-tida. Eller?

Det er ikke det at du sover for mye, da? Altså, søvn avler jo søvn (inntil et visst punkt, selvfølgelig).

Ut over det har jeg ikke noe fornuftig svar til akkurat deg, forutenom at jeg synes samboeren din er ekstremt tjukk i hue...

Det er jo selvsagt ikke hver kveld jeg legger meg kl. 20, men noen kvelder er jeg nødt til det fordi jeg er utslitt og trøtt.

Og problemet er jo at jeg våkner mange ganger i løpet av natta, så jeg får ikke noen kvalitetssøvn.

Og de gangene jeg legger meg kl. 20, så er det så vidt jeg klarer å stå opp kl.07.

Og jeg er ikke av den typen som liker å ligge å dra meg til langt ut på dagen. Derfor er dette også plagsomt. Før la jeg meg mellom 22-23 og sto opp kl 06 uten problemer.

Nå har jeg ikke energi til noe som helst.

Og det er ikke vitaminmangel heller.

Når du våkner opp hver enste dag med underskudd, samme hva du prøver å gjøre for å hjelpe på problemet, så blir det ikke bedre.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...