redd og sint

[Gjest rett og galt?]

Er så sint for tiden at jeg bare må skrive noe for å få det ut. Vet egentlig ikke hva man gjør med sinne sånn som jeg har det nå. Føler meg farlig, har lyst til å drepe alle de som har gjort meg vondt, anmelde dem. Men samtidig er jeg en "reddhare" som fortsatt skjelver bare noen nevner navn på disse "djevlene."

Lurer på hvordan noen er så tøffe at de tør anmelde? Har dere noen strategier for hvordan jeg skal bli mindre redd? Ja, jeg er sinna, men samtidig redd, et stort kaos av følelser som det ikke går an å få ut.

Så skader jeg meg selv, noe jeg har sluttet med, trodde jeg . Hva gjør dere for å få ut følelser? Og hvordan takler dere å møte på mennesker dere er livredde for og samtidig er så sint på at dere kunne "kverke" dem?

[thinkerbell]

At du er livredd er fullstendig forstålig og at du er rasende er faktisk kjempe flott (samt forstålig & sunt). Du ble dypt krenket, fikk fratatt din frihet og deler av deg ble hardt skadet, mildt sagt, naturligvis blir man rasende. -Men, jeg tror ikke alle hadde våget å kjenne på det sinne du (forsiktig) uttrykker.

Jeg håper ikke du går alene og bærer på det som har hendt deg. Mange av de menneskene som skriver her har, foruten fra sine nære, funnet god hjelp i diverse støttegrupper(SMI, DIXI http://www.dixi.no/ ). I disse gruppene kan du få mer konkrete råd i forbindelse med anmeldelser og "veien videre". Andre opplever igjen at de gjerne vil innvolvere så få mennesker som mulig, og det er selvsagt også forstålig -i så fall bør du ha en god behandler.