Trodde det var blitt bedre...

[kodiak1365380846]

Lenge siden jeg var inne her...

Vi har fått hjelp, både ungene og jeg. Ungene klarer seg bra, og jeg er obs på endringer i livene deres. De er begge i puberteten, og mye skjer med dem, fysisk og mentalt. Følger med dem, om noe kommer tilbake av det de har vært igjennom.

Fikk nettopp vite at han som forgrep seg på dem, er blitt tatt på fersken med noen yngre gutter. Dette sendte meg rett tilbake i kjelleren; Er kvalm og uvel... og redd.

Han er på mine døtres alder, og vi ser han ofte... Han får hjelp, han også, men klarer ikke føle sympati for han. Han er i nær familie, og jeg føler bare avsky for han. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til han- Han er jo bare et barn! ... men likevel et monster i mine øyne.

Han har ødelagt livene våre, tatt fra oss tryggheten... Kan jeg noen gang komme over dette? Tilgi?

[Gjest bry]

Det er ikke lett å forholde seg til overgripere,spesiellt når de er nære.

Vanskeligere er det å tilgi når de er rundt en ofte,tror det kan være lettere å tilgi om man får dem,og hendelsene på avstand...=)

Men alikevel er det nok noe man må leve med,resten av livet.

[guriana]

Det er slik hele tiden, en tror at nå er det bedre, men - så hender det noe som får en til å gå i "revers". Tilgi? kan en tilgi noen som ikke har spurt om tilgivelse? Nei! det er overgriperen som må be om tigivelse- for å få det.Om de hiver ut en "frase" om tilgivelse, så er det bare for å redde sitt eget skinn,men det gjør de aldri. Stå på for dine. Klem om du vil ha

[Gjest Yellow Submarine]

Tror ikke det er noe som du "kommer over". Men at du med tiden finner en måte å forsone deg med deg som har skjedd, og kan gå videre i livet. Å forsone deg med det, er ikke det samme som å tilgi. Ingen kan forvente at du skal kunne tilgi dette, selv om overgriperen er aldri så mye barn.

Jeg vet du kommer igjennom dette. men at livet ditt er beintøft nå.

Sender en cyberklem om du vil ha...