Tilbakefall

[Gjest Erikz]

Hei

For ett år siden fikk jeg mitt første panikkanfall. Etter dette ble livet mitt et helvete, med depresjon og en frittflytende angst. Sensommeren begynte jeg på cipramil og etterhvert følte jeg meg bedre og har hatt det bra helt til forrige fredag. Da fikk jeg imidlertid er kraftig tilbakefall(panikkanfall) etter dette kom jeg meg ikke igjen, og føler nå meg nedstemt, likegyldig +++ var på 20 mg cipramil, men har nå trappet opp til 40 mg. Er livredd for at jeg har blitt "immun" mot medisinene. Hva trur dere? Legen mener jeg har en veldig god sjans til å komme meg. Jeg har fantastiske venner, familie, og alt rundt meg er bare bra.. Har gått på 40 mg siden onsdag...

[Gjest PandaMiranda]

Hei,

aner ikke om man kan bli "immun" mot medisinene.

Men får du bare medisiner? Du bør absolutt få psykologisk behandling også. Enten hos en terapeut, eller i gruppeterapi.

Har du hatt kontakt med angstringen? Ta og les litt på nettsidene deres. (tror det er www.angstringen.no . Hvis ikke, kan du google den opp.) Kanskje dette er noe for deg?

[Gjest bry]

Hei!

Håper du får behandling i tilegg til medikamenter..=)

Familie og venner er godt å ha,men det er godt å ha noen å prate med utenfor det også.

Det går sikkert bra med deg etterhvert,men du trenger sikkert å jobbe med deg selv en stund,piller kan ikke erstatte det å "rydde opp" i seg selv...=)

*Lykke til*

[Gjest Erikz]

Hei!

Håper du får behandling i tilegg til medikamenter..=)

Familie og venner er godt å ha,men det er godt å ha noen å prate med utenfor det også.

Det går sikkert bra med deg etterhvert,men du trenger sikkert å jobbe med deg selv en stund,piller kan ikke erstatte det å "rydde opp" i seg selv...=)

*Lykke til*

Takk for tilbakemeldinger...

Jeg trur nok også jeg har underverdi terapi, da type kognitiv terapi som jeg mener jeg selv trenger.

Jeg må understreke at jeg har fantastiske omgivelser, og har hatt et utrolig godt liv, og virkelig elsker livet mitt i utgangspunktet. Ut i fra dette mener jeg at jeg trenger en type trening i mestre disse angst opplevelsene min som ødelgger for meg. Det er slik at etter angstanfallet gruer jeg meg til alt, alt blir bare vondt og jeg mister alt av interesser og gleder. I tillegg føler jeg at jeg ikke eksisterer. Men alt styres av mine egne tanker, og kan også tas tilbake ved hjelp av tankers kraft.

[Gjest bry]

Takk for tilbakemeldinger...

Jeg trur nok også jeg har underverdi terapi, da type kognitiv terapi som jeg mener jeg selv trenger.

Jeg må understreke at jeg har fantastiske omgivelser, og har hatt et utrolig godt liv, og virkelig elsker livet mitt i utgangspunktet. Ut i fra dette mener jeg at jeg trenger en type trening i mestre disse angst opplevelsene min som ødelgger for meg. Det er slik at etter angstanfallet gruer jeg meg til alt, alt blir bare vondt og jeg mister alt av interesser og gleder. I tillegg føler jeg at jeg ikke eksisterer. Men alt styres av mine egne tanker, og kan også tas tilbake ved hjelp av tankers kraft.

Virker som du har god innsikt i dine problemer og du vil ha hjelp,vil gjøre noe med det.

Det er kjempe-bra...=)

Og en god forutsetning for at du kommer til å mestre ting etterhvert,og få det bedre.

Føler at du ikke eksisterer,og alt styres ved tankens kraft?

Kanskje alle har sånne tanker av og til,er man eller er man ikke......

Og alt styres jo av tankens kraft,tror jeg,for før man handler tenker man.

Man handler jo utifra hva man tenker,og lever sitt liv deretter,man styres av sitt tankemønster.

Så hvis du vil forandre måten du tenker på,er jo kongnitiv terapi nettopp tingen for deg.

[Gjest Erikz]

Virker som du har god innsikt i dine problemer og du vil ha hjelp,vil gjøre noe med det.

Det er kjempe-bra...=)

Og en god forutsetning for at du kommer til å mestre ting etterhvert,og få det bedre.

Føler at du ikke eksisterer,og alt styres ved tankens kraft?

Kanskje alle har sånne tanker av og til,er man eller er man ikke......

Og alt styres jo av tankens kraft,tror jeg,for før man handler tenker man.

Man handler jo utifra hva man tenker,og lever sitt liv deretter,man styres av sitt tankemønster.

Så hvis du vil forandre måten du tenker på,er jo kongnitiv terapi nettopp tingen for deg.

Kognitiv terapi fokuserer veldig mye på tankenes kraft og hvordan du selv kan lære deg å håndtere negative tanker som dukker opp. Under det første panikkanfallet jeg fikk for ett år siden ble jeg så skremt at tankene og underbevisstheten satte i gang et voldsomt kjør, noe som gjorde at jeg ble fryktelig nervøs og fikk det veldig, veldig vondt. Hvis jeg klarer å lede tankene riktig vei igjen, og fokusere på ting "utenfor" meg selv, trur jeg at ting blir bedre etterhvert. Da medisinene fikk sin virkning i fjor høst var det nettopp det som skjedde. Jeg ble mindre redd for symptomene, og mer interessert i selve livet rundt meg selv.

[Gjest bry]

Kognitiv terapi fokuserer veldig mye på tankenes kraft og hvordan du selv kan lære deg å håndtere negative tanker som dukker opp. Under det første panikkanfallet jeg fikk for ett år siden ble jeg så skremt at tankene og underbevisstheten satte i gang et voldsomt kjør, noe som gjorde at jeg ble fryktelig nervøs og fikk det veldig, veldig vondt. Hvis jeg klarer å lede tankene riktig vei igjen, og fokusere på ting "utenfor" meg selv, trur jeg at ting blir bedre etterhvert. Da medisinene fikk sin virkning i fjor høst var det nettopp det som skjedde. Jeg ble mindre redd for symptomene, og mer interessert i selve livet rundt meg selv.

Det høres veldig posetivt ut..=)

[bugge -jenta]

Hei igjen!

Beklager at jeg ikke har fått svart deg. Min mormor døde forleden og på fredag var jeg i begravelse, har vært bortreist. Hun var svært gammel, og det var godt hun fikk slippe nå, men det er selvsagt en naturlig sorg og et savn likevel.

Jeg er enig med legen din jeg. Tror det er gode sjanser for at du får det bedre, både ved hjelp av medisiner, men også ut av det jeg leser om hvordan du forholder deg til din situasjon.

Jeg tror ikke du blir immun. Jeg tror kanskje at i en opptrappingsperiode vil du merke at angsten og depresjonen kan bli midlertidig verre. Det er ikke uvanlig, og noen opplever det slik. Det vil derfor ta litt tid før du kan vurdere om denne doseøkningen er til god hjelp eller ikke. Men husk at dette er ikke det eneste toget. For det første er det et positivt tegn at du har respondert på et SSRI. Det gjør at du har gode sjanser for å respondere godt på andre SSRI. Cipramil er heller ikke kjent for statistisk, om man kan si det slik, å være det beste SSRIet.(kanskje tvert i mot, selv om dette er individuelt) Det betyr at du har muligheten til å gå over til den "forbedrete" utgaven cipralex skulle du ikke bli bedre snart. Du må også vite at 20 mg cipramil i utgangspunktet ikke er en stor dose. (dette har selvfølgelig sammenheng med hvordan kroppen din omsetter medisin og slike ting, men det er ikke en spesielt høy dose du har klart deg bra på.) Så har du andre SSRI, og andre typer AD.

Du har mange uprøvde ting. Dessuten har du ikke hatt panikkanfall og angst særlig lenge, og allerede virker det som om du forholder deg til det på en bra måte. Sørg for å få hjelp. Det er nemlig mange måter å takle angst på, og alle måtene er ikke like konstruktive. Det er derfor viktig å sørge for at en lærer seg måter å forholde seg til angsten på som er sunne i dag, og for morgendagen. Det handler ikke bare om hvordan det tilsynelatende ser ut til at du takler det her og nå, men om å legge et godt grunnlag for fremtiden. Hos mange blir angst til store kroppsmerter for eksempel. jeg var tretten år nåe jeg fikk mitt første alvorlige panikkanfall, og jeg er et godt eksempel på hvordan det går når en ikke får hjelp til gode mestringsstrategier. Hva som er en god mestringsstrategi når det gjelder angst og angstanfall har jeg etterhvert fått en stor ydmykhet for å ikke si så mye om. Vi er nemlig så forskjellige som mennesketyper at det som kan være bra og rett for den ene, kan være uheldig for den andre. Sammen med en god terapeut, kan vedkommende finne ut hva som er bra for deg.

En ting kan en si. Det er nødvendig å bli kjent med angsten og dens vesen, for at den ikke skal skremme deg og ødelegge livet ditt. Hvor raskt en skal gå frem, hvor mye en skal presse seg, mestringsstrategier og slike ting er individuelt. Det virker som om du er typen til å ta tyren ved hornene, har et godt nettverk, så stol på at du er i stand til å takle dette bedre og bedre slik som folk før deg har gjort:o)

Det er enkelt å gå over til cipralex hvis du vil det om en stund. Akkurat dette har NHD sagt; Da går du over (på dagen)til 10 mg cipralex(hvis du står på 40 mg cipramil), står på 10 mg en stund, (1-2 uker kanskje), så kan en eventuelt trappe opp til 15 mg osv.

Han har også rådet til å unngå skifter av medisiner rett før store begiveheter.

Du vil nok gi det noen uker når du først har trappet opp, så du får opplevd virkningen.

Håper det går bra, men som sagt; flere tog!

Vh

[Gjest Erikz]

Hei igjen!

Beklager at jeg ikke har fått svart deg. Min mormor døde forleden og på fredag var jeg i begravelse, har vært bortreist. Hun var svært gammel, og det var godt hun fikk slippe nå, men det er selvsagt en naturlig sorg og et savn likevel.

Jeg er enig med legen din jeg. Tror det er gode sjanser for at du får det bedre, både ved hjelp av medisiner, men også ut av det jeg leser om hvordan du forholder deg til din situasjon.

Jeg tror ikke du blir immun. Jeg tror kanskje at i en opptrappingsperiode vil du merke at angsten og depresjonen kan bli midlertidig verre. Det er ikke uvanlig, og noen opplever det slik. Det vil derfor ta litt tid før du kan vurdere om denne doseøkningen er til god hjelp eller ikke. Men husk at dette er ikke det eneste toget. For det første er det et positivt tegn at du har respondert på et SSRI. Det gjør at du har gode sjanser for å respondere godt på andre SSRI. Cipramil er heller ikke kjent for statistisk, om man kan si det slik, å være det beste SSRIet.(kanskje tvert i mot, selv om dette er individuelt) Det betyr at du har muligheten til å gå over til den "forbedrete" utgaven cipralex skulle du ikke bli bedre snart. Du må også vite at 20 mg cipramil i utgangspunktet ikke er en stor dose. (dette har selvfølgelig sammenheng med hvordan kroppen din omsetter medisin og slike ting, men det er ikke en spesielt høy dose du har klart deg bra på.) Så har du andre SSRI, og andre typer AD.

Du har mange uprøvde ting. Dessuten har du ikke hatt panikkanfall og angst særlig lenge, og allerede virker det som om du forholder deg til det på en bra måte. Sørg for å få hjelp. Det er nemlig mange måter å takle angst på, og alle måtene er ikke like konstruktive. Det er derfor viktig å sørge for at en lærer seg måter å forholde seg til angsten på som er sunne i dag, og for morgendagen. Det handler ikke bare om hvordan det tilsynelatende ser ut til at du takler det her og nå, men om å legge et godt grunnlag for fremtiden. Hos mange blir angst til store kroppsmerter for eksempel. jeg var tretten år nåe jeg fikk mitt første alvorlige panikkanfall, og jeg er et godt eksempel på hvordan det går når en ikke får hjelp til gode mestringsstrategier. Hva som er en god mestringsstrategi når det gjelder angst og angstanfall har jeg etterhvert fått en stor ydmykhet for å ikke si så mye om. Vi er nemlig så forskjellige som mennesketyper at det som kan være bra og rett for den ene, kan være uheldig for den andre. Sammen med en god terapeut, kan vedkommende finne ut hva som er bra for deg.

En ting kan en si. Det er nødvendig å bli kjent med angsten og dens vesen, for at den ikke skal skremme deg og ødelegge livet ditt. Hvor raskt en skal gå frem, hvor mye en skal presse seg, mestringsstrategier og slike ting er individuelt. Det virker som om du er typen til å ta tyren ved hornene, har et godt nettverk, så stol på at du er i stand til å takle dette bedre og bedre slik som folk før deg har gjort:o)

Det er enkelt å gå over til cipralex hvis du vil det om en stund. Akkurat dette har NHD sagt; Da går du over (på dagen)til 10 mg cipralex(hvis du står på 40 mg cipramil), står på 10 mg en stund, (1-2 uker kanskje), så kan en eventuelt trappe opp til 15 mg osv.

Han har også rådet til å unngå skifter av medisiner rett før store begiveheter.

Du vil nok gi det noen uker når du først har trappet opp, så du får opplevd virkningen.

Håper det går bra, men som sagt; flere tog!

Vh

Hei igjen.

Først av alt, bugge-jenta: Kondolerer ved tapet av din mormor. Det var veldig trist å høre. Heldigvis fikk hun det lange livet hun fortjente. Har en bestemor selv som betyr alt for meg.

Tusen takk for gode og konstruktive tilbakemeldinger. Økte dosen på onsdag, og kan sånn sett ikke forvente meg noe enda. I de siste dagene har jeg følt meg så og si følelsesløs, noen bivirkninger i form av litt "stikking i hodet" (slik som jeg fikk første gangen) Ellers holder jeg meg aktiv, men er ganske mye trøtt og sover mer enn vanlig. Kommer til å gi dette mer tid. Har lege time fredag 7.april. da kommer vi nok til å lage plan B, C OG D.

ellers tror jeg hovedsaken ligger i tankene mine. jeg føler på en måte at jeg ikke eksiterer. Ganske så ekkelt, men da jeg ble bedre sist fikk jeg tankene over på andre ting, og da dempet også symptomene seg.Jeg har nok ikke helt fått grepet på hva angsten virkelig vil meg, eller hvilke tanker jeg må jobbe med. Men helt klart at jeg selv graver min egen grøft med destruktive tanker og følelser. Spørsmålet er hvordan jeg skal gripe tak i tankene mine og ufarliggjøre både symptomer og vri negative tanker til positive tanker.

[bugge -jenta]

Hei igjen.

Først av alt, bugge-jenta: Kondolerer ved tapet av din mormor. Det var veldig trist å høre. Heldigvis fikk hun det lange livet hun fortjente. Har en bestemor selv som betyr alt for meg.

Tusen takk for gode og konstruktive tilbakemeldinger. Økte dosen på onsdag, og kan sånn sett ikke forvente meg noe enda. I de siste dagene har jeg følt meg så og si følelsesløs, noen bivirkninger i form av litt "stikking i hodet" (slik som jeg fikk første gangen) Ellers holder jeg meg aktiv, men er ganske mye trøtt og sover mer enn vanlig. Kommer til å gi dette mer tid. Har lege time fredag 7.april. da kommer vi nok til å lage plan B, C OG D.

ellers tror jeg hovedsaken ligger i tankene mine. jeg føler på en måte at jeg ikke eksiterer. Ganske så ekkelt, men da jeg ble bedre sist fikk jeg tankene over på andre ting, og da dempet også symptomene seg.Jeg har nok ikke helt fått grepet på hva angsten virkelig vil meg, eller hvilke tanker jeg må jobbe med. Men helt klart at jeg selv graver min egen grøft med destruktive tanker og følelser. Spørsmålet er hvordan jeg skal gripe tak i tankene mine og ufarliggjøre både symptomer og vri negative tanker til positive tanker.

Til det siste du skriver; Derfor ville jeg søkt hjelp. Man kan være sterk og alt slikt, men det er som du sier, hvordan gripe det best an. Kanskje er det ikke så langvarig terapi du trenger, men jeg har prøvd å bale med ting alene, og anbefaler det ikke.

Vh

[Gjest Erikz]

Til det siste du skriver; Derfor ville jeg søkt hjelp. Man kan være sterk og alt slikt, men det er som du sier, hvordan gripe det best an. Kanskje er det ikke så langvarig terapi du trenger, men jeg har prøvd å bale med ting alene, og anbefaler det ikke.

Vh

Hei Bugge jenta.

Er nå 17 dager siden jeg begynte opptrappingen på medisinene. Hverdagen går greit(bortsett fra at jeg har omgangssyken nå) , men føler at jeg burde ha det bedre..

Vil gjerne ha mer kontakt med deg, da du virker å ha enormt god innsikt og empati. Trur jeg kan lære veldig mye fra deg..

Mvh

Erik

[bugge -jenta]

Hei Bugge jenta.

Er nå 17 dager siden jeg begynte opptrappingen på medisinene. Hverdagen går greit(bortsett fra at jeg har omgangssyken nå) , men føler at jeg burde ha det bedre..

Vil gjerne ha mer kontakt med deg, da du virker å ha enormt god innsikt og empati. Trur jeg kan lære veldig mye fra deg..

Mvh

Erik

Hei Erik!

Trist med omgangssyke. Jeg synes personlig at det er helt fryktelig selv om det går fort over. Det er aldri kjekt, og ikke heldig i forhold til at en ofte ikke får i seg de medisinene en går på. Jeg kaster opp et par dager når jeg har migrene og sliter med å få i meg medisiner. Tror ikke det gjør situasjonen noe bedre.

Var jeg deg ville jeg gitt det et par- tre uker til på cipramilen. Hvis ikke du føler deg så bra da, ville jeg skiftet til cipralex. Da går du over til 10 mg cipralex i første omgang, siden du nå ligger på 40 mg cipramil.

Jeg blir veldig glad hvis jeg kan hjelpe noen her inne, deg inkludert. Og jeg har fått mye god hjelp og støtte selv også. I perioder er jeg her en del, i andre perioder mindre, men jeg husker godt nick og stort sett en del om hva som var deres utfordringer. Så det kan være lurt å holde seg til nicket sitt. Ellers har jeg valgt å la min kontakt med folk bli her inne på forumet, selv om det er mange mennesker her jeg godt kunne tenke meg å treffe og å ha mer kontakt med.

vennlig hilsen og god bedring fra

[Gjest Erikz]

Hei igjen!

Beklager at jeg ikke har fått svart deg. Min mormor døde forleden og på fredag var jeg i begravelse, har vært bortreist. Hun var svært gammel, og det var godt hun fikk slippe nå, men det er selvsagt en naturlig sorg og et savn likevel.

Jeg er enig med legen din jeg. Tror det er gode sjanser for at du får det bedre, både ved hjelp av medisiner, men også ut av det jeg leser om hvordan du forholder deg til din situasjon.

Jeg tror ikke du blir immun. Jeg tror kanskje at i en opptrappingsperiode vil du merke at angsten og depresjonen kan bli midlertidig verre. Det er ikke uvanlig, og noen opplever det slik. Det vil derfor ta litt tid før du kan vurdere om denne doseøkningen er til god hjelp eller ikke. Men husk at dette er ikke det eneste toget. For det første er det et positivt tegn at du har respondert på et SSRI. Det gjør at du har gode sjanser for å respondere godt på andre SSRI. Cipramil er heller ikke kjent for statistisk, om man kan si det slik, å være det beste SSRIet.(kanskje tvert i mot, selv om dette er individuelt) Det betyr at du har muligheten til å gå over til den "forbedrete" utgaven cipralex skulle du ikke bli bedre snart. Du må også vite at 20 mg cipramil i utgangspunktet ikke er en stor dose. (dette har selvfølgelig sammenheng med hvordan kroppen din omsetter medisin og slike ting, men det er ikke en spesielt høy dose du har klart deg bra på.) Så har du andre SSRI, og andre typer AD.

Du har mange uprøvde ting. Dessuten har du ikke hatt panikkanfall og angst særlig lenge, og allerede virker det som om du forholder deg til det på en bra måte. Sørg for å få hjelp. Det er nemlig mange måter å takle angst på, og alle måtene er ikke like konstruktive. Det er derfor viktig å sørge for at en lærer seg måter å forholde seg til angsten på som er sunne i dag, og for morgendagen. Det handler ikke bare om hvordan det tilsynelatende ser ut til at du takler det her og nå, men om å legge et godt grunnlag for fremtiden. Hos mange blir angst til store kroppsmerter for eksempel. jeg var tretten år nåe jeg fikk mitt første alvorlige panikkanfall, og jeg er et godt eksempel på hvordan det går når en ikke får hjelp til gode mestringsstrategier. Hva som er en god mestringsstrategi når det gjelder angst og angstanfall har jeg etterhvert fått en stor ydmykhet for å ikke si så mye om. Vi er nemlig så forskjellige som mennesketyper at det som kan være bra og rett for den ene, kan være uheldig for den andre. Sammen med en god terapeut, kan vedkommende finne ut hva som er bra for deg.

En ting kan en si. Det er nødvendig å bli kjent med angsten og dens vesen, for at den ikke skal skremme deg og ødelegge livet ditt. Hvor raskt en skal gå frem, hvor mye en skal presse seg, mestringsstrategier og slike ting er individuelt. Det virker som om du er typen til å ta tyren ved hornene, har et godt nettverk, så stol på at du er i stand til å takle dette bedre og bedre slik som folk før deg har gjort:o)

Det er enkelt å gå over til cipralex hvis du vil det om en stund. Akkurat dette har NHD sagt; Da går du over (på dagen)til 10 mg cipralex(hvis du står på 40 mg cipramil), står på 10 mg en stund, (1-2 uker kanskje), så kan en eventuelt trappe opp til 15 mg osv.

Han har også rådet til å unngå skifter av medisiner rett før store begiveheter.

Du vil nok gi det noen uker når du først har trappet opp, så du får opplevd virkningen.

Håper det går bra, men som sagt; flere tog!

Vh

Hei bugge jenta:

jeg leste innlegget ditt som kom nylig. Jeg får en klump i halsen av dine tanker og ord som du er så flink å utdype. Jeg er fristet til å spørre hva som er dine utfordringer i hverdagen, hvordan du har fått det sånn osv..

For meg virker det som du fungerer som en fantastisk støttespiller for mange her inne, da også meg. Samtidig er jeg klar over at dette ikke nødvendigvis hjelper deg noe videre. Skulle virkelig ønske jeg kunne komme med noen støttende ord.

Er på min 3.uke med 40 mg cipramil i dag. Kan desverre ikke si jeg har merket noen bedring på psyken. Kjenner depresjonsfølelsene er nærmere meg enn jeg selv liker, og angsten likeså. Virkelig ekkelt når disse medisinene har fungert så godt for meg helt fra høsten av.

Lurer i grunn på hvilke andre medisiner som kan hjelpe meg, bortsett fra cipralex. Men som du selv sier er det viktig å ta tiden til hjelp.