Så leiii

[Gjest skal]

av å være redd! Redd for at han skal komme og ta meg! Vet jo at det ikke skjer. Han kan jo umulig vite. Men kroppen forstår ikke. Følelsene forstår ikke. Og hele hodet er vel ikke med heller..

Skvetter når jeg kjenner røykelukt. Redd for menn på bussen. Redd for at han er her nå. Vet jo, men.. ARRRGHHH!!!

Må bare skrike litt. Tør ikke å gjøre det høyt, så gjør det her istedet. Vil sove.. Visste det ville bli vanskelig dette, men hvor mange sånne kvelder/netter går før jeg blir helt utslitt? Må gå på et vis dette! :-(

[javelda1365380927]

Hei..

sender over en klem!

Vil du skravle, så er jeg her!

[Gjest skal]

Hei..

sender over en klem!

Vil du skravle, så er jeg her!

Takk! Er samme sted som i går.

[thinkerbell]

Kjære skal. Det som kan hjelpe er å huske (evt tvinge seg til å huske på) at dette er i fortid. Selv om kroppen og følelsene dine fortsatt opplever fare skal du minne deg selv, gjentatte ganger, på at det hender ikke lenger. Plasser hendelsen(e) i fortid, der den/de hører hjemme.

Enklere sagt enn gjort kan du kansje si...og det tror jeg deg på -men det er èn måte å overleve smerten på.

Det hender ikke nå. Du har overlevd. Og du skal vinne.

*klem*

[Gjest skal]

Kjære skal. Det som kan hjelpe er å huske (evt tvinge seg til å huske på) at dette er i fortid. Selv om kroppen og følelsene dine fortsatt opplever fare skal du minne deg selv, gjentatte ganger, på at det hender ikke lenger. Plasser hendelsen(e) i fortid, der den/de hører hjemme.

Enklere sagt enn gjort kan du kansje si...og det tror jeg deg på -men det er èn måte å overleve smerten på.

Det hender ikke nå. Du har overlevd. Og du skal vinne.

*klem*

Takk for det! Noen ganger skjønner jeg det og, andre ganger ikke. Skulle liksom legge meg uansett i kveld, men orker ikke. Kroppen er i helspenn og bare kaos i følelsene. Tankene er litt bedre i dag, men..

Bare orker ikke ligge der å være redd. Se han hver gang jeg lukker øynene. Må vel bare holde ut, for skal ikke gi meg denne gangen.

[thinkerbell]

Takk for det! Noen ganger skjønner jeg det og, andre ganger ikke. Skulle liksom legge meg uansett i kveld, men orker ikke. Kroppen er i helspenn og bare kaos i følelsene. Tankene er litt bedre i dag, men..

Bare orker ikke ligge der å være redd. Se han hver gang jeg lukker øynene. Må vel bare holde ut, for skal ikke gi meg denne gangen.

Kjære deg.. Ja, av og til er det fullstendig umulig å stenge av. Da synes jeg du skal sitte her og skrive på Dol, ringe noen, sende noen mailer, chatte, et eller annet som får tankene vekk og gir deg en liten pause fra alt kaoset.

Ønsker deg en rolig kveld