Rødming

[janmon]

Harald Schjelderup omtalte rødming som sosialt problem i en bok utgitt i 1940. Han gjengav flere pasienthistorier: "Jeg er 28 år og har i mange år lidd av nervøsitet som er nesten uutholdelig...sjenerthet som grenser til folkeskyhet ledsaget av blodstrømninger til hode og sterkt svedende hender."

"Jeg er fryktelig nervøs og sjenert, når jeg skal snakke med noen blir jeg rød i ansiktet og sveden perler fram over hele ansiktet og hendene og jeg tør ikke å se den i øinene som jeg snakker med."

Schjelderup siterte også W Stekel: "Angsten for å rødme gjør dem menneskesky; de blir særlinger,einstøinger...mangt et gåtefullt selvmord kan gå tilbake på angsten for å rødme. Bare sjelelægene kjenner de navnløse kvaler, som disse syke lider under."

Det er forunderlig at så mange leger og psykologer mangler innsikt i de problemene som den ekstreme ansiktsrødmingen medfører menneskelig og sosialt.