Hva gjør dere når marerittene tar over?

[Gjest å skrive er bra]

Tenker da på annet enn medisiner. Alkohol må jeg også slutte med, gjør ting bare verre har jeg funnet ut, lurer bare meg selv.

Det jeg sårt trenger sånn midt på natta når ting blir ille er noen å snakke med. Men man ringer jo ikke sine venner så seint, ihvertfall gjør ikke jeg det. Behandlere og leger arbeider jo kun på dagtid, så det er jo heller ikke noe alternativ.

Det er om natta alt blir mørkt og redselen gjør meg gal, mareritt når jeg lukker øynene. Alt og alle er farlig. Tror det er mørket som gjør meg redd.

Skjønner det er mange her som sliter med dette om natta, hva gjør dere egentlig da? Hvem snakker dere evt med? Føler at samme hva jeg tenker å prøve så blir dette feil på en måte, vil ikke være til bry for noen.

Vanskelig å fungere på dagtid også når natta blir så lang. Når de andre sover, så våkner jeg og holder vakt. Når de andre våkner kan jeg gå å legge meg, men da er det jo dag. Har mistet gnisten liksom, gjør ingenting, blir bare liggende å se i veggen når dagen kommer. Dette gjør også at jeg tåler svært lite, spesielt fra mennesker. Et ord et blikk, tolker alt negativt.

[Gjest vioola]

jeg har det på samme måte. Og når jeg har en sånn mareritt natt er omtrent hele den natta ødelagt. Da våkner jeg hyppig og er redd og anspent. Må alltid stå opp og sitte på internett litt , slå på lysene sjekke at dører er låst og sånt. i natt begynte jeg å grine når jeg fant ut at de imbesilene som jeg leier huset vårt har gjort noen feilm ed soveromsdøren. Den kan ikke låses. Tenkte altså at hvis døren er låst og jeg hører noen har brutt seg inn i huset vil jeg ha tid på å ringe 113.

Har prøvd sovepiller men det hjelper ikke . Eneste som hjelper er alkohol sånn at man sover tungt igjenom hele natta uten å våkne opp.

Har ingen råd å gå deg. Jeg er heldigvis såpass heldig at jeg ikke plages hele tida av mareritt . Og å sove på ettermiddagen er også lettere hvis du har muligheten til det. Jeg hadde ihverfall en periode veldig hyppige mareritt , det var når jeg sleit veldig psykisk også. Nå har jeg ikke marerittene så mye lenger og sliter heller ikke så mye med voldtekten. Jeg hadde alltid veldig problemer med å snakke om det i terapisammenheng , internett gikk reit men ikke sånn ansikt til ansikt setting så var vel kanskje igjenom mareritten at jeg fikk bearbedet ting. At noenting er så vonde og underbevistheten må behandle de . Og i våken tilstand er det så ubehagelig at vi velger å unngå det kanskje.

tja, dette var jo ikke særlig konstruktivt , men tipset mitt er og stå opp , se noe behagelig på tv , eller internett som kan avlede oppmerksomheten litt. Sove med nattlys , døren på gløtt..

tja..lykke til ihvertfall

[vanilje]

er veldig enig i det vioola har svart deg

For mange med overgrepsbakgrunn er det kveldene som er verst, for mange fordi overgrepene skjedde om kvelden.

Jeg har veldig problemer med kveldene, trekker det ut i langdrag med å legge meg. Men gode tips: stå opp istedetfor å ligge panisk i mange timer. Ha på svakt lys, ha på lav musikk. Internett, er mange der ute som har det akkurat som deg.

Marerittene er jævlige, men de har en grunn. Hva den grunnen er, tja, kanskje vi finner ut av det en dag :-)