hvordan komme videre

[Gjest tussami]

hei,

jeg har noen episoder fra livet mitt som til stadighet innhenter meg.merker at dette påvirker mitt forhold til andre mennesker.blir kald og følelsesløs når noen kommer meg for nær.har aldri hatt kjæreste over lengre tid,jeg trekker meg fort tilbake.

i hverdagen har jeg klart meg relativt greit mht disse opplevelsene.men nå begynner jeg å tenke mer og mer på det.sist helg ble jeg med en hjem.første gang på over ett år og etter jeg begynte i terapi(har bare såvidt nevnt "overgrepene" for psykologen for lenge siden).etter sex'en begynte jeg å gråte og skjelve.klarte ikke å holde det inne! på veien hjem,skjedde det samme.følte meg bare ekkel og utilpass.bare noe med det at noen gir meg oppmerksomhet på det området jeg ikke klarer helt.

vet at jeg sikkert burde fortalt dette til psykologen,men det er litt vanskelig.når jeg kommer dit,tenker jeg bare at hvis jeg slutter å tenke på det så vil alt roe seg.det hele blir så uvirkelig.klarer ikke ta de ordene i bruk.

har så lyst til å bare "glemme" alt og klare å gå videre.han jeg ble med hjem er virkelig hyggelig og vi har truffet hverandre flere ganger etterpå.problemet er bare at jeg vet jeg kommer til å ødelegge dette også.dvs jeg vil bare føle meg så ekkel til slutt at jeg ikke klarer å se på han lengre..har skjedd med alle sammen..

hvordan kommer man seg videre?er det mulig?hvordan klarer man leve normalt med slike minner?

[vanilje]

Dessverre kan man ikke glemme fortiden sin, og da spesielt etter traumer. Minnene og hukommelsen av overgrepene sitter i alle sanser.

Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å ikke ta tak i det som egentlig er problemet når du er hos behandler. Jeg har brukt mange år på uten-om-snakk med behandlere og det er ikke før nå at jeg tør å ta tak i problemene incesten har ført med seg.

Jeg vil råde deg til å skrive ned all driten, evnt ta utskrift av innlegget ditt her og gi det til behandleren din.

[Gjest tussami]

Dessverre kan man ikke glemme fortiden sin, og da spesielt etter traumer. Minnene og hukommelsen av overgrepene sitter i alle sanser.

Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å ikke ta tak i det som egentlig er problemet når du er hos behandler. Jeg har brukt mange år på uten-om-snakk med behandlere og det er ikke før nå at jeg tør å ta tak i problemene incesten har ført med seg.

Jeg vil råde deg til å skrive ned all driten, evnt ta utskrift av innlegget ditt her og gi det til behandleren din.

ja..jeg tok med meg en lapp en gang og ville gi den til henne.men hun ville jeg skulle lese høyt selv,det klarte jeg ikke..men kanskje jeg skal prøve igjen.er bare redd for å bli avvist på en eller annen måte.at hun skal si jeg overdriver og burde ikke tenke som jeg gjør.selv om jeg ikke tror hun vil gjøre det nå,så er det det jeg frykter når jeg skal til å fortelle.ordene kommer ikke ut og jeg blir helt stille.så begynner jeg å stresse for jeg ikke klarer å si noe,så blir alt bare tull.

uffja,men takk for at du svarte meg.jeg skal se hva jeg klarer å gjøre..

[rose23]

ja..jeg tok med meg en lapp en gang og ville gi den til henne.men hun ville jeg skulle lese høyt selv,det klarte jeg ikke..men kanskje jeg skal prøve igjen.er bare redd for å bli avvist på en eller annen måte.at hun skal si jeg overdriver og burde ikke tenke som jeg gjør.selv om jeg ikke tror hun vil gjøre det nå,så er det det jeg frykter når jeg skal til å fortelle.ordene kommer ikke ut og jeg blir helt stille.så begynner jeg å stresse for jeg ikke klarer å si noe,så blir alt bare tull.

uffja,men takk for at du svarte meg.jeg skal se hva jeg klarer å gjøre..

Dette er akkurat det som psykologen min er opptatt av at vi skal jobbe med. Det er viktig at du forteller din om denne opplevelsen. Jeg har akkurat samme følelsene etter å hatt sex med noen. Kan være verdens herligste gutt, sexen kan være bra, men etterpå er bare dritt. Blir uvel og kvalm, føler meg som en hore og sterkt sinne mot meg selv...

Hvorfor jeg tenker slik vet jeg ikke helt, men det er nok mange i samme båt på dette området.

[Gjest tussami]

Dette er akkurat det som psykologen min er opptatt av at vi skal jobbe med. Det er viktig at du forteller din om denne opplevelsen. Jeg har akkurat samme følelsene etter å hatt sex med noen. Kan være verdens herligste gutt, sexen kan være bra, men etterpå er bare dritt. Blir uvel og kvalm, føler meg som en hore og sterkt sinne mot meg selv...

Hvorfor jeg tenker slik vet jeg ikke helt, men det er nok mange i samme båt på dette området.

tusen takk for svaret ditt.har ikke fortalt dette til noen,så har aldri fått noen tilbakemeldinger heller.synes det er synd du og har det sånn,men godt å vite at jeg ikke er "unormal" på noen måte...tror du skjønner.

takk og god natt

[Gjest Karifug]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver.. Jeg ble seksuelt misbrukt i 6 år av et nært familiemedlem..Er 16 år siden sist overgrep , men det vil alltid være en del av livet mitt..

Mitt råd er å øve deg på å snakke om det, gjerne med en god venn som du stoler på. Legg deg på sofaen og lukk øynene. Prøv å fortell om hva som har skjedd deg , de episodene du husker.. Antageligvis vil det komme frem ting som du har fortrengt også.. Det er sinnsykt vanskelig og vondt, du må bare gråte , hyle banne og sverte det du vil , men det føles som pm noen har løftet 100 kg av skuldrene dine.. Det lover jeg deg.. Det er sååå godt å få det ut.. Sett deg og skriv ett brev til den som misbrukte deg, du må ikke sende det , bare skriv det du vil han skal vite.. Det hjelper også.

Jeg vil selvfølgelig også anbefale deg å snakke om dette med psykologen , for han/hun har gode råd og metoder som hjelper. Men om du føler det er letter å snakke med noen som du har nær , så kan det være en god "øve måte" å få det ut på..

Det er helt for j..... at sånne ting skal skje. Etter min mening burde sånne folk bli kastret og sendt til bjørn-øya.. He he... Mener det altså...

Jeg har hatt mange år med ett vannvittig sinne inni meg mot overgriperen , men det har gått over , og jeg fungerer bra nå. Kan ha mine perioder som er litt vnaskelige , men alle rundt meg vet hva som har skjedd med meg og har tålmodighet med meg.. Spesielt min samboer.

Håper dette kan være til noe hjelp foe deg... Du må en gang få det ut, vet det er tøft og vondt , men det blir bedre...

Hilsen fra

[Gjest tussami]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver.. Jeg ble seksuelt misbrukt i 6 år av et nært familiemedlem..Er 16 år siden sist overgrep , men det vil alltid være en del av livet mitt..

Mitt råd er å øve deg på å snakke om det, gjerne med en god venn som du stoler på. Legg deg på sofaen og lukk øynene. Prøv å fortell om hva som har skjedd deg , de episodene du husker.. Antageligvis vil det komme frem ting som du har fortrengt også.. Det er sinnsykt vanskelig og vondt, du må bare gråte , hyle banne og sverte det du vil , men det føles som pm noen har løftet 100 kg av skuldrene dine.. Det lover jeg deg.. Det er sååå godt å få det ut.. Sett deg og skriv ett brev til den som misbrukte deg, du må ikke sende det , bare skriv det du vil han skal vite.. Det hjelper også.

Jeg vil selvfølgelig også anbefale deg å snakke om dette med psykologen , for han/hun har gode råd og metoder som hjelper. Men om du føler det er letter å snakke med noen som du har nær , så kan det være en god "øve måte" å få det ut på..

Det er helt for j..... at sånne ting skal skje. Etter min mening burde sånne folk bli kastret og sendt til bjørn-øya.. He he... Mener det altså...

Jeg har hatt mange år med ett vannvittig sinne inni meg mot overgriperen , men det har gått over , og jeg fungerer bra nå. Kan ha mine perioder som er litt vnaskelige , men alle rundt meg vet hva som har skjedd med meg og har tålmodighet med meg.. Spesielt min samboer.

Håper dette kan være til noe hjelp foe deg... Du må en gang få det ut, vet det er tøft og vondt , men det blir bedre...

Hilsen fra

Tusen takk for svaret ditt..Det er helt for j* at noen klarer å gjøre sånne ting mot andre!Synes bjørn øya er flott for dem-hehe..

Jeg går og lurer på om jeg skal fortelle det til en venninne ja,kanskje det er en fin begynnelse.Hver gang jeg er hos psykologen tenker jeg at jeg MÅ si det,men det stopper helt opp.Har prøvd å skrive det ned og,men klarer ikke å lese det opp.Og hun vil ikke ta imot lapper uten at jeg leser selv...men kanskje tiden ikke er inne enda.får se om jeg klarer å mote meg opp til venninna mi først.

igjen,tusen takk for svar.selv om det er trist at dette har skjedd flere,så er det godt å ikke være alene....

[karifug]

Tusen takk for svaret ditt..Det er helt for j* at noen klarer å gjøre sånne ting mot andre!Synes bjørn øya er flott for dem-hehe..

Jeg går og lurer på om jeg skal fortelle det til en venninne ja,kanskje det er en fin begynnelse.Hver gang jeg er hos psykologen tenker jeg at jeg MÅ si det,men det stopper helt opp.Har prøvd å skrive det ned og,men klarer ikke å lese det opp.Og hun vil ikke ta imot lapper uten at jeg leser selv...men kanskje tiden ikke er inne enda.får se om jeg klarer å mote meg opp til venninna mi først.

igjen,tusen takk for svar.selv om det er trist at dette har skjedd flere,så er det godt å ikke være alene....

Ja det er godt å vite at man ikke er alene.. Helt sant..

Du må ha stor lykke til. Og ta ting i ditt tempo .. Du må bare si til psykologen din at du har noe veldig vondt å fortelle henne , men at du trenger tid på å klare å få ordene ut.. '

Dette klarer du , ^stå på... Tenk at den drittsekken som forgrep seg på deg ikke skal få lov til å ødelegge en eneste dag til av livet ditt.. Det er han ikke verd:)

Vennlig og masse hilsen

[vaness]

jeg tror at for å komme seg videre må en gå tilbake. miste kontrollen, ta på de jævlige følelsene og snakke om det. for min del var det iallefall slik. ikke at jeg har kommet meg så langt videre, men jeg har det bedre enn jeg har hatt det tidligere ihvertfall.. jeg vet ikke om det er noen trøst eller gjør alt mye skumlere, men min historie endte på en måte da jeg fortalte det til kjæresten min. (jeg er heldig og har en kjæreste som er villig til å være med meg til psykolog, og som virkelig støtter meg..) men det er en sjanse å ta.. gi noen mulighet til å hjelpe deg.. ikke gå alene.. det er for tungt, og vil kanskje knekke deg helt til slutt..

lykke til.

sender deg noen varme og gode tanker

[Gjest tussami]

jeg tror at for å komme seg videre må en gå tilbake. miste kontrollen, ta på de jævlige følelsene og snakke om det. for min del var det iallefall slik. ikke at jeg har kommet meg så langt videre, men jeg har det bedre enn jeg har hatt det tidligere ihvertfall.. jeg vet ikke om det er noen trøst eller gjør alt mye skumlere, men min historie endte på en måte da jeg fortalte det til kjæresten min. (jeg er heldig og har en kjæreste som er villig til å være med meg til psykolog, og som virkelig støtter meg..) men det er en sjanse å ta.. gi noen mulighet til å hjelpe deg.. ikke gå alene.. det er for tungt, og vil kanskje knekke deg helt til slutt..

lykke til.

sender deg noen varme og gode tanker

ja,skummelt er det..men takk for råd og omtanke!

klem