Hjerteflimmer

[lillana]

Min mann er 58 år, og han har fått konstatert hjerteflimmer, som han har ganske konstant. Han har ingen plager, men vi ser det på pulsklokke som han benytter på trening, i tillegg til at han går lettere tom om han anstrenger seg over lengre tid. Hvilepuls 90-100. Han er svært aktiv - trener mye, jogger, spiller golf, kjører alpint og går turlangrenn. Han fikk foreskrevet Marevan, men vi synes ikke noe om det, pga evt bivirkninger f.eks om han skader seg i forbindelse med sport. Vi opplever at legene (har vært hos flere)forklarer lite, spør lite og ikke sjekker fysisk form, aktivitetsnivå o.l. - de bare skriver ut tabletter. Nå sist fikk han betablokkere også. Vi har noen spørsmål:1. Er kronisk flimmer like alvorlig som akutt flimmer (sånn som vi hører idrettsfolk plutselig får)2. Behandles begge med Marevan?3. Kan man benytte Albyl-E isteden?4. Er det hastigheten på hjertertmen som bestemmer doseringen av Marevan?5. Når benytter man elektrosjokk?6. Når benytter man ablasjon?7. Er faren for blodpropp like alvorlig hele tiden?8. Hvor farlig er det å være på Marevan hvis man skader seg?9. Kan man fortsette å drive kondisjonsidrett dersom man tar betablokkere?eller10. Bør man slutte med kondisjonsidrett dersom man har hjerteflimmer?Hilsen Lillana

[Einar Søyland, spesialist i hjertesykdommer]

Svar til Liliana.

Her var det mange ubesvarte spørsmål.

Jeg tar dem kronologisk nedenfor, men her er først noen generelle data om forkammerflimmer (atrieflimmer).

Kronisk atrieflimmer oppstår hos personer i de fleste aldre, tiltagende hyppig med stigende alder. Hos 58-åringer er forekomsten ca. 2-4 %. Vanligvis debuterer flimmer som "intermitterende", d.v.s. at den kommer og går av seg selv. Anfallene kan vare fra minutter til få timer. Deretter vil den kunne bli mer seiglivet og trenge medikament eller elektrosjokk for å gå over. Tredje stadium blir så den kroniske flimmer.

Ofte finner vi ikke noen andre tegn til hjertesykdom enn flimmer : både blodårer og muskel/klaffe-strukturer er normale. Imidlertid er det hyppigere med flimmer hos personer med organisk hjerteaffeksjon, eller de har andre tilstander som disponerer for slik rytmeforstyrrelse : høyt blodtrykk, overvekt, stoffskifteforstyrrelser, røyking, alkoholisme, etc.

Den alvorligste komplikasjonen av atrieflimmer er dannelse av propper i venstre forkammer. Disse kan løsne og blir med sirkulasjonen ut av hjertet, og er en av de hyppigste årsakene til hjerneslag. Det er grunnen til at "blodfortynnende" medisinering er så viktig. Vi regner med at man kan bruke salicylsyre (Albyl-E) opp til 60-års alder, under forutsetning av at hjertet forøvrig ikke frembyr noen tegn til forandringer. Deretter bør alle bruke Marevan, som er helt overlegen i effekt m.h.p. reduksjon av slaghyppigheten.

Fysisk kapasitet reduseres markert hos pasienter som får flimmer, hos enkelte i betydelig grad. Dernest vil hvilepuls, og spesielt gjennomsnittspuls pr. 24 timer, være viktige målestørrelser for å bedømme risikoen for skadelig effekt på hjertet på lengre sikt. Hvis din mann har hvilepuls på 100 bør han utvilsomt undersøkes videre m.h.p. frekvensvariasjon og gjennomsnittspuls. Hos noen vil man ikke komme til målet ved hjelp av medikamenter når det gjelder å "normalisere" frekvensen.

Så til dine spørsmål :

1. Du blander sannsynlig sammen forkammer- og hjertekammer-flimmer. Sistnevnte er det samme som hjertestans.

2. Nei

3. Se over.

4. Nei. Det er en blodprøve som skal til for å dosere.

5. Som regel i starten av flimmerperioden, ofte i kombinasjon med medikamenter for å forsøke å opprettholde normalrytme. Dette er imidlertid gjenstand for meget individuelle variasjoner, avhengig av tilstanden forøvrig.

6. Ablasjon blir stadig mer utbredt som metode. Seleksjonen av pasienter som er aktuelle for ablasjon har bygget på varierende funn og flimmerformer. Din mann er såpass ung i denne sammenhengen at han klart burde vurderes m.h.p. ablasjon. Ta kontakt / få henvisning til et av regionssykehusene som har slik virksomhet.

7. Generelt ja. Se forklaring over.

8. Blødningsfaren er noe øket, men likevel ikke så man skal overdrive. Faren ved ikke å bruke tromboseforebyggende medisiner er ulike mye større.

9. Ja.

10. Nei, men det er viktig at man har fått kartlagt at det ikke foreligger organisk hjertesykdom, og at frekvensvariasjonen er akseptabel.Det gjøres lett ved hjelp av en arbeidsbelastning (arbeids-EKG) og en Holterregistrering (24-timers EKG).