Intens trang til å fortelle, men tør ikke.

[Gjest vaivai]

Alltid hatt ett veldig godt forhold til mamma, hun har stilt opp når jeg har vært nede og alltid vært utrolig snill.

Det er en ting jeg ikke har fortalt, grunnen til min sykdom virkelig ble alvorlig er rusrelatert.

Var fullstendig klar over jeg var såpass skjør psykisk at jeg burde holdt meg langt unna men jeg var for svak og fikk seriøse problemer etter amfetaminmisbruk.

Har en intens trang om å fortelle dette som gjør meg smårar, vet ikke hvorfor.

Hun vet jeg er syk og får hjelp og alt sånt og jeg prøvde å si at hasj var noe av grunnen, at jeg hadde prøvd noen få ganger og blitt verre.

Sa det for å sjekke hvordan hun reagerte og fikk sjokk, hun tok det veldig tungt og da tør jeg ikke tenke på hva som skjer hvis jeg forteller resten.

Hvorfor har jeg denne trangen til å fortelle, de jeg går å får hjelp hos sier jeg ikke trenger å gå i den samme stien med hva som utløste dette om og om igjen, og bare konsentrere meg om framtiden, men det er lett å si.........

Dette er noe som ligger og ødelegger på toppen av det andre.

Tenker på det hele tiden og er så utrooolig lei meg for det jeg har gjort men mest fordi jeg skuffer mamma, blir det feil ???

Føles godt å si det her også men ja...........

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dersom du nå har lagt rusen på hyllen, vil prognosen din være langt bedre.

Det vil hjelpe din mor å vite hvorfor du ble slik, og også å vite at du nå har sluttet for godt. Derfor skal du ikke være redd for å fortelle det.