Gjest mbo Skrevet 10. april 2006 Del Skrevet 10. april 2006 Eg går fram til di inste grind du går og fram til mi. Innafor den er vi alle ensom og det vil vi alltid bli. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest vandreulven Skrevet 10. april 2006 Del Skrevet 10. april 2006 Takk, det var fint skrevet! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest mbo Skrevet 10. april 2006 Del Skrevet 10. april 2006 Takk, det var fint skrevet! hei. Vandreulv får jeg følge deg et stykke på vei? hilsen mbo 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest vandreulven Skrevet 10. april 2006 Del Skrevet 10. april 2006 hei. Vandreulv får jeg følge deg et stykke på vei? hilsen mbo Ja, gjerne! Tusen takk! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
thinkerbell Skrevet 10. april 2006 Del Skrevet 10. april 2006 Halldis Moren Vesaas skrev mye vakkert. Nevnte dikt har jeg aldri klart å finne noe givende i. Av og til, når mennesker på en eller annen måte sliter, ikke nødvendigvis kun psykisk, men ofte. Så kan det faktisk være nødvendig at andre mennesker våger å åpne grinden og døren inn til huset ditt og se til om alt er ok med deg og evt hente deg ut. Istedet for å gå sin vei -dersom de ikke ser deg og de _vet_ du har det vondt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.