Grensesetting.

[Gjest ScapeGoat]

Forhistorie: Incest og en mor som liker å trykke meg ned i søla.

Forrige helg var jeg ute med en gammel kompis jeg ikke hadde truffet på lenge. Bare oss to, tenkte det var kos å "catche up". Vi dro hjem til meg etterpå å skulle ha nachspiel. Var skikkelig trøtt og litt overstadig berusa, og følte helst ikke for nachspiel men "ok da"...

Sovna selvfølgelig, og i halvsøvne tilbyr jeg kompisen min å sove over. Jeg å typen har 2 enkeltsenger ved siden av hverandre, med overnattingsgjester skiller jeg disse to sengene. Endte hvertfall opp i samme seng av en eller annen grunn(ikke av noen naturlig grunn, var ikke noe roting eller noe, har jo type!), usikker, jeg halvsov. Verste som skjer er at fyren holder rundt meg og stryker på meg. Ikke krise da, men jeg har type og hadde absolutt ingen planer om dette!

Fra halvsovende tilstand bråvåkner jeg selvfølgelig og all rusen forsvinner ut ørene på meg, mens det eneste jeg tenker på er typen min og at jeg ikke vil være her, jeg må bort!

Vel, poenget er at det beste jeg greier å gjøre at jeg etter en stund tar mot til meg å ruller meg litt fra han. Smyger meg lenger og lenger bort.... Bare tenker at det er over imorgen. Egentlig veldig tåpelig.

Hvorfor greier jeg ikke sette grenser, si at dette vil jeg ikke? Sliter skikkelig med dette med grenser.

[rose23]

Jeg også sliter med dette, og hater meg selv fordi jeg ikke klarer å si nei når jeg ikke vil. Det fører til at en får skyldfølelse og føler seg skitten og ekkelt etterpå. Vet ikke hvorfor det er så vanskelig å si nei, men jeg tror det er redselen som tar overhånd.

Jeg selv ble utsatt for overgrep som liten. Da jeg var i slutten av tenårene ble jeg voldtatt en gang mens en tilfeldig forbipasserende dukket opp og stanset. Han som voldtok meg ba denne karen om å dra seg vekk og slutte å glo, men han ble stående. Jeg stirret desperat på han og tenkte "Hjelp meg", men ropte jeg på hjelp? nei. Jeg bare klynket.

Under et annet overgrep skalv jeg som et aspeløv.

Har ikke noen gode råd, men du er ikke alene. Jeg tror mange tenker "Overreagerer jeg?", og at en ikke vil virke som en hysterisk kvinnefeminist.

[Gjest jaddablabla]

Jeg også sliter med dette, og hater meg selv fordi jeg ikke klarer å si nei når jeg ikke vil. Det fører til at en får skyldfølelse og føler seg skitten og ekkelt etterpå. Vet ikke hvorfor det er så vanskelig å si nei, men jeg tror det er redselen som tar overhånd.

Jeg selv ble utsatt for overgrep som liten. Da jeg var i slutten av tenårene ble jeg voldtatt en gang mens en tilfeldig forbipasserende dukket opp og stanset. Han som voldtok meg ba denne karen om å dra seg vekk og slutte å glo, men han ble stående. Jeg stirret desperat på han og tenkte "Hjelp meg", men ropte jeg på hjelp? nei. Jeg bare klynket.

Under et annet overgrep skalv jeg som et aspeløv.

Har ikke noen gode råd, men du er ikke alene. Jeg tror mange tenker "Overreagerer jeg?", og at en ikke vil virke som en hysterisk kvinnefeminist.

uffja,det er helt forferdelig at det er sånn!redselen for å virke hysterisk tar overhånd og hindrer oss i å komme videre..vi har alle våre egne grenser og det er ingen som kan si bedre enn oss selv om disse grensene er brutt..

når det er sagt,skjønner jeg ikke hva som er med folk som ikke griper inn!jeg og ble overfalt med makt. den jæ*** tok meg under armen og bar meg bort "for å gjøre sitt"!og det var MASSE folk der.men mine rop om hjelp,tårer eller panikk nådde ikke frem til noen...selv om jeg slo og sparket og hylte..alle bare så tomt på meg-det er nesten det verste ved opplevelsen. likegyldigheten til de andre..uffameg..

en grense er en grense.

[fuzzy76]

Det er nok en av grunnen til at overgrepsofre fort kan bli rammet igjen... Gjennom det første overgrepet "lærer" man å sette til side sine egne grenser, og å få tilbake den kontrollen kan nok være en lang og vanskelig prosess. Jeg skjønner godt frustrasjonen din.

[Piraye]

Det er nok en av grunnen til at overgrepsofre fort kan bli rammet igjen... Gjennom det første overgrepet "lærer" man å sette til side sine egne grenser, og å få tilbake den kontrollen kan nok være en lang og vanskelig prosess. Jeg skjønner godt frustrasjonen din.

Liksom du leter meg opp.......