Grensesetting.

[Gjest ScapeGoat]

Forhistorie: Incest og en mor som liker å trykke meg ned i søla.

Forrige helg var jeg ute med en gammel kompis jeg ikke hadde truffet på lenge. Bare oss to, tenkte det var kos å "catche up". Vi dro hjem til meg etterpå å skulle ha nachspiel. Var skikkelig trøtt og litt overstadig berusa, og følte helst ikke for nachspiel men "ok da"...

Sovna selvfølgelig, og i halvsøvne tilbyr jeg kompisen min å sove over. Jeg å typen har 2 enkeltsenger ved siden av hverandre, med overnattingsgjester skiller jeg disse to sengene. Endte hvertfall opp i samme seng av en eller annen grunn(ikke av noen naturlig grunn, var ikke noe roting eller noe, har jo type!), usikker, jeg halvsov. Verste som skjer er at fyren holder rundt meg og stryker på meg. Ikke krise da, men jeg har type og hadde absolutt ingen planer om dette!

Fra halvsovende tilstand bråvåkner jeg selvfølgelig og all rusen forsvinner ut ørene på meg, mens det eneste jeg tenker på er typen min og at jeg ikke vil være her, jeg må bort!

Vel, poenget er at det beste jeg greier å gjøre at jeg etter en stund tar mot til meg å ruller meg litt fra han. Smyger meg lenger og lenger bort.... Bare tenker at det er over imorgen. Egentlig veldig tåpelig.

Hvorfor greier jeg ikke sette grenser, si at dette vil jeg ikke? Sliter skikkelig med dette med grenser.

[thinkerbell]

Du bør begynne å øve deg på å sette grenser (aldri et sjakktrekk å begynne med grensesetting i fylla, det er dømt til å rakne). Bli bedre kjent med deg selv, dine behov og dine ønsker. Øv deg i relasjoner til mennesker som står deg nær.

[Gjest ScapeGoat]

Du bør begynne å øve deg på å sette grenser (aldri et sjakktrekk å begynne med grensesetting i fylla, det er dømt til å rakne). Bli bedre kjent med deg selv, dine behov og dine ønsker. Øv deg i relasjoner til mennesker som står deg nær.

Jeg øver og øver. Egentlig blitt ganske flink de siste åra! Øver spesielt på mamma. For det er henne jeg helt generelt trenger å sette grenser for. Og nå greier jeg -det-! Og øver på typen.

Men så rakner det med alle som ikke står meg nærmerst.......

[thinkerbell]

Jeg øver og øver. Egentlig blitt ganske flink de siste åra! Øver spesielt på mamma. For det er henne jeg helt generelt trenger å sette grenser for. Og nå greier jeg -det-! Og øver på typen.

Men så rakner det med alle som ikke står meg nærmerst.......

Du er dyktig om du klarer å sette grenser og være tydelig ovenfor din mor. Sannsynligvis er det fordi du både er dypt såret og såpass forbannet at du klarer det.. Kanskje er det vanskeligere med "bekjente" (venner etc) som du pleier å ha/har et godt forhold til?

Er du redd noe skal hende i relasjonen mellom dere om du setter grenser ovenfor en kompis? Hva er det som gjør at det blir vanskelig?

[Gjest ScapeGoat]

Du er dyktig om du klarer å sette grenser og være tydelig ovenfor din mor. Sannsynligvis er det fordi du både er dypt såret og såpass forbannet at du klarer det.. Kanskje er det vanskeligere med "bekjente" (venner etc) som du pleier å ha/har et godt forhold til?

Er du redd noe skal hende i relasjonen mellom dere om du setter grenser ovenfor en kompis? Hva er det som gjør at det blir vanskelig?

Det kan godt være jeg er redd for å "miste" vennen min. Det høres jo tåpelig ut! At noe skal forandre seg. Bare det at noe -burde- jo tydeligvis forandre seg.

Men har mest problemer med grensesetting når det kommer til sånn fysiskt og sånn..(selv om jeg hadde hatt nytte av et "hvordan ikke si ja til alt"-kurs også...). Er mest sånn om noen absolutt skal kommer å pjuske og ta på meg eller klemme på meg eller noe, så blir jeg bare stående som en saltstøtte og tenke "nei, dette har jeg absolutt ikke lyst til!" Har jo mest lyst å si " nei" og avvikle situasjonen, men har ikke mot nok til det ser det ut som. Så jeg blir helt paralysert, og det blir litt sånn "om jeg bare står helt i ro nå så opprører jeg ingen og forverrer hvertfall ikke situasjonen". Dumt dumt dumt! Men er så forbanna vanskelig å greie å gjøre noe med det.

[thinkerbell]

Det kan godt være jeg er redd for å "miste" vennen min. Det høres jo tåpelig ut! At noe skal forandre seg. Bare det at noe -burde- jo tydeligvis forandre seg.

Men har mest problemer med grensesetting når det kommer til sånn fysiskt og sånn..(selv om jeg hadde hatt nytte av et "hvordan ikke si ja til alt"-kurs også...). Er mest sånn om noen absolutt skal kommer å pjuske og ta på meg eller klemme på meg eller noe, så blir jeg bare stående som en saltstøtte og tenke "nei, dette har jeg absolutt ikke lyst til!" Har jo mest lyst å si " nei" og avvikle situasjonen, men har ikke mot nok til det ser det ut som. Så jeg blir helt paralysert, og det blir litt sånn "om jeg bare står helt i ro nå så opprører jeg ingen og forverrer hvertfall ikke situasjonen". Dumt dumt dumt! Men er så forbanna vanskelig å greie å gjøre noe med det.

Du forklarer det bra :-)

Det er ikke så rart du opplever det slik når du har den bakgrunnen du har. Ofte ved/i terapi får man hjelp til bearbeiding av selve traumet men sjelden hjelp til (gjen-)oppdagelsen av egen kropp/seksualitet. Mulig du kunne hatt nytte av å jobbe med dette sammen med en som er spesialisert innen faget? Tanker?

[Gjest ScapeGoat]

Du forklarer det bra :-)

Det er ikke så rart du opplever det slik når du har den bakgrunnen du har. Ofte ved/i terapi får man hjelp til bearbeiding av selve traumet men sjelden hjelp til (gjen-)oppdagelsen av egen kropp/seksualitet. Mulig du kunne hatt nytte av å jobbe med dette sammen med en som er spesialisert innen faget? Tanker?

Du forklarer det bra :-) Det er ikke så rart du opplever det slik når du har den bakgrunnen du har. Ofte ved/i terapi får man hjelp til bearbeiding av selve traumet men sjelden hjelp til (gjen-)oppdagelsen av egen kropp/seksualitet. Mulig du kunne hatt nytte av å jobbe med dette sammen med en som er spesialisert innen faget? Tanker?

Jo, godt mulig jeg kunne ha hatt nytte av det. Men har ikke brukt terapi eller noe sånn før, og har ikke lyst å begynne med det nå. Har "rydda opp" på egenhånd og ved litt hjelp fra en nær slektning. Har prøvd å diskutere dette med denne slektningen min men akkurat dette er jo så forbanna vanskelig å snakke om. Orda setter seg fast i halsen og hun skjønner jo selvfølgelig ikke hva jeg vil fram til. Likegreit for det er jo voldsomt flaut også! :-D Også derfor høres terapi om kropp/sex helt usannsynlig ut for meg.

Fått mye hjelp og "tørrtrening" på sånne ting som omhandler kropp/sex osv fra typen, men etter 4 år sammen er jo han så nærme meg nå at å tørrtrene på han funker ikke lengre. Stoler -for- mye på han! :-D

Men lærte å stå imot mamma en gang hun krevde noe stort(og urimelig) av meg en periode jeg hadde så mye og gjøre og va så sliten av å plusse på en ting til ville rive ned "luftslottet". Det var krise! DA lærte jeg meg å si nei. Sånn at da må jeg vel bare vente på en "krisesituasjon" i dette temaet også før jeg tenner på alle plugger og sier "nok er nok!"... Eller så er det vel bare å tørrtrene. Og trene på å bli mindre dumsnill!

Men irriterende og plagsomt er situasjonen uansett.

[thinkerbell]

Du forklarer det bra :-) Det er ikke så rart du opplever det slik når du har den bakgrunnen du har. Ofte ved/i terapi får man hjelp til bearbeiding av selve traumet men sjelden hjelp til (gjen-)oppdagelsen av egen kropp/seksualitet. Mulig du kunne hatt nytte av å jobbe med dette sammen med en som er spesialisert innen faget? Tanker?

Jo, godt mulig jeg kunne ha hatt nytte av det. Men har ikke brukt terapi eller noe sånn før, og har ikke lyst å begynne med det nå. Har "rydda opp" på egenhånd og ved litt hjelp fra en nær slektning. Har prøvd å diskutere dette med denne slektningen min men akkurat dette er jo så forbanna vanskelig å snakke om. Orda setter seg fast i halsen og hun skjønner jo selvfølgelig ikke hva jeg vil fram til. Likegreit for det er jo voldsomt flaut også! :-D Også derfor høres terapi om kropp/sex helt usannsynlig ut for meg.

Fått mye hjelp og "tørrtrening" på sånne ting som omhandler kropp/sex osv fra typen, men etter 4 år sammen er jo han så nærme meg nå at å tørrtrene på han funker ikke lengre. Stoler -for- mye på han! :-D

Men lærte å stå imot mamma en gang hun krevde noe stort(og urimelig) av meg en periode jeg hadde så mye og gjøre og va så sliten av å plusse på en ting til ville rive ned "luftslottet". Det var krise! DA lærte jeg meg å si nei. Sånn at da må jeg vel bare vente på en "krisesituasjon" i dette temaet også før jeg tenner på alle plugger og sier "nok er nok!"... Eller så er det vel bare å tørrtrene. Og trene på å bli mindre dumsnill!

Men irriterende og plagsomt er situasjonen uansett.

Ingenting er vel bedre enn å kunne fikse ting på egenhånd

:-) Godt mulig du klarer denne oppgaven du har foran deg, du har et godt nettverk og du virker stødig. Men ha det i bakhodet -at -dersom- dette ikke forsvinner og -dersom- dette blir mer og mer plagsomt så ta kontakt med noen. Dersom du ikke helt vet hvem som har noe mer enn et "weekendkurs i samliv og relasjoner" så ta kontakt med meg. Jeg skal guide deg frem til et oppegående menneske. (og husk at dette _kun_ er flaut for deg, ikke for mennesker som faktisk jobber daglig med dette) :-)

Lykke til!

[Gjest ScapeGoat]

Ingenting er vel bedre enn å kunne fikse ting på egenhånd

:-) Godt mulig du klarer denne oppgaven du har foran deg, du har et godt nettverk og du virker stødig. Men ha det i bakhodet -at -dersom- dette ikke forsvinner og -dersom- dette blir mer og mer plagsomt så ta kontakt med noen. Dersom du ikke helt vet hvem som har noe mer enn et "weekendkurs i samliv og relasjoner" så ta kontakt med meg. Jeg skal guide deg frem til et oppegående menneske. (og husk at dette _kun_ er flaut for deg, ikke for mennesker som faktisk jobber daglig med dette) :-)

Lykke til!

Ingenting er vel bedre enn å kunne fikse ting på egenhånd :-) Godt mulig du klarer denne oppgaven du har foran deg, du har et godt nettverk og du virker stødig. Men ha det i bakhodet -at -dersom- dette ikke forsvinner og -dersom- dette blir mer og mer plagsomt så ta kontakt med noen. Dersom du ikke helt vet hvem som har noe mer enn et "weekendkurs i samliv og relasjoner" så ta kontakt med meg. Jeg skal guide deg frem til et oppegående menneske. (og husk at dette _kun_ er flaut for deg, ikke for mennesker som faktisk jobber daglig med dette) :-)

Det skal nå sies at dette problemet -har- blitt bedre! Men altså veldig rom for forbedringer enda. Fx er ikke den psykiske "krisen" i nærheten av hva den har vært tidligere, nå er det mest bare irriterende og med noe dårlig samvittighet overfor typen.

Har ikke innvolvert mange i problemene mine, men akkurat hun slektningen min har ikke bare vært tungen på vektskålen for meg, men mer et lass med sement! Typen har også hjulpet selv om han ikke skjønner det selv. Han skjønner ikke hvordan jeg har det, og har gitt opp å prøve på det for lenge siden! Men det er ikke så farlig...

Men altså jeg er kommet kjempelang, og dette var ikke så kritisk nå som det kunne vært for noen år siden, men noe jeg vil ha bort likevel! Får jobbe mer med saken selv.

Men skal ta deg på ordet om jeg finner ut at jeg trenger hjelp med dette. Av en eller annen merkelig grunn så virker det enklere å prate om ting nå når jeg er "frisk" enn da jeg var "syk". Sikkert fordi jeg har tenkt så mye gjennom ting. Og jeg vet jo de folka jobber med dette til vanlig og sånn, men har en eller annen merkelig sperre mot å si "sex", "berøring" og sånne sexladede ord. Pussig egentlig, ikke er jeg gammeldags oppdratt heller. Nåvel, jobber hvertfall hele tiden med saker her! :-)

Men tusen takk for støtte, tips og hjelp. :-) Håper det går fint med deg!