Nattlig klagesang om balanse og trollunger

[Gjest skal]

Det skal så lite til. En natt i minus, et ord, en lukt. En tanke tar den andre. Bilder. Følelser jeg er for sliten til å ha. Tanker igjen. Spiralen nedover, men skal ikke dit. Drar meg opp. Har egentlig ikke krefter igjen, men SKAL ikke ned dit.

Er så slitsom å holde denne balansen hele tiden, og krefter har jeg så lite av. Men vet jeg er heldig som klarer det. Har føttene mine, plantet på bakken. Mister aldri den kontakten helt.

Men så sliten av denne kampen. Sliten av søvnløse netter, av å vokte. Vokte for tanker, for å gjøre mer enn jeg orker. Av å reise meg hver gange jeg snubler.

En gang skal det ikke være sånn. En gang skal jeg ha krefter. Krefter til å jobbe, til å gå, til å leve. En dag skal tryggheten være sterkere enn uroen. En dag skal skammen bare være en svak hvisken og minnene en del av min fortid - ikke noe mer.

For jeg har bestemt det!! Har trollungen min inni her og hun er sta som få! Det skal gå! Til alle dere andre som sloss, hent frem trollungen. Hun som skriker FAEN, dette finner jeg meg ikke i! Jeg VIL! Jeg SKAL!

Men hvile først. Synge en vuggevise for trollungen. Stryke henne over kinnet og vugge. Hun er jo egentlig snill, bare litt sta. Og hvile trenger vi begge to.

[cathlin]

:-)

[javelda1365380927]

Enig!!!! =o)