Dikt av FridaF

[Gjest FridaF]

Jeg savnet kjærlighet. Du holdt runt meg. Koste med meg. Det var så godt.

Så tok du av min truse og sjelen brast i det du tok meg.

Jeg savnet kjærlighet. Du sa du elsket meg. Jeg trodde deg.

Så tok du av min truse og sjelen brast i det du tok meg.

Jeg savnet kjærlighet. Du ga meg vin. Beruselsen var god.

Så tok du av min truse og sjelen brast da du tok meg.

Jeg savnet kjærlighet. Du sa du skulle gi meg livet. Det var så godt.

Så ga jeg deg min sjel, og sjelen brast da du slo meg.

Jeg savnet kjærlighet. Du ga av deg selv. Det var så godt.

Så jeg ga deg min sjel, og sjelen brast da du sa adjø.

Jeg savnet kjærlighet. En liten sjel ga meg det. Men min sjel var ødelagt.

Kjærligheten falt på stengrunn.

Jeg savner livet, men det gjør så vondt. Jeg savner håpet, men det fløy med vinden.

Nå vil jeg ut å reise. Jeg tar ingenting med meg.

[vaness]

kjempe fint dikt som sier mer enn hva mange bøker kan si om det samme.. skulle gjerne reist uten å ta med meg fortiden.. håper du klarer det:)