Jomfrudom og psykiske vansker

[Gjest For et liv jeg må ha]

Jeg er gutt, jomfru og 23 år gammel.

Jeg har aldri kysset en jente.

Jeg er gal etter jenter.

Det er vel alle gutter, poenget mitt er bare at dette ikke skyldes noe sånt som at jeg ikke har noen seksualdrift, eller behov for selskap. For begge deler har jeg nemlig, og i normale doser. Jeg er glad når det kommer folk på besøk, men jeg har faktisk ingen venner, så det er bare familie.

Så behov for selskap har jeg. Jeg har også seksualdrift... kan bli ustyrtelig kåt på jenter jeg ser/snakker med...

Men jeg tørr ikke "prøve meg". De gangene jeg snakker med jenter som kunne vært aktuelle er veldig få, fordi jeg lever et veldig ensomt liv. Og jeg aner ikke hvordan man går frem. Får angst av å prate med dem.

Da hadde det såklart vært en fordel å blitt kjent som venner først... men jeg har ingen venner... og jeg skjønner heller ikke hvordan jeg skal få noen... folk liker meg ikke, tror jeg... er noe jeg mangler...

Det er vel ikke så mye å gjøre med situasjonen min, men jeg spør om råd allikevel.

Skal begynne hos psykiatrisk poliklinikk nå. Har vært der før, uten at det hjalp noe. Men kanskje om jeg er ærlig og hva som plager meg, så får jeg hjelp.

[Gjest beTutta]

Hvorfor ikke gjøre som du har gjort nå, bruke internett? Det er mange som har funnet en kjæreste eller venn over nettet.

[Gjest tikkanen]

Hvorfor ikke gjøre som du har gjort nå, bruke internett? Det er mange som har funnet en kjæreste eller venn over nettet.

lurer på hvordan alle disse andre treffes på nett.

jeg må være verdens kjipeste person siden jeg sliter så vanvittig med å i det heletatt på kontakt med noen.

det varer som regel noen få samtaler så fyker de videre til en av de andre 15000 menn som er pr. dame på nett.

vet jeg ikke er alene om å ha det slik

uansett trådstarter, så må du legge fram nøyaktig hva problemet ditt er for å få hjelp. det er ett must!

[Gjest For et liv jeg må ha]

lurer på hvordan alle disse andre treffes på nett.

jeg må være verdens kjipeste person siden jeg sliter så vanvittig med å i det heletatt på kontakt med noen.

det varer som regel noen få samtaler så fyker de videre til en av de andre 15000 menn som er pr. dame på nett.

vet jeg ikke er alene om å ha det slik

uansett trådstarter, så må du legge fram nøyaktig hva problemet ditt er for å få hjelp. det er ett must!

Jeg vet, har prøvd internett endel. Det virker ikke for mitt vedkommende. Kanskje jeg ikke har prøvd hardt nok.

Må jeg skrive nøyaktig hva problemet mitt er?

Jeg tror ikke folk liker meg, så jeg trekker meg unna. Og det hjelper ikke hvor mye de i familien sier at folk liker meg, jeg tror ikke på det.

Eller det kan virke for et kort tidsrom, men så føler jeg meg uønsket igjen.

[Gjest tikkanen]

Jeg vet, har prøvd internett endel. Det virker ikke for mitt vedkommende. Kanskje jeg ikke har prøvd hardt nok.

Må jeg skrive nøyaktig hva problemet mitt er?

Jeg tror ikke folk liker meg, så jeg trekker meg unna. Og det hjelper ikke hvor mye de i familien sier at folk liker meg, jeg tror ikke på det.

Eller det kan virke for et kort tidsrom, men så føler jeg meg uønsket igjen.

skjønner godt hva du mener.

med det siste mente jeg du forteller nøyaktig hvordan du har det når du skal på poliklinikken.

hvis du syns det er vanskelig så skriv det ned sånn du gjorde her og lever det. det gjør jeg ofte.

har ikke noe godt råd utenom det siden jeg er i samme båt. må bare prøve å holde fast ved håpet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For å ta det siste først: Du er nødt til å være ærlig og fortelle hva som plager deg for at du skal få hjelp. Uten det vil dere overhode ikke oppnå noe.

Kompetanse = kunnskap + ferdigheter + holdninger.

Jeg tror en kan snakke om kompetanse også når det gjelder å skaffe seg venner og kjæreste.

Kunnskap. Lær deg hva som er kontaktskapende og hva som er det motsatte.

Du må ha noe å snakke om. det betyr at du bør følge med i media hva som skjer. Helst bør du også drive med noe slik at du har noen erfaringer når ting diskuteres.

Start med å velge tema som interesserer mange. Da øker du sjansen for at den du snakker til også er interessert i dette. Velg et tema som ikke er kontroversielt. Det er lite smart å starte med palestinakonflikten. Velg gjerne tema som har positive assisiasjoner. Styr unna problemer. Satt på spissen: Det er bare avvikere som liker å snakke om personlige problemer med andre enn behandlere og sine aller næreste.

De fleste liker å snakke om seg selv og at andre interesserer seg for dem. La derfor den du ønsker å komme i kontakt med være i sentrum for oppmerksomheten.

Ferdigheter. Du kan lese så mye du vil om alpinski, golf eller fluekasting. Før eller siden må du trene på det du skal bli god til. Ikke forvent at du er en Aamodt eller Kjus første gangen. Slik er det også med "small-talks", konversasjon og sjekking.

Kast deg ut i det. Om du ikke får napp de første gangene, se på det som verdifull trening. Du blir bedre for hver gang. Ikke vær redd for å mislykkes, da blir du krampaktig.

Holdninger. Vis på alle måter respekt for den du prøver å komme i kontakt med.

[Gjest vioola]

For å ta det siste først: Du er nødt til å være ærlig og fortelle hva som plager deg for at du skal få hjelp. Uten det vil dere overhode ikke oppnå noe.

Kompetanse = kunnskap + ferdigheter + holdninger.

Jeg tror en kan snakke om kompetanse også når det gjelder å skaffe seg venner og kjæreste.

Kunnskap. Lær deg hva som er kontaktskapende og hva som er det motsatte.

Du må ha noe å snakke om. det betyr at du bør følge med i media hva som skjer. Helst bør du også drive med noe slik at du har noen erfaringer når ting diskuteres.

Start med å velge tema som interesserer mange. Da øker du sjansen for at den du snakker til også er interessert i dette. Velg et tema som ikke er kontroversielt. Det er lite smart å starte med palestinakonflikten. Velg gjerne tema som har positive assisiasjoner. Styr unna problemer. Satt på spissen: Det er bare avvikere som liker å snakke om personlige problemer med andre enn behandlere og sine aller næreste.

De fleste liker å snakke om seg selv og at andre interesserer seg for dem. La derfor den du ønsker å komme i kontakt med være i sentrum for oppmerksomheten.

Ferdigheter. Du kan lese så mye du vil om alpinski, golf eller fluekasting. Før eller siden må du trene på det du skal bli god til. Ikke forvent at du er en Aamodt eller Kjus første gangen. Slik er det også med "small-talks", konversasjon og sjekking.

Kast deg ut i det. Om du ikke får napp de første gangene, se på det som verdifull trening. Du blir bedre for hver gang. Ikke vær redd for å mislykkes, da blir du krampaktig.

Holdninger. Vis på alle måter respekt for den du prøver å komme i kontakt med.

kjempefint svar .

bra du ikke kom med typ svar : du er alvorlige sinnslidende , oppsøk fastlege og få medisiner umidelbart : )

[Gjest Annen gutt]

Jeg var som deg, men det løste seg helt av seg selv. Fikk min første kjæreste da jeg var 22.

Men det var ikke min sexuelle debut. Det var når jeg var 19. Litt på en kontroversiell måte. Jeg gikk til en prostituert. Det var fint, men jeg bekymret meg for Hiv etc, og hadde dårlig samvittighet ovenfor gud. Jeg brukte selvsagt kondom, så det var jo ingenting å frykte. For mange gutter kan det være vrient å komme i kontakt med jenter. Vanskeligere den veien, enn for jenter å finne gutter. Det fødes jo flere gutter en jenter så det blir litt mere å velge i for jentene. Jeg så mye på porno i den første delen av 20 årene, men vil ikke anbefale dette, da man kan bli blasert, og gleden ved ekte sex minsker.

[Gjest s_g19]

skjønner godt hva du mener.

med det siste mente jeg du forteller nøyaktig hvordan du har det når du skal på poliklinikken.

hvis du syns det er vanskelig så skriv det ned sånn du gjorde her og lever det. det gjør jeg ofte.

har ikke noe godt råd utenom det siden jeg er i samme båt. må bare prøve å holde fast ved håpet.

det er utrolig vanskelig.. jeg har bare hatt 1 kjærste jeg traff fra nettet, det er et halvannet år siden det ble slutt og jeg lider av ekstrem kjærlighets sorg fremdeles.. selv når vi var sammen savnet jeg henne og seksuell kontakt mye mer enn det som må være normalt.

[Gjest fytterakkern]

Jeg synes at det er trist at du har det sånn, og jeg kjenner meg veldig igjen i det å ikke ha noen venner. Jeg har egentlig bare kjæresten min, foruten familie. Når det gjelder kjæresten min, høres han egentlig litt ut som deg, foruten angsten. Han var 24 år da vi traff hverandre, og jeg var hans første kjæreste, og den første han hadde sex med. Vi traff hverandre på internett (spraydate), noe jeg tror var nødvendig, for om vi hadde truffet hverandre ute et sted hadde ingen av oss turt å ta kontakt.

Vel, det jeg prøver å si, er at det finnes håp. Internett kan kanskje være et fint sted for deg å begynne for å få "øvet" deg litt på å snakke med jenter og potensielle venner??