Aldri fred i sinnet

[Gjest Dobbelt-sukk]

Jeg er vanvittig rastløs. ALt skal skje så fort, HATER kø og ta offentlig transport fordi det går så treigt. Har et konstant sug etter å drikke meg dritings, spiller alltid kjempehøg musikk når jeg har anledning og synger og gauler med (Når jeg er alene). Reiser utenlands så fort sjansen byr seg. Kom hjem fra en tur i går og i dag bestillt jeg neste med avreise i mai. Jeg blir gal av denne indre uroen, hjelper litt om jeg skraper meg opp, men samtidig er det litt kjipt å gå rundt å føle at huden din står i brann.

Har gått til psykolog en gang i uken psykolog i ca. 10 mnd. Det er godt å snakke, men det hjelper absolutt ikke på denne uroen. Han lytter og viser medfølelse, men har ikke noen gode råd å komme med.

Noen ganger "klikker" folk på meg fordi jeg alltid stresser og er så rastløs at de ikke greier å slappe av i nærheten av meg.

Humøret mitt et snålt, sprudler av energi og lykke den ene dagen og planlegger selvmord den neste.

On natten spinner sterke traumatiske opplevelser i hodet mitt. Men jeg nekter å ta imot de triste tankene, det er for vondt. Redd jeg skal miste kontrollen og ikke greie å reise meg igjen om jeg lar alt det triste flomme over meg...

Desperat etter råd og hjelp...

[desstiny]

Kjære deg, det der kan jeg mye om. Og alt utenom reisetrangen var som en beskrivelse av meg selv.

Jeg har AD/HD, og ett naturlig spørsmål er da, Er du utredet med tanke på det? Det kan din psykolog gjøre.

Det er jo ikke rart du ikke makter å ta i mot de vonde tankene, hvordan skal du ha krefter til det, når alt går med til å prøve å kontrolere kaoset som råder i hode hele tiden. Og som slår ut i en vannvittig rastløshet, og ett behov for å lindre den.

Det finnes gode forum på nett som kan gi deg masse opplysning om feks AD/HD, kansje kjenner du deg igjen, kansje gjør du det ikke. Men saken er at det er store mørketall ang voksne med AD/HD, ADD+andre bokstavdiagnoser.

Om du ønsker info, gå til www.bokstavbarna.no Der er mye info og mange linker.

Å du, ikke bli skremt over det jeg sa da, var bare at jeg kjente igjen det du skrev så dette er kun ett forsøk på å hjelpe.

[Gjest Dobbelt-sukk]

Kjære deg, det der kan jeg mye om. Og alt utenom reisetrangen var som en beskrivelse av meg selv.

Jeg har AD/HD, og ett naturlig spørsmål er da, Er du utredet med tanke på det? Det kan din psykolog gjøre.

Det er jo ikke rart du ikke makter å ta i mot de vonde tankene, hvordan skal du ha krefter til det, når alt går med til å prøve å kontrolere kaoset som råder i hode hele tiden. Og som slår ut i en vannvittig rastløshet, og ett behov for å lindre den.

Det finnes gode forum på nett som kan gi deg masse opplysning om feks AD/HD, kansje kjenner du deg igjen, kansje gjør du det ikke. Men saken er at det er store mørketall ang voksne med AD/HD, ADD+andre bokstavdiagnoser.

Om du ønsker info, gå til www.bokstavbarna.no Der er mye info og mange linker.

Å du, ikke bli skremt over det jeg sa da, var bare at jeg kjente igjen det du skrev så dette er kun ett forsøk på å hjelpe.

Tanken på at jeg har AD/HD har aldri slått meg, for jeg greier stort sett å konsenterre meg i kontorjobben min, bare at jeg må høre på musikk på jobb også, og så springer jeg å tar små røykepauser minst en gang i timen... Hadde heller aldri problemer med å sitte i ro på skolen, men slet med å føle med. Drømte meg ofte vekk når timene ble for kjedlig.

[desstiny]

Tanken på at jeg har AD/HD har aldri slått meg, for jeg greier stort sett å konsenterre meg i kontorjobben min, bare at jeg må høre på musikk på jobb også, og så springer jeg å tar små røykepauser minst en gang i timen... Hadde heller aldri problemer med å sitte i ro på skolen, men slet med å føle med. Drømte meg ofte vekk når timene ble for kjedlig.

Man bør overhode ikke være hyper selv om man har ADHD, jenter er vanligvis ikke det. Det er mere hode som er hyper:)

Håper ikke du sitter å er fortvilet og deprimert over det jag sa, og at det fikk deg til å føle deg enda værre.

Du vet, om du nå skulle ha det, så ville du fått hjelp, iform av medisin, og i tilegg ville også terapi blitt lagt opp etter det.

Jeg hadde også en til tider meget traumatisk barndom, og i alle år ble min "fjærnhet" tanke utflukter og div forklart med at det var psykisk pga traumen.

I en alder av 35 år fikk jeg omsider diagnosen, og ikke minst riktig hjelp.Livet i dag, er mange ganger bedre enn før diagnose.

men som sagt, les på den siden jeg nevnte, lag deg en bruker der, så kan du lese, jeg vil ikke at du nå skal sitte å tro du har en slik diagnose, jeg er overhode ingen lege, er bare en som kan om det pga erfaring.

Les, lær så ser du hva du gjør.

Kommer du på den sia, så finner du meg under samme nick.

Lykke til uansett hva du velger å gjøre.