må bare sette ord på dette..

[Gjest jaddablabla]

vel,merker jeg har en sperre her.vanskelig å skrive til og med.har aldri fortalt dette til noen utenom at jeg nevnte det til psykologen for ett år siden. igjen, akk så mange som har det verre enn meg..min historie består ikke av overlagte overgrep fra nære/kjente. mine tanker går til alle dere som har opplevd lignende..

som liten ble jeg "befølt" (æsj-nå vrenger magen seg..) av en gammel mann.kanskje ikke så ille i seg selv,men jeg har alltid vært nervøs/følt meg ekkel i samvær med gutter/menn og tror kanskje det er litt av grunnen..

for 6 år siden ble jeg overfalt av en fremmed på fest.det var mange som så at jeg ble bært ut-jeg hylte og slo,men ingen reagerte..så slengte han meg i buskene..han fikk aldri alt helt inn,men det var en ganske creepy opplevelse.hele veien hvisket han at han visste jeg ville det-den lille h*ren jeg var...vet ikke helt hva jeg skal si egentlig.jeg tenker på det-hver dag.men ikke alltid jeg reagerer på det.bare tenker "æsj-så ekkelt" eller noe i den dur.

jeg både vil og ikke vil snakke om det.merker at ordene forsvinner når jeg kommer inn til timen.blir helt stum.

men så vil jeg jo legge dette helt bak meg og.jeg har ikke hatt kjæreste etter dette.noen tilfeldige møter, men aldri noe mer.nå var jeg med en gutt hjem for en mnd tid siden og jeg merket jeg begynte å stresse.først tenkte jeg at dette vil jeg ikke.men så turte jeg ikke si nei-var liksom komt hjem til han og alt.så bestemte meg for å overbevise meg selv om at jeg ville det og bet tennene sammen.magen min var i kramper og da han gikk ut av rommet kom tårene.men klarte å hente meg inn.da jeg gikk hjem kom tårene igjen.følte meg ganske borte den dagen.

en del av meg vil ha kjæreste-noen som tar vare på meg.er god.liker meg. men en annen del av meg takler ikke helt den tanken.føler meg ekkel.

takler ikke å snakke om dette til psykologen.har tatt med meg lapp/brev til henne to ganger, men klarer ikke å lese det høyt.og hun vil ikke ta imot en lapp uten at jeg leser den..skjønner ikke helt at jeg ikke klarer å si noe..kanskje det har gjort mer med meg enn jeg trodde..

uff,føler meg så håpløs..vil ha hjelp,men klarer ikke si det.

[vaness]

ikke gi opp. fortsett å skrive ned det du føler. sett ord på kvalmen som kommer.

du må sette deg selv fremst i rekken, ikke bakerst.

syns det er rart at psykologen ikke vil lese brevet ditt..

det er like mye dine ord det..

ikke gi deg.. og ikke bagateliser opplevelsen din. det er hvordan du opplevde den som virkelig betyr noe..

[Gjest jaddablabla]

ikke gi opp. fortsett å skrive ned det du føler. sett ord på kvalmen som kommer.

du må sette deg selv fremst i rekken, ikke bakerst.

syns det er rart at psykologen ikke vil lese brevet ditt..

det er like mye dine ord det..

ikke gi deg.. og ikke bagateliser opplevelsen din. det er hvordan du opplevde den som virkelig betyr noe..

takk for svar..og støtten..har undret meg om hvorfor psykologen ikke vil ta i mot lapper ja.det er jo mine ord det og.men tror hun mener at hvis jeg ikke kan si det,så er jeg kanskje ikke klar til å snakke om det heller.men det er jeg jo!vet bare ikke hvordan jeg skal begynne..

jaja,skal prøve å manne meg opp til neste time.kanskje denne gangen..!

god natt

[vaness]

takk for svar..og støtten..har undret meg om hvorfor psykologen ikke vil ta i mot lapper ja.det er jo mine ord det og.men tror hun mener at hvis jeg ikke kan si det,så er jeg kanskje ikke klar til å snakke om det heller.men det er jeg jo!vet bare ikke hvordan jeg skal begynne..

jaja,skal prøve å manne meg opp til neste time.kanskje denne gangen..!

god natt

inni deg ligger styrken. du må bare tro på det sterkt nok. ikke gi opp selv om alt ikke alltid går i det tempoet du vil.

du har min støtte, det må du vite!

ta vare på deg selv.

smil!

[Gjest jaddablabla]

inni deg ligger styrken. du må bare tro på det sterkt nok. ikke gi opp selv om alt ikke alltid går i det tempoet du vil.

du har min støtte, det må du vite!

ta vare på deg selv.

smil!

du er snill du-gode ord:)

takk for at du tror på meg.det kjennes godt med støtten..-kanskje jeg finner veien ut av tåka snart og får ting ut og frem..