Angst og graviditet - Går d bra da??

[chamelon_]

Hei, er en jente på 20år og har begynt å tenke på å få barn med min samboer.Vi har vært sammen i 4år og har et bra forhold oss imellom.Men så sliter jeg med angst for tiden og vet jo ikke om dette noen gang blir helt borte. Er d noen som vet hvordan det er å gå gravid når man har angst. For jeg er redd for alt... Og jeg har heller aldri fått snakke med noen som har samme problem som meg, og har fått barn. Jeg elsker unger og ønsker meg veldig sterkt mine egne!

[Gjest La være]

La være til du i det minste tror at du kan bli frisk. Du er bare 20 og har mange år på deg.

Jeg vokste opp med en mor som hadde angst, og det unner jeg ingen.

[Gjest PandaMiranda]

Enig med "La være". Du bør unne både deg selv, mannen din og ungen at du har best mulig ressurser til å ta den imot.

Sliter selv litt med angst i forhold til det å få barn, og jobber med den angsten. Er litt "oppi åra", så har ikke så god tid som du. Men du kan trygt unne deg noen år til å finne en indre trygghet. 20 år er tross alt veldig tidlig...

Kanskje ikke forholdet deres har "satt seg" skikkelig ennå, heller? Både du og mannen din kan ennå utvikle dere nokså mye. (det kan og bør man selvsagt hele livet også, men de unge årene skjer det gjerne veldig mye.)

For eksempel kan jeg anbefale samtaleterapi, yoga eller annen avspenningstrening, søke mest mulig informasjon i bøker/ på internett, prate med folk som har unger.

Forresten finnes det egne opplegg som heter "yoga for gravide". Så det er jo noe å vurdere hvis du blir gravid en dag.

Man kan også visstnok få egen oppfølging under graviditeten hvis man har fødselsangst. Men angsten omfatter kanskje også tiden etter fødselen? I så fall: Nøl aldri med å oppsøke hjelp hvis du får barn og sliter med barneoppdragelsen. Man kan få støtte og kunnskap gjennom barnehage, helsestasjon mm.

[chamelon_]

Enig med "La være". Du bør unne både deg selv, mannen din og ungen at du har best mulig ressurser til å ta den imot.

Sliter selv litt med angst i forhold til det å få barn, og jobber med den angsten. Er litt "oppi åra", så har ikke så god tid som du. Men du kan trygt unne deg noen år til å finne en indre trygghet. 20 år er tross alt veldig tidlig...

Kanskje ikke forholdet deres har "satt seg" skikkelig ennå, heller? Både du og mannen din kan ennå utvikle dere nokså mye. (det kan og bør man selvsagt hele livet også, men de unge årene skjer det gjerne veldig mye.)

For eksempel kan jeg anbefale samtaleterapi, yoga eller annen avspenningstrening, søke mest mulig informasjon i bøker/ på internett, prate med folk som har unger.

Forresten finnes det egne opplegg som heter "yoga for gravide". Så det er jo noe å vurdere hvis du blir gravid en dag.

Man kan også visstnok få egen oppfølging under graviditeten hvis man har fødselsangst. Men angsten omfatter kanskje også tiden etter fødselen? I så fall: Nøl aldri med å oppsøke hjelp hvis du får barn og sliter med barneoppdragelsen. Man kan få støtte og kunnskap gjennom barnehage, helsestasjon mm.

Tusen takk for svar! D er fint å høre andres meninger når man føler seg usikker... Jeg har ikke planlagt å få barn ennå,mn de fleste tenker jo på framtiden sin.Pluss at de fleste psykologer jeg har gått hos (har hatt sosial angst siden 15års-aldern) sier at man kanskje aldri blir kvitt slik angst,men lærer seg å mestre den og leve med det. Men tror det er viktig at man føler seg trygg på seg selv før man tar på seg et slik ansvar som å få barn! Takk igjen!

[Gjest PandaMiranda]

Tusen takk for svar! D er fint å høre andres meninger når man føler seg usikker... Jeg har ikke planlagt å få barn ennå,mn de fleste tenker jo på framtiden sin.Pluss at de fleste psykologer jeg har gått hos (har hatt sosial angst siden 15års-aldern) sier at man kanskje aldri blir kvitt slik angst,men lærer seg å mestre den og leve med det. Men tror det er viktig at man føler seg trygg på seg selv før man tar på seg et slik ansvar som å få barn! Takk igjen!

Bare hyggelig.

Det du er inne på her, er et veldig viktig poeng: At om man ikke akkurat blir kvitt all angsten sin, så kan man lære å mestre den.

Det er absolutt verdt innsatsen, for det er himmelvid forskjell mellom det å bli kontrollert av angsten - i motsetning til det å ha en viss kontroll med den.

Lykke til!