Hva gjør jeg?

[Gjest Xen hans]

Jeg hører egentlig ikke til her, men jeg håper at noen her kan hjelpe meg forde...

Det gjelder x'en min. Det ble slutt mellom oss for 1 år siden, og det hadde nok mye å gjøre med at jeg ikke taklet bulimien hans! Aldri mat i skapene, humørsvingninger og klageing - enten at jeg lagde for god mat eller for at jeg ikke lagde noe i det hele tatt. Jeg ble sliten - og ikke minst tynn! På dette året som har gått, har jeg tenkt lite og ingenting på han. Men nå, for et par uker siden, døde en bekjent av meg - hun hadde bulimi. Jeg har jo alltid visst at det er en farlig sykdom, men likevel har jeg latt x'en min slite med dette alene. Jeg er den eneste som vet om sykdommen hans, og jeg har lovt å ikke fortelle det til noen - noe jeg heller ikke har gjort. Men nå har jeg begynt å tenke... burde jeg kanskje ha fortalt dette til mora hans? Eller kanskje til en kompis? Altså til en som kan "passe" på han, og støtte han. En som kan forstå. Egentlig tror jeg ikke mora hans er den rette... hun er litt små nervotisk og har egentlig vanskelig med å forstå det meste...

Hva synes dere jeg burde gjøre. Bare la det være slik det er? eller fortelle det til noen som står han nær?

Hjelp!!

Klem fra

[Gjest søtnos]

Jeg foreslår at du prøver å snakke med ham selv. Forklar hvor farlig det er det han holder på med. Forsøk å få ham til å søke hjelp selv.

Jeg har liten tro på at det hjelper å si noe til noen andre, for de kan egentlig ikke gjøre så mye annet enn deg.

Selvfølgelig kan det være vanskelig siden det er xen din, men siden det virker som om at du bryr deg om han, kan du jo prøve.

Lykke til

[Gjest Jorunn Sundgot-Borge]

KJære Xen hans

Det er tydeli at du selv ikke får ro ved å "glemme" hva han strir med. Det er jo ofte slik at en med spiseproblemer ofte ønsker at andre skal vite om problemet men at en er så fryktelig redd for ikke å bli forstått eller "få riper i lakken". DErsom dere fremdeles er gode venner vil jeg råde deg til å ta en skikkelig prat med han, vær ærlig på hva du føler (din bekymring) og at du gjerne viol hjelpe han videre . Ikke som behandler men kanskje til å søke hjelp, fortelle det til en kompis som han stoler på eller en som ellers står han nær. Lykke til!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Jorunn Sundgot-Borgen, forsker