Depresjon, håpløshet m.m.

[Gjest tastetrykker]

Jeg vokste opp med en meget streng(t religiøst oppdratt) far, og en mor som kanskje dullet litt ekstra med oss for å kompensere for hans mange raseriutbrudd. Det var veldig begrenset hva man fikk lov til, og kort fortalt mangler jeg mye av den essensielle sosiale treningen man får gjennom en normal barndom.

Nå er jeg 24 år, men bor fortsatt hjemme. Jeg har noen få venner som jeg har lite kontakt med, og sliter med å komme meg på skolen de tre dagene i uken jeg bør være der. I tillegg ligger jeg langt etter planen med arbeidet, og motivasjonen for å gjøre noe har falt drastisk i løpet av skoleåret. Har selvfølgelig ikke sent noen søknad til videre utdanning heller, fordi jeg vet verken hva jeg vil fremover eller om jeg orker å fullføre dette skoleåret.

Tiden tilbringer jeg for det meste foran PCen på det lille rommet mitt. Livet går ut på å ignorere verden utenfor på forskjellige måter, hovedsakelig alkohol og dataspill. Alkoholen brukes for det meste som sovemedisin, men det blir ofte ganske mye.

Følelseslivet er for det meste ikke-eksisterende, bortsett fra når jeg er nedfor mtp. fremtida, eller sint eller sur av en eller annen grunn (lite søvn er nok en viktig faktor).

Har gått til psykolog i perioder, men der følte jeg at det stagnerte og at kjemien ikke stemte helt. Skal jeg ha en annen behandler, så må jeg ta i bruk krefter og pågangsmot jeg ikke har.

Synes jeg har ganske god selvinnsikt, men føler ikke for å utdype mer akkurat nå. Hovedsaken er at jeg ikke fungerer i mange sosiale sammenhenger, og mangler mål, håp, drømmer og motivasjon som skal til for å komme noen vei.

Regner ikke med å få noe ut av dette, men det er det mest konstruktive jeg har orket å gjøre i forhold til min egen situasjon på en god stund.

[Gjest skal]

Gratulerer med et skritt! Snart tar du et til!