Stadige avbrudd

[Gjest mamma til fler]

Er det flere studenter her inne? Sitter her med hovedoppgave som skal være endelig i boks i løpet av 3 uker, seinest.

Heldigvis har far ungene i en uke. Men de er daglig en tur innom likevel, sann!

De er ventet hjem i morgen kveld, og først ba jeg far om kan kanskje kunne ha dem over helga? Nei! Så ba jeg ham om han kan ha dem til i hvert fall 2000, i stedet for å sende dem hjem i 17-tida på kvelden. Han sier da at han ikke kan hindre barna i å komme hjem hit om det er det de vil, i løpet av den uka de er hos ham. Og at det er da ikke noen forskjell om han sender dem 17 eller 20, de kan jo bare gå ut og leke de tre timene, selv om de er her?

Jeg sier til ham at jeg faktisk blir veldig, veldig, veldig forstyrret av slike avbrudd. Det tar lang tid for meg å klare å komme meg tilbake til konsentrasjonen når de stadig kommer innom, detter av sykkelen i mitt nabolag og må ha hjelp, er sultne og lurer på om det er noe å spise eller bare vil hente seg noen klær (far orker ikke vaske når de er der).

Far fnyser av slikt tull som at noen timer her og der skulle ha noe å si, jeg er da barnas mor! Det er som om jeg er en dårlig mor som ikke vil ha ungene tilbake når det passer ham best?

Da sier jeg at han da visstnok er deres far, også, og han blir så sinna at da skal han i hvert fall sende dem tidlig hjem i morgen!

Men si meg - er det bare jeg som synes stadige avbrudd faktisk tar konsentrasjon og arbeidsevne, eller er dette noe alle studenter, for den saks skyld, alle som jobber, vil si seg enige med meg i?

Jeg lar meg nemlig alltid ramme av hans kommentarer om at det er jeg som har et problem dersom jeg ikke vil ha ungene innom til stadighet - og at han ikke kan gjøre noe fra eller til.

Kan han ikke det, da? Og bør han ikke, egentlig? For ungenes skyld mer enn for min?

[Gjest LucySky]

Jeg har jobbet hjemme siden mine barn var små. En ting var at jeg fikk gjort lite når de faktisk var der, inn og ut av døra, en annen at jeg merket at jeg mistet konsentrasjonen når det nærmet seg skoleslutt for minstemann.

Jeg begynte å bli urolig, kikket ut av vinduet for å se om hun kom osv. Det var ikke fordi jeg var urolig for at hun ikke skulle komme, men fordi jeg begynte å merke at konsentrasjonen glapp.

På den tida var jeg på et stort møte der de fleste var yrkesaktive kvinner, og flest av dem igjen kvinner med selvstendige akademiske yrker: forskere, skribenter osv. Jeg skulle holde et innlegg, og kom til å fortelle ovennente som eksempel på min egen mangel på konsentrasjon til forskjell fra min manns, som kunne la ungen etråkke over seg når de lekte uten å miste et kvart ord av det han leste eller skrev.

Da reiste nesten hele salen seg og klappet! De kjente seg igjen. Det var SÅ deilig. Jeg trodde det bare var meg.

[Gjest pekka]

Jeg forstår det som at han er lite villig til å handle riktig. Misliker vel studiene dine? Det kan være en mulighet å snakke med ungene, eks avtale at de kommer en-1 gang pr dag til du er ferdig med oppgaven?

Ja alt som lager lyder virket forstyrrende på meg da jeg satt med hovedoppgaver. Det endte med at jeg satt om nettene og skreiv...(Mine barn og mann bor med meg)

En annen mulighet er å si at du ikke er hjemme i et viss tidspunkt? Ønsker deg lykke til!

[Gjest mamma til fler]

Jeg har jobbet hjemme siden mine barn var små. En ting var at jeg fikk gjort lite når de faktisk var der, inn og ut av døra, en annen at jeg merket at jeg mistet konsentrasjonen når det nærmet seg skoleslutt for minstemann.

Jeg begynte å bli urolig, kikket ut av vinduet for å se om hun kom osv. Det var ikke fordi jeg var urolig for at hun ikke skulle komme, men fordi jeg begynte å merke at konsentrasjonen glapp.

På den tida var jeg på et stort møte der de fleste var yrkesaktive kvinner, og flest av dem igjen kvinner med selvstendige akademiske yrker: forskere, skribenter osv. Jeg skulle holde et innlegg, og kom til å fortelle ovennente som eksempel på min egen mangel på konsentrasjon til forskjell fra min manns, som kunne la ungen etråkke over seg når de lekte uten å miste et kvart ord av det han leste eller skrev.

Da reiste nesten hele salen seg og klappet! De kjente seg igjen. Det var SÅ deilig. Jeg trodde det bare var meg.

Å, det gjorde godt å høre det du sier! Så er jeg ikke alene. For du har jo helt rett - forskjellen på om ungene kommer 17 eller 20 er om det blir hel eller halv dag for meg - for jeg begynner også i god tid å vente på dem, og da får jeg ikke gjort stort, nei. For meg er det faktisk om jeg må avslutte arbeidet ca. 15 eller ca. 18...

Så jeg får bare stå på - var akkurat innom to på do her - og så er det tilbake til oppgaven!

Ha en fin vår!