innesperret

[tweety82]

Jeg vet ikke helt hva og hvordan jeg skal skrive dette, men jeg får prøve så godt jeg kan.

Jeg er en 23 år gammel jente og i flere år nå har jeg sliti med å få kontakt med andre mennesker, og når jeg først får det blir jeg "redd", jeg har forstått selv at jeg tør ikke la folk komme innpå meg, ikke engang familien min. Dette gjør at jeg føler meg fryktelig alene, selv når jeg har folk rundt meg. samtidig så får jeg ikke til å vise meg som den jeg er.. mener ikke at jeg er falsk, men jeg greier ikke slappe av. Men igjen så liker jeg å være sammen med mennesker, og det har jeg alltid gjort... jeg føler også at alle tror jeg er veldig kjedelig fordi jeg ikke er så utadvent som de, men jeg var alltid det før.

jeg har vært i kontakt med lege om dette for noen år siden, men jeg tror ikke hun tok meg alvorlig nok. Det har jo bare blitt værre.

nå har jeg hatt en periode, og følelsen jeg har hatt kan nesten beskrives som om jeg har mistet noen jeg er glad i, selv om det ikke stemmer.det er så tungt, det går utover alt.. Jeg kjenner det er tungt å puste hele tiden, sliter med å trekke pusten.

Den andre tingen er at jeg bekymrer meg alltid.. spør noen om jeg vil finne på noe nytt, så "tør" jeg ikke, men jeg vil..

den siste er at jeg har ikke hatt noe særlig med følelser for noen.. Jeg har trodd det har vært det men så viser det seg at det ikke er noenting.

Det som er vanskelig er at jeg vet ikke når det ble sånn som det er nå.. det var kanskje ett halvt års tid sia jeg skjønte at noe er skjedd. jeg vet ikke hva det er. Men føler at jeg har fått en mur rundt meg som bare har blitt større og tykkere.. Jeg slipper ingen inn og jeg slipper ikke ut.. Håper det er noen som kan svare/prate, det er på en måte bedre når det er fra noen man ikke kjenner..

[Gjest tikkanen]

heidu

det virker som en form for sosialangst du har? er ingen ekspert men kjenner igjen noe av det du sier.

kanskje personen du sørger litt over å ha mistet er den gamle deg? også har det blitt litt en ond sirkel av hele situasjonen.

det er trist å føle man ikke har noe kontakt med mennesker selv om de er tilstede og samtidig føle seg kjedelig og kanskje være litt for kritisk til seg selv. vet så utrolig godt hvordan det er.

hvis du legger den beste vilje i det tror du det er mulig å fortelle dette til den i familien du føler deg nærmest til ?

jeg driver alltid å maser her inne om å skrive ned følelsene sine fordi det funker for meg.

kunne du tenkt deg å prøve det?

vet du har vanskelig for å åpne deg og det ikke vil være lett for jeg er sånn selv og da bruker jeg å skrive det ned og levere til de jeg vil skal vite. det er litt enklere og sitte for seg selv og skrive det ne, ofte føles det veldig godt også så levere det.

kunne kanskje vært en ide og snakket med lege igjen.

vet ikke om dette er noe hjelp.

[tweety82]

heidu

det virker som en form for sosialangst du har? er ingen ekspert men kjenner igjen noe av det du sier.

kanskje personen du sørger litt over å ha mistet er den gamle deg? også har det blitt litt en ond sirkel av hele situasjonen.

det er trist å føle man ikke har noe kontakt med mennesker selv om de er tilstede og samtidig føle seg kjedelig og kanskje være litt for kritisk til seg selv. vet så utrolig godt hvordan det er.

hvis du legger den beste vilje i det tror du det er mulig å fortelle dette til den i familien du føler deg nærmest til ?

jeg driver alltid å maser her inne om å skrive ned følelsene sine fordi det funker for meg.

kunne du tenkt deg å prøve det?

vet du har vanskelig for å åpne deg og det ikke vil være lett for jeg er sånn selv og da bruker jeg å skrive det ned og levere til de jeg vil skal vite. det er litt enklere og sitte for seg selv og skrive det ne, ofte føles det veldig godt også så levere det.

kunne kanskje vært en ide og snakket med lege igjen.

vet ikke om dette er noe hjelp.

så godt det var å få svar fra noen.. godt å vite at det ikke bare er meg. jeg kan prøve å prate med søstera mi, men er litt redd for at jeg får "nå synes jeg du overdriver"..

jeg tror jeg skal prøve å skrive ned det jeg tenker og føler, men det er så veldig mye..

Det jeg ikke skjønner helt er ved for eks sosial angst, jeg liker jo å være sammen med folk, sliter mest sammen med de som er veldig utadvendte. Men jeg er redd for at noen skal komme innpå meg.. gjør de det, tror jeg alltid at jeg vet de vil vende/stikke meg i ryggen.. hvis du skjønner hva jeg mener.. Åpner jeg meg for noen tror jeg alltid at de vil bruke det mot meg igjen..

det med å ta kontakt med lege, det er bare det at jeg føler det er håpløst.."Hvorfor skulle noen greie å endre på det"??

Satte veldig stor pris på innspillet ditt. det var veldig godt å bare få skrevet det jeg tenkte og atpåtil få svar... Takk!

[Gjest tikkanen]

så godt det var å få svar fra noen.. godt å vite at det ikke bare er meg. jeg kan prøve å prate med søstera mi, men er litt redd for at jeg får "nå synes jeg du overdriver"..

jeg tror jeg skal prøve å skrive ned det jeg tenker og føler, men det er så veldig mye..

Det jeg ikke skjønner helt er ved for eks sosial angst, jeg liker jo å være sammen med folk, sliter mest sammen med de som er veldig utadvendte. Men jeg er redd for at noen skal komme innpå meg.. gjør de det, tror jeg alltid at jeg vet de vil vende/stikke meg i ryggen.. hvis du skjønner hva jeg mener.. Åpner jeg meg for noen tror jeg alltid at de vil bruke det mot meg igjen..

det med å ta kontakt med lege, det er bare det at jeg føler det er håpløst.."Hvorfor skulle noen greie å endre på det"??

Satte veldig stor pris på innspillet ditt. det var veldig godt å bare få skrevet det jeg tenkte og atpåtil få svar... Takk!

ikke undervurder det med å snakke med en profesjonell, vet det virker dumt og ikke har noen hensikt men det kan hjelpe deg masse, de har mye gode råd. det er ikke noe nederlag å hjelpe seg selv.

søstera di vil ikke se sånn på deg, det er jeg sikker på, du har ett lite problem og det vil hun forstå og hjelpe deg.

du vet hvor deilig det er å lette på trykket og ikke slite med dette helt alene, søstera di vil forstå det

skriv ned hva du føler, husk at dine følelser er noe andre tar seriøst. De vil hjelpe!

Dette klarer du helt sikkert, jeg er overbevist

klem