prestasjonsangst/panikkangst

[Gudveig]

Hva er det beste jeg gjøre når jeg lider av denne typen angst. Har en jobb hvor jeg må presentere stoff jeg eller andre har laget. Noen ganger med bare en tilhører noen ganger med flere. Den som vet hva dette dreier seg om, vet også at det ikke er nervøsitet, men noe langt mer alvorlig. Ødeleggende. Det utvikler seg også til å ødelegge vanlige settinger som å sitte rundt et matbord å spise. Psykiateren har gitt meg vival. Ikke noe hjelp i det. Vet også at det går an å måle stresshormonet i kroppen og bli medisinert ut fra det, men det er ikke mange leger som er klar over dette. Dette problemet ødelegger meg både sosialt og i jobbsammenheng. Hva kan jeg gjøre? Går også hos psykolog, men ingen framgang å spore.

[Gjest PandaMiranda]

Kanskje du kan prøve avspenningstrening? For eksempel gå på meditasjonskurs eller lytte til en avspennings-cd.

Hvis du øver hver dag, vil du gradvis kunne øke kontrollen. Om det tar lang eller kort tid kommer an på hvor dypt problemene stikker og hvor lett det er for deg å komme deg ned i avspent tilstand.

Du kan lære deg avspenning som et verktøy i de situasjonene hvor du allerede kjenner deg trygg, og så vil du etter hvert kunne bruke det i de vanskelige situasjonene også. For når en oppnår dyp og avslappet pust, blir det ikke rom for panikken.

Kanskje vil det også kunne hjelpe deg til å få utbytte av timene hos psykolog - og komme mer til bunns i hvorfor de vanskelige situasjonene oppstår.

Kanskje det er minner fra tidligere episoder som ligger på lur? Eller kanskje du presser deg i feil retning i forhold til hvem du selv egentlig er?

[Gjest beenthere]

Jeg har hatt det som deg i alle år. Fremføringer og foredrag kunne ødelegge meg flere uker i forveien. Jeg fikk forøvrig betablokkere av legen min da jeg var 17... (virker bl.a ved å stabilisere hjerterytmen) Galskap!

Har funnet ut at jeg er ikke redd for selve fremførelsen i seg selv, eller stå foran andre som sådan, det er symptomene jeg er redd for. Blir skjelven, rødmer, får tunnelsyn, enorm hjertebank og svikt i beina. Og stemmen dirrer og jeg svetter og det er i det hele tatt et flykt-situasjon. Når jeg merker at stemmen skjelver og hjertet dunker så det rykker i hele meg, da forverrer det bare angsten.

Er du i en sånn situasjon at du kan betro deg til noen om problemet? Kan du forsøke å spøke med det? "Ja, her står jeg og rødmer og skjelver, akkurat som dere er noe å være livredd for" el.l.. Å selv sette ord på problemet er svært avvæpnende overfor de andre.

Det kan også hjelpe å se for seg hvor ubetydelig små vi mennesker egentlig er.. små maur på en liten kule i et enormt verdensrom. Eller sammenligne, barn i Sudan sulter til døde, og her stpr jeg og er redd for å snakke til en annen person?

Nei, jeg har rett og slett full forståelse for det du skriver om, og om forslagene mine hjelper er vel heller tvilsomt, når det er så ille.