Hjelpe seg selv

[Soria]

Som jeg har skrevet tidligere år moren min på sykehus. Hun kan dø når som helst, eller klare seg gjennom denne krisen men likevel ikke har lenge igjen.

Dette har tatt så hadt på meg at jeg har bedt om innleggelse. Der var svaret nie. Så ble det satt frem et forslag om at hjemmesykepleien kunne titte innom, men også der ble det nei.

Nå har jeg funnet ut at jeg ikke vil ha noen innleggelse likevel. Klarer meg bedre hjemme der jeg kan ta så mye medisiner jeg vil for å komme meg gjennom dagene. Usunt sikkert, men jeg bryr meg ikke lenger. Klarer ikke mer av å takle reaksjonene mine i forhold til hennes sykdom. Og jeg er vant til å få nei overalt når jeg trenger det. Dope meg ned er eneste løsningen

[Soria]

Jeg har funnet ut at en overdose er en god ide. Da havner jeg på sykehuset der hun er, og d kan jeg besøke henne

[Orio]

Jeg har funnet ut at en overdose er en god ide. Da havner jeg på sykehuset der hun er, og d kan jeg besøke henne

Tror ikke en overdose er noen god ide.

Hva med å snakke med sykehuset der moren din er? Du kan sikkert få være hos henne så mye som du vil/orker, hvis du vil også overnatte der. Da er du riktignok ikke en pasient, og blir nok ikke tatt vare på på samme måten. Men du blir godt tatt vare på som pårørende, og det er kanskje det du trenger nå?

Hva med andre rundt deg? Annen familie? Venner? Behandlere?

Jeg vet at dette er en vanskelig periode. Opplevde noe lignende selv for en stund siden. Det var ingenting å gjøre. Hva skulle vi håpe? At det gikk fort, så det ble minst mulig plager? At det tok tid, så det ble flere sjanser til å oppleve noe positivt for den døende?

Ville bare si at jeg har en viss anelse om hvordan du har det, og håper du ikke ser deg tvunget til å ta en overdose for å få den hjelpen og støtten du trenger.

[Soria]

Tror ikke en overdose er noen god ide.

Hva med å snakke med sykehuset der moren din er? Du kan sikkert få være hos henne så mye som du vil/orker, hvis du vil også overnatte der. Da er du riktignok ikke en pasient, og blir nok ikke tatt vare på på samme måten. Men du blir godt tatt vare på som pårørende, og det er kanskje det du trenger nå?

Hva med andre rundt deg? Annen familie? Venner? Behandlere?

Jeg vet at dette er en vanskelig periode. Opplevde noe lignende selv for en stund siden. Det var ingenting å gjøre. Hva skulle vi håpe? At det gikk fort, så det ble minst mulig plager? At det tok tid, så det ble flere sjanser til å oppleve noe positivt for den døende?

Ville bare si at jeg har en viss anelse om hvordan du har det, og håper du ikke ser deg tvunget til å ta en overdose for å få den hjelpen og støtten du trenger.

Alt er undersøkt i dag og det er nei til svar alle veier

[frosken]

Hei Soria!

Skjønner at du er både sint og fortvilet når du forsøker å be om hjelp på en ryddig måte, og at hjelpeinstansene av en eller annen grunn velger å si nei til alt du ber om.

Dersom du ønsker å være sammen med din mor på sykehuset, så burde det være mulig å få til! Er det dette du har forsøkt å finne løsninger på i dag, eller har dagen gått med til å få avslag på ting som har handlet om mer direkte bistand til deg (innleggelse, hjemmesykepleie osv.)?

Ville det vært godt å være hos moren din nå - eller ønsker du ikke å være så direkte deltager i prosessen?

[Soria]

Hei Soria!

Skjønner at du er både sint og fortvilet når du forsøker å be om hjelp på en ryddig måte, og at hjelpeinstansene av en eller annen grunn velger å si nei til alt du ber om.

Dersom du ønsker å være sammen med din mor på sykehuset, så burde det være mulig å få til! Er det dette du har forsøkt å finne løsninger på i dag, eller har dagen gått med til å få avslag på ting som har handlet om mer direkte bistand til deg (innleggelse, hjemmesykepleie osv.)?

Ville det vært godt å være hos moren din nå - eller ønsker du ikke å være så direkte deltager i prosessen?

Jeg vil være der for henne, men finner ingen annen utvei enn den jeg har funnet.

Er på god vie med overdosen nå så jeg tenkte å ringe legevakten for å høre om det jeg har tatt er farlig mye. i såfall. får jeg ta litt mindre i morgen. Akkurat nå er jeg mest opptatt av å komme gjennom helgen. Og når jeg er dopet tenker jeg mindre.

[frosken]

Jeg vil være der for henne, men finner ingen annen utvei enn den jeg har funnet.

Er på god vie med overdosen nå så jeg tenkte å ringe legevakten for å høre om det jeg har tatt er farlig mye. i såfall. får jeg ta litt mindre i morgen. Akkurat nå er jeg mest opptatt av å komme gjennom helgen. Og når jeg er dopet tenker jeg mindre.

Er du sikker på at din mors samboer ikke kan hente deg? Mener å huske at du har sagt at hun har en samboer

[Soria]

Jeg vil være der for henne, men finner ingen annen utvei enn den jeg har funnet.

Er på god vie med overdosen nå så jeg tenkte å ringe legevakten for å høre om det jeg har tatt er farlig mye. i såfall. får jeg ta litt mindre i morgen. Akkurat nå er jeg mest opptatt av å komme gjennom helgen. Og når jeg er dopet tenker jeg mindre.

Jeg måtte komme til legevakten så får vi se hva som skjer

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan bare si at jeg synes det er svært beklagelig og uforståelig at helsevesenet ikke kan stille opp for deg når du trenger det.

De kjenner din alvorlige sykehistorie, og de kjenner den enorme innsatsen du har lagt ned for å greie deg og holde hodet over vannet.

Jeg håper de vil revurdere sitt standpunkt. Det samme håper jeg du kan gjøre vedr neddoping. I ettertid vil du være misfornøyd med å ha opplevd din mors siste tid i en døs av berolignde midler.

Det er særdeles tøfft å stå gjennom det uten mye medisiner. Samtidig vil det være viktig for deg i fremtiden at du virkelig har fått med deg alt som skjer/skjedde og vite at du var ved full bevissthet i den vonde, men svært viktige fasen av livet.

Jeg ønsker deg lykke til og sender deg all den energi du behøver i denne tiden.

[frosken]

Jeg kan bare si at jeg synes det er svært beklagelig og uforståelig at helsevesenet ikke kan stille opp for deg når du trenger det.

De kjenner din alvorlige sykehistorie, og de kjenner den enorme innsatsen du har lagt ned for å greie deg og holde hodet over vannet.

Jeg håper de vil revurdere sitt standpunkt. Det samme håper jeg du kan gjøre vedr neddoping. I ettertid vil du være misfornøyd med å ha opplevd din mors siste tid i en døs av berolignde midler.

Det er særdeles tøfft å stå gjennom det uten mye medisiner. Samtidig vil det være viktig for deg i fremtiden at du virkelig har fått med deg alt som skjer/skjedde og vite at du var ved full bevissthet i den vonde, men svært viktige fasen av livet.

Jeg ønsker deg lykke til og sender deg all den energi du behøver i denne tiden.

Det gjør godt å se at du også reagerer på at Soria ikke gis nødvendig hjelp til å komme seg gjennom denne perioden på en "verdig" måte...

[Soria]

Jeg kan bare si at jeg synes det er svært beklagelig og uforståelig at helsevesenet ikke kan stille opp for deg når du trenger det.

De kjenner din alvorlige sykehistorie, og de kjenner den enorme innsatsen du har lagt ned for å greie deg og holde hodet over vannet.

Jeg håper de vil revurdere sitt standpunkt. Det samme håper jeg du kan gjøre vedr neddoping. I ettertid vil du være misfornøyd med å ha opplevd din mors siste tid i en døs av berolignde midler.

Det er særdeles tøfft å stå gjennom det uten mye medisiner. Samtidig vil det være viktig for deg i fremtiden at du virkelig har fått med deg alt som skjer/skjedde og vite at du var ved full bevissthet i den vonde, men svært viktige fasen av livet.

Jeg ønsker deg lykke til og sender deg all den energi du behøver i denne tiden.

Jeg ville ikke finne på å tilbringe tiden med henne neddopet. Jeg håper overdosen får meg på sykehuset så kan jeg besøke henne når jeg er meg selv igjen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ville ikke finne på å tilbringe tiden med henne neddopet. Jeg håper overdosen får meg på sykehuset så kan jeg besøke henne når jeg er meg selv igjen.

Du kan jo besøke henne også om du ikke er innlagt. Dessuten blir du vel utskrevet fortere enn svint om du blir innlagt forselvpåført forgiftning. Har du kommet lengre eller kortere i forhold til målet ditt da?

[Gjest Boomerang]

Jeg kan bare si at jeg synes det er svært beklagelig og uforståelig at helsevesenet ikke kan stille opp for deg når du trenger det.

De kjenner din alvorlige sykehistorie, og de kjenner den enorme innsatsen du har lagt ned for å greie deg og holde hodet over vannet.

Jeg håper de vil revurdere sitt standpunkt. Det samme håper jeg du kan gjøre vedr neddoping. I ettertid vil du være misfornøyd med å ha opplevd din mors siste tid i en døs av berolignde midler.

Det er særdeles tøfft å stå gjennom det uten mye medisiner. Samtidig vil det være viktig for deg i fremtiden at du virkelig har fått med deg alt som skjer/skjedde og vite at du var ved full bevissthet i den vonde, men svært viktige fasen av livet.

Jeg ønsker deg lykke til og sender deg all den energi du behøver i denne tiden.

Du sendte energi...=)

Der ser du,energi,det var posetivt!

[Gjest MinimizeMe]

Åh, kjære deg! Jeg leste innlegget ditt nå,og det rørte meg så sterkt at jege klarer ikke å la være å skrive et svar, selv om jeg ikke har så mye å skrive akkurat..

Jeg vil bare si at jeg skjønner du må ha det kjempevanskelig(mildt sagt). Synes det er beundringsverig at du likevel har hatt krefter nok til å prøve å få hjelp på forskjellige måter. At du ikke får den hjelpen du trenger virke helt horribelt og uforståelig på meg!!! Jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg! Men alt jeg kan gjøre er å sende deg en liksom- *klem* og mange støttende tanker.

Håper du klarer å unngå overdose.. :´(