Det gamle og det nye ukjente

[Gjest Amoline]

Hadde noen dager som var mye bedre. Tror det kanskje var cipralexen som hjalp. En dag jeg gikk tur så smilte jeg mye for meg selv og var lykkelig. Ingenting som klemte for brystet, ingen stener som tynget. Og sola skinte på meg. Det var noe helt nytt for meg.

Men nå sitter jeg her inne i leiligheta mi og det meste er tungt igjen. Ute er det fint vær, men sola skinner ikke på meg. Behandleren min sa jeg kunne gå etter en halvtime forrige gang, det følte jeg mye på. Venter på å komme til endokrinologen, er bekymret for om jeg virkelig har en adenom i hypofysen. Håper ikke. Jeg vil uansett slutte med risperdal! Klarer ikke bivirkningene.

I morgen begynner jeg på kurs. Har ikke gjort noe på kjempelenge. Nå er det fra 9-15 hver dag. Lurer på hvordan takle det.

Det jeg er mest redd for er at depresjonen skal komme tilbake. Og kanskje nettopp fordi jeg er redd for det, så kommer den igjen..

Vet ikke hvordan takle den nye tilværelsen uten det mørket som jeg alltid har levd med..Føler meg rimelig hjelpeløs egentlig. Er veldig glad også, men vet ikke hvordan håndtere meg selv uten alt det vanskelige. Og det ble så alt for tydelig da behandleren min lot meg gå etter en halvtime fordi hun hadde papirarbeid..

Og fordi hun sa "du vil vel nyte vårværet nå, og ikke sitte fengslet her"..

Tenk om jeg ikke får gå der mer?