To egenmeldinger på rad

[Dorthe]

Bytt lege.Det er ikke legens oppgave å fortelle deg HVOR vanskelig det er for deg på den jobben du er.

Gi deg da. Det er faktisk legen som bestemmer om man er syk nok til å få sykemelding )

[soleil]

Tror ikke det er så lenge som åtte uker, mener det er to...

Men her handler det jo om å veie hva som er viktigst da?

Enten så holder man ut på jobb, og gjør det man faktisk får betalt for uavhengig av hva man mener om de andre tilstedeværende, eller så holder man seg hjemme, og tar konsekvensen av det.

Det er 8 ukers ventetid når man sier opp selv.

[Gjest Persille]

Hva om det er snakk om direkte mobbing på arbeidsplassen som fører til at en arbeidstaker rett og slett ikke orker å gå på jobb lenger? Som kanskje bare vil sette seg ned og gråte slik noen skriver i tråden du startet lenger opp? Skal den personen lide økonomisk tap pga det? Kanskje rett og slett virkelig havne i bakevja fordi en ikke får den inntekten man har regnet med å trenger for å kunne betale regninger? Om man får arbeidsledighetstrygd etter to uker, så tilsvarer jo ikke den lønna man ville fått hvis man var i jobb.

Jeg skjønner dilemmaet ditt - men jeg mener likevel at når en lege ikke mener det kvalifiserer til sykemelding, så er ikke misbruk av systemet i form av å ta ut egenmeldinger måten å løse det på.

Om man MÅ ha jobb for å overleve, om man ikke kan ha én mnd uten inntekt uten å gå til grunne - så får man jobb i dag. Man får kanskje en jobb man er overkvalifisert for, og som er dårligere betalt, men man får jobb.

Og som Goliath under her skrev, det er umulig for oss å vite hvor ille dette egentlig er, det er alltid to sider av alle saker (minst) - og da må man forholde seg til lovverket.

Loven sier at man skal være syk for å være borte fra arbeidet og fortsatt ha rett til lønn. Legen til vedkommende konkluderer at h*n ikke er det - da er det det man må forholde seg til.

[Gjest Persille]

Så om jeg er sykemeldt f.eks ei uke, jobber tre dager og blir sykemeldt ei uke, jobber tre dager og sykmeldt ei uke, så går det på trygdekassen? Dette var bare et eksempel for å klargjøre reglene, ikke noe jeg har tenkt å gjennomføre...

Ja.

De første 16 dagene dekkes av arbeidsgiver. Om du er borte alle 16, eller bare fem av dem spiller ingen rolle - telt fra første dag og seksten dager fremover dekkes av arbeidsgiver.

Dersom du så blir borte igjen innen 16 nye dager, så dekkes dette av Trygdekassen, uavhengig av antall dager.

Om du så blir borte igjen innenfor en ny sekstendagers periode etter at du er tilbake, regnes de innunder første periode, og dekkes fortsatt av Trygdekassen.

[Gjest Persille]

Jeg skjønner hva du mener, men tror nok at det du skriver er litt preget av at du sitter i andre enden og er arbeidsgiver selv. Jeg er mer for at når man har en fast jobb da skal man kunne gå ut fra og planlegge etter at man også har en fast inntekt. Når en arbeidsgiver gjør arbeidsmiljøet uutholdelig for en ansatt så skal syns jeg ikke at arbeidstakeren skal lide økonomisk for dette.

Nei, det har ikke noe med at jeg sitter på arbeidsgiversiden å gjøre, jeg er arbeidstaker også.

Om dette f.eks er en større bedrift der det er nærmeste leder som er den slemme, så vil det gå utover firmaet at vedkommende er borte, selv om h*n faktisk er i stand til å utføre arbeidet. Da svindler man firmaet.

Da kontakter man lederen over, redegjør for problemet, og ber om å få noe annet å gjøre i tiden som er igjen.

Om dette er et lite firma, og det ikke er andre ledere, så må man enten holde ut den siste tiden, eller akseptere at man ikke får inntekt.

Mitt poeng er at så lenge man er i stand til å utføre jobben man blir lønnet for å utføre - så skal man gjøre det. At man ikke liker kolleger, sjefen, kunder - whatever, det er egentlig ikke relevant. Så heller ikke at disse opptrer ufint.

Det blir litt satt på spissen her, men jeg regner med du skjønner hva jeg mener

[Gjest lille rosinen]

Nei, det har ikke noe med at jeg sitter på arbeidsgiversiden å gjøre, jeg er arbeidstaker også.

Om dette f.eks er en større bedrift der det er nærmeste leder som er den slemme, så vil det gå utover firmaet at vedkommende er borte, selv om h*n faktisk er i stand til å utføre arbeidet. Da svindler man firmaet.

Da kontakter man lederen over, redegjør for problemet, og ber om å få noe annet å gjøre i tiden som er igjen.

Om dette er et lite firma, og det ikke er andre ledere, så må man enten holde ut den siste tiden, eller akseptere at man ikke får inntekt.

Mitt poeng er at så lenge man er i stand til å utføre jobben man blir lønnet for å utføre - så skal man gjøre det. At man ikke liker kolleger, sjefen, kunder - whatever, det er egentlig ikke relevant. Så heller ikke at disse opptrer ufint.

Det blir litt satt på spissen her, men jeg regner med du skjønner hva jeg mener

Jeg skjønner hva du mener, men jeg er veldig uenig med deg. For meg virker det som at vi har ulike grunnholdninger til hva velferdsstaten skal være for oss samfunnsborgere og hvilke rettigheter den bør gi oss.

Slik du fremstiller dine meninger virker det for meg som at man legger opp til et system som en slu arbeidsgiver lett kan utnytte hvis han/hun ikke liker en av sine ansatte. Jeg mener at arbeidstakere skal har sterke rettigheter.

Jeg brukte mobbing på arbeidsplassen som eksempel i går, og syns det er et godt eksempel for å illustrere dette. Hvis min arbeidsgiver ønsker å kvitte seg med meg, kan han i teorien begynne med systematisk mobbing, og vite at etter en viss tid så holder jeg ikke ut mer og da er han/hun kvitt meg uten noe økonomisk tap annet enn at jeg muligens er litt ukonsentrert på jobb. For meg ville tapene vært mye større. Psykisk "terror" over tid ville definitivt gjort noe med psyken min og jeg ville i en relativt lang periode antagelig virkelig ikke ha det så bra. Er arbeidsgiveren virkelig fæl, kunne det til og med bli snakk om terapi (fordi det går for langt fordi min økonomi ikke kan tåle at jeg tar meg fri, slik du mener jeg burde i en slik situasjon).

Økonomien ville også kunne lide stor overlast først og fremst fordi jeg ikke ville fått noen inntekt, og man trenger penger for å kjøpe det man trenger. Man kan til en viss grad kutte ned på en del utgifter men regninger og fradrag kommer man ikke utenom og man får merutgifter når man ikke kan betale osv osv.

Arbeidsgiveren vinner og oppnår målet sitt, mens arbeidstakeren (meg i dette eksemplet) ville lidd stor overlast.

Du skriver et sted at om man VIRKELIG er i nød, så FÅR man en eller annen jobb sånn at man klarer å karre seg gjennom mnd.ene. Også her er jeg uenig med deg. Det vil jo bare tilsi ENDA en belastning for meg (i dette eksemplet) at jeg kanskje må ty til en jobb jeg ikke vil ha, fordi arbeidsgiveren mobbet meg ut av min faste, trygge jobb, som var relevant for min utdannelse og som jeg likte å utføre og som antagelig er lønnet LANGT under den inntekten jeg hadde i min faste jobb.

Man har en del rettigheter som arbeidstaker, og det syns jeg det er viktig at vi har. Egenmeldinger og sykemeldinger SKAL kunne brukes om arbeidsmiljøet gjør en syk enten man kaller det psykisk syk, utbrent, stresset osv. Og hvis min arbeidsgiver forsøker å mobbe meg ut fra min arbeidsplass, så skal jeg hvertfall ha full lønn ut oppsigelsestiden slik at jeg får mulighet til å skaffe meg en ny jobb.

Arbeidsgiveren har jo i såtilfelle en del rettigheter også, i og med at han/hun får dekket sykepenger etter dag 16.

[Gjest Persille]

Jeg skjønner hva du mener, men jeg er veldig uenig med deg. For meg virker det som at vi har ulike grunnholdninger til hva velferdsstaten skal være for oss samfunnsborgere og hvilke rettigheter den bør gi oss.

Slik du fremstiller dine meninger virker det for meg som at man legger opp til et system som en slu arbeidsgiver lett kan utnytte hvis han/hun ikke liker en av sine ansatte. Jeg mener at arbeidstakere skal har sterke rettigheter.

Jeg brukte mobbing på arbeidsplassen som eksempel i går, og syns det er et godt eksempel for å illustrere dette. Hvis min arbeidsgiver ønsker å kvitte seg med meg, kan han i teorien begynne med systematisk mobbing, og vite at etter en viss tid så holder jeg ikke ut mer og da er han/hun kvitt meg uten noe økonomisk tap annet enn at jeg muligens er litt ukonsentrert på jobb. For meg ville tapene vært mye større. Psykisk "terror" over tid ville definitivt gjort noe med psyken min og jeg ville i en relativt lang periode antagelig virkelig ikke ha det så bra. Er arbeidsgiveren virkelig fæl, kunne det til og med bli snakk om terapi (fordi det går for langt fordi min økonomi ikke kan tåle at jeg tar meg fri, slik du mener jeg burde i en slik situasjon).

Økonomien ville også kunne lide stor overlast først og fremst fordi jeg ikke ville fått noen inntekt, og man trenger penger for å kjøpe det man trenger. Man kan til en viss grad kutte ned på en del utgifter men regninger og fradrag kommer man ikke utenom og man får merutgifter når man ikke kan betale osv osv.

Arbeidsgiveren vinner og oppnår målet sitt, mens arbeidstakeren (meg i dette eksemplet) ville lidd stor overlast.

Du skriver et sted at om man VIRKELIG er i nød, så FÅR man en eller annen jobb sånn at man klarer å karre seg gjennom mnd.ene. Også her er jeg uenig med deg. Det vil jo bare tilsi ENDA en belastning for meg (i dette eksemplet) at jeg kanskje må ty til en jobb jeg ikke vil ha, fordi arbeidsgiveren mobbet meg ut av min faste, trygge jobb, som var relevant for min utdannelse og som jeg likte å utføre og som antagelig er lønnet LANGT under den inntekten jeg hadde i min faste jobb.

Man har en del rettigheter som arbeidstaker, og det syns jeg det er viktig at vi har. Egenmeldinger og sykemeldinger SKAL kunne brukes om arbeidsmiljøet gjør en syk enten man kaller det psykisk syk, utbrent, stresset osv. Og hvis min arbeidsgiver forsøker å mobbe meg ut fra min arbeidsplass, så skal jeg hvertfall ha full lønn ut oppsigelsestiden slik at jeg får mulighet til å skaffe meg en ny jobb.

Arbeidsgiveren har jo i såtilfelle en del rettigheter også, i og med at han/hun får dekket sykepenger etter dag 16.

Jeg tror vi vikler oss inn i en ny diskusjon her nå.

Det handler ikke om å bli kvitt en arbeidstaker i så måte. Det er umulig å si opp ansatte uten at det koster uhorvelig mye penger i dag, dermed er situasjonen du beskriver eneste utvei for mange arbeidsgivere. Jeg forsvarer PÅ INGEN MÅTE en sånn opptreden, men jeg _kan_ forstå hvorfor noen tyr til det.

I denne saken, og da mener akkurat denne, ikke noe tenkt tilfelle - så skriver ikke vedkommende noe annet enn at h*n mener sjefen er en psykopat. Det er en subjektiv mening. Når legen til vedkommende i tillegg velger å ikke sykemelde, så taler det her til arbeidsgivers "fordel" om man kan si det sånn.

Enten er det ikke så ille som vedkommende beskriver, eller så har ikke vedkommende forklart seg godt nok overfor legen.

Uansett, når vi ikke vet noe mer enn det vi gjør her og nå, at en ansatt mener sjefen er psykopat (uten begrunnelse) så blir det for meg misbruk av systemet å ty til sykemeldinger, egenmeldinger og annet fordi man ikke ønsker å gå på jobb.

Hva om det var en annen ansatt som var problemet? Skulle det fortsatt gått utover firmaet av vedkommende ikke ønsket å gå på jobb? Kanskje de har gjort alt som står i deres makt for å løse situasjonen, men at vedkommende ikke er særlig samarbeidsvillig?

Vi vet for lite til å uttale oss noe videre utover i alle mulige tenkelige situasjoner.

Men ut fra det som er skrevet her, så mener jeg det grenser til regelrett svindel å benytte seg av trygdesystemet og arbeidsgivers betalingsansvar ved sykdom for å unngå eget økonomisk tap.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg tror vi vikler oss inn i en ny diskusjon her nå.

Det handler ikke om å bli kvitt en arbeidstaker i så måte. Det er umulig å si opp ansatte uten at det koster uhorvelig mye penger i dag, dermed er situasjonen du beskriver eneste utvei for mange arbeidsgivere. Jeg forsvarer PÅ INGEN MÅTE en sånn opptreden, men jeg _kan_ forstå hvorfor noen tyr til det.

I denne saken, og da mener akkurat denne, ikke noe tenkt tilfelle - så skriver ikke vedkommende noe annet enn at h*n mener sjefen er en psykopat. Det er en subjektiv mening. Når legen til vedkommende i tillegg velger å ikke sykemelde, så taler det her til arbeidsgivers "fordel" om man kan si det sånn.

Enten er det ikke så ille som vedkommende beskriver, eller så har ikke vedkommende forklart seg godt nok overfor legen.

Uansett, når vi ikke vet noe mer enn det vi gjør her og nå, at en ansatt mener sjefen er psykopat (uten begrunnelse) så blir det for meg misbruk av systemet å ty til sykemeldinger, egenmeldinger og annet fordi man ikke ønsker å gå på jobb.

Hva om det var en annen ansatt som var problemet? Skulle det fortsatt gått utover firmaet av vedkommende ikke ønsket å gå på jobb? Kanskje de har gjort alt som står i deres makt for å løse situasjonen, men at vedkommende ikke er særlig samarbeidsvillig?

Vi vet for lite til å uttale oss noe videre utover i alle mulige tenkelige situasjoner.

Men ut fra det som er skrevet her, så mener jeg det grenser til regelrett svindel å benytte seg av trygdesystemet og arbeidsgivers betalingsansvar ved sykdom for å unngå eget økonomisk tap.

"Men ut fra det som er skrevet her, så mener jeg det grenser til regelrett svindel å benytte seg av trygdesystemet og arbeidsgivers betalingsansvar ved sykdom for å unngå eget økonomisk tap"

Jeg har ikke blandet meg mer i denne diskusjonen, nettopp fordi det er umulig for oss og vite hvor alvorlig situasjonen for innskriveren er.

Men jeg synes lille rosin har et vedig godt poeng over her.

Dette handler ikke bare om denne saken, men om hele velferdssamfunnet vårt.

Risikoen med å ha et godt utbygd veldferdssamfunn er at noen dessverre utnytter det. Men det er likevel viktig at vi har et godt veldferdssamfunn.

Vi vet for lite til å si at innskriveren utnytter systemet.

Er det slik at hun virkelig blir psykisk syk av å være på jobben, vil dette i neste omgang koste samfunnet det også.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg skjønner hva du mener, men jeg er veldig uenig med deg. For meg virker det som at vi har ulike grunnholdninger til hva velferdsstaten skal være for oss samfunnsborgere og hvilke rettigheter den bør gi oss.

Slik du fremstiller dine meninger virker det for meg som at man legger opp til et system som en slu arbeidsgiver lett kan utnytte hvis han/hun ikke liker en av sine ansatte. Jeg mener at arbeidstakere skal har sterke rettigheter.

Jeg brukte mobbing på arbeidsplassen som eksempel i går, og syns det er et godt eksempel for å illustrere dette. Hvis min arbeidsgiver ønsker å kvitte seg med meg, kan han i teorien begynne med systematisk mobbing, og vite at etter en viss tid så holder jeg ikke ut mer og da er han/hun kvitt meg uten noe økonomisk tap annet enn at jeg muligens er litt ukonsentrert på jobb. For meg ville tapene vært mye større. Psykisk "terror" over tid ville definitivt gjort noe med psyken min og jeg ville i en relativt lang periode antagelig virkelig ikke ha det så bra. Er arbeidsgiveren virkelig fæl, kunne det til og med bli snakk om terapi (fordi det går for langt fordi min økonomi ikke kan tåle at jeg tar meg fri, slik du mener jeg burde i en slik situasjon).

Økonomien ville også kunne lide stor overlast først og fremst fordi jeg ikke ville fått noen inntekt, og man trenger penger for å kjøpe det man trenger. Man kan til en viss grad kutte ned på en del utgifter men regninger og fradrag kommer man ikke utenom og man får merutgifter når man ikke kan betale osv osv.

Arbeidsgiveren vinner og oppnår målet sitt, mens arbeidstakeren (meg i dette eksemplet) ville lidd stor overlast.

Du skriver et sted at om man VIRKELIG er i nød, så FÅR man en eller annen jobb sånn at man klarer å karre seg gjennom mnd.ene. Også her er jeg uenig med deg. Det vil jo bare tilsi ENDA en belastning for meg (i dette eksemplet) at jeg kanskje må ty til en jobb jeg ikke vil ha, fordi arbeidsgiveren mobbet meg ut av min faste, trygge jobb, som var relevant for min utdannelse og som jeg likte å utføre og som antagelig er lønnet LANGT under den inntekten jeg hadde i min faste jobb.

Man har en del rettigheter som arbeidstaker, og det syns jeg det er viktig at vi har. Egenmeldinger og sykemeldinger SKAL kunne brukes om arbeidsmiljøet gjør en syk enten man kaller det psykisk syk, utbrent, stresset osv. Og hvis min arbeidsgiver forsøker å mobbe meg ut fra min arbeidsplass, så skal jeg hvertfall ha full lønn ut oppsigelsestiden slik at jeg får mulighet til å skaffe meg en ny jobb.

Arbeidsgiveren har jo i såtilfelle en del rettigheter også, i og med at han/hun får dekket sykepenger etter dag 16.

Et veldig bra innlegg.

[Gjest lille rosinen]

"Men ut fra det som er skrevet her, så mener jeg det grenser til regelrett svindel å benytte seg av trygdesystemet og arbeidsgivers betalingsansvar ved sykdom for å unngå eget økonomisk tap"

Jeg har ikke blandet meg mer i denne diskusjonen, nettopp fordi det er umulig for oss og vite hvor alvorlig situasjonen for innskriveren er.

Men jeg synes lille rosin har et vedig godt poeng over her.

Dette handler ikke bare om denne saken, men om hele velferdssamfunnet vårt.

Risikoen med å ha et godt utbygd veldferdssamfunn er at noen dessverre utnytter det. Men det er likevel viktig at vi har et godt veldferdssamfunn.

Vi vet for lite til å si at innskriveren utnytter systemet.

Er det slik at hun virkelig blir psykisk syk av å være på jobben, vil dette i neste omgang koste samfunnet det også.

.. Og dette syns JEG var et godt innlegg :-)

[Gjest lille rosinen]

Fjott. Hvis man må slutte av psyskiske årsaker, og grunnen er at sjefen er en drittsekk (e.l.), så er det selvsagt ikke snakk om å "utnytte systemet".

"............................................."

Jeg syns "fjott" er så morsomt ord, ler hver gang jeg leser det! :-)

[Prozak]

Jeg syns "fjott" er så morsomt ord, ler hver gang jeg leser det! :-)

Ganske bra og skalerbart uttrykk, egentlig :-)

"..........................................2

[Gjest Persille]

"Men ut fra det som er skrevet her, så mener jeg det grenser til regelrett svindel å benytte seg av trygdesystemet og arbeidsgivers betalingsansvar ved sykdom for å unngå eget økonomisk tap"

Jeg har ikke blandet meg mer i denne diskusjonen, nettopp fordi det er umulig for oss og vite hvor alvorlig situasjonen for innskriveren er.

Men jeg synes lille rosin har et vedig godt poeng over her.

Dette handler ikke bare om denne saken, men om hele velferdssamfunnet vårt.

Risikoen med å ha et godt utbygd veldferdssamfunn er at noen dessverre utnytter det. Men det er likevel viktig at vi har et godt veldferdssamfunn.

Vi vet for lite til å si at innskriveren utnytter systemet.

Er det slik at hun virkelig blir psykisk syk av å være på jobben, vil dette i neste omgang koste samfunnet det også.

"Vi vet for lite til å si at innskriveren utnytter systemet."

Dersom h*n har fortalt alt til legen, og legen likevel har tatt det valget h*n har gjort, så bør jo det gi en pekepinn...

[Gjest KariKruskakli]

"Vi vet for lite til å si at innskriveren utnytter systemet."

Dersom h*n har fortalt alt til legen, og legen likevel har tatt det valget h*n har gjort, så bør jo det gi en pekepinn...

"Dersom h*n har fortalt alt til legen, og legen likevel har tatt det valget h*n har gjort, så bør jo det gi en pekepinn"

I utgangspunktet ja. Men så vet vi jo ikke hvor flink hun har vært til å ordlegge seg og få frem saken sin.

Leger kan også gjøre feil. Til og med grove feil, har jeg gjort meg mine erfaringer om når det gjelder et av mine egne barn.

Jeg synes dette er en sak det er vanskelig og svare bombastisk på. Først tenkte jeg at det må da gå an og holde ut en måned. Jeg tenkte altså som deg.

MEN, hva vet vi egentlig om hva dette dreier seg om?

Hun har bare sagt at jobben gjør henne syk og ingenting om hvorfor.

[Gjest Persille]

"Dersom h*n har fortalt alt til legen, og legen likevel har tatt det valget h*n har gjort, så bør jo det gi en pekepinn"

I utgangspunktet ja. Men så vet vi jo ikke hvor flink hun har vært til å ordlegge seg og få frem saken sin.

Leger kan også gjøre feil. Til og med grove feil, har jeg gjort meg mine erfaringer om når det gjelder et av mine egne barn.

Jeg synes dette er en sak det er vanskelig og svare bombastisk på. Først tenkte jeg at det må da gå an og holde ut en måned. Jeg tenkte altså som deg.

MEN, hva vet vi egentlig om hva dette dreier seg om?

Hun har bare sagt at jobben gjør henne syk og ingenting om hvorfor.

"MEN, hva vet vi egentlig om hva dette dreier seg om? Hun har bare sagt at jobben gjør henne syk og ingenting om hvorfor"

Vanligvis har ikke folk problemer med å sette ord på slike ting, i hvertfall ikke her inne. Og h*n har jo ikke fortsatt å svare for å redegjøre for det heller.

[Gjest KariKruskakli]

"MEN, hva vet vi egentlig om hva dette dreier seg om? Hun har bare sagt at jobben gjør henne syk og ingenting om hvorfor"

Vanligvis har ikke folk problemer med å sette ord på slike ting, i hvertfall ikke her inne. Og h*n har jo ikke fortsatt å svare for å redegjøre for det heller.

"Vanligvis har ikke folk problemer med å sette ord på slike ting, i hvertfall ikke her inne"

Vanligvis er det mye lettere å sette ord på ting skriftlig, når man har tid til å tenke seg om, slette og rette.

Ikke fullt så lett hos en lege som man ser er stresset og har mange kunder på venterommet.

Jeg registrerer at hun ikke ønsker å si noe om årsakene her.