Antall gjester i konfirmasjon

[Gjest lille rosinen]

"La vær å se på det som en guds-ting, men se det som et overgangsrituale til neste steg på voksen-stigen for gutten."

Det er jo en guds-ting. Det er jo akkturat derfor han skal konfirmere seg. Og selv om de "i gamle dager" gikk over på voksen-stigen etter konfirmasjonen er det jo ikke slik lenger. De er barn i mange år til.

"Han er uspiselig som du sier, men inni det uspiselige er det nok fremdeles en liten gutt som bare ber om å bli elsket skal du se."

Skulle ønske jeg klarte å se det ja. Tror alle andre rundt han også skulle ønske det. Selv mora er ofte så oppgitt over han at ho noen ganger kjører han opp til oss ettersom ho ikke orker mer. Han stjeler, juger og kommer med tonnevis av dritt. (Som f.eks. at han skal halshogge meg og brenne mora på bål....) Så det er faktisk grenser for hva vi voksne skal akseptere og tollere også. Til tross for at vi er voksne.

Men om faren ender opp med å be alle, så kommer jeg selvsakt ikke til å stritte i mot. Men jeg har også sakt at dersom vesla vår sier slike ting før konfirmasjonen, så lager ikke jeg noen konfirmasjon for henne. De får ta et valg - selv om de faktisk er veldig unge for å ta en slikt valg.

Dette ble jammen mye dritt på en gang. Men det var godt å få det ut.

Ikke ta det personlig. Det var ikke ment som kritikk mot deg, men som en ren utblåsning:-)

Da syns jeg det er bra at du blåser ut her, og ikke i til guttungen :-)

Jeg mener forøvrig at konfirmasjon bør få beholde sin opprinnelige funksjon, en overgangsrite fra barn til voksen. Jeg er enig med deg at de ikke er voksne når de konfirmeres, men de fleste er såpass modne at de er klar for mer ansvar for eget liv (som er en viktig del av det å bli voksen).

Enig med deg i at guttens oppførsel bør få konsekvenser, på hvilke områder og hvordan bør avgjøres av de som har ansvar for at han skal lære å mestre livet på en god måte.

[Gjest fridalida]

Jeg er verken skilt eller stemor, så min holdning har ikke noe med det å gjøre.

Jeg synes bare ikke du har noe som helst med dette å gjøre. Da du valgte å slå deg sammen med en mann som hadde barn fra før, så måtte du forstå at det ville komme situasjoner der du ble satt på sidelinjen og at guttens far og mor ville måtte bestemme. Dette er en sånn sak, etter min mening.

Selv om du er med på å betale gildet, ja. Det var også noe du måtte skjønne da du ble sammen med faren hans - noen av hans penger ville gå til sønnen, uten at du har noenting du skal ha sagt om det. Det blir tross alt ikke så mye penger heller, da - han skal betale for 25 gjester, og kanskje det koster en 3-400 pr gjest, sannsynligvis mindre? Da blir det 10-15000 max, ikke så mye, tross alt.

Ikke så uvanlig med 50 gjester, heller - og heller ikke å invitere grandtanter og grandonkler. Men ikke nødvendig, dersom gutten ikke kjenner dem.

15-åringer er generelt uspiselige og opptatt av penger. Ikke noe uvanlig der.

[Gjest fridalida]

Nei, jeg er ikke ute etter å nekte han konfirmasjon. Men jeg stusser på at de skal be så mange.

Og at diskusjonen har utartet seg er det vel ingen tvil om:-)

Det er også helt greit. Hjemme er jeg svært nøytral overfor gutten slik at han skal føle seg velkommen hos oss og ha det bra hos oss. Men ett sted må også jeg få lov til å ta en liten utblåsing.

Man føler seg vel ikke så velkommen hvis folk oppfører seg nøytralt mot en. Barn gjør i alle fall ikke det. De føler seg velkommen når de blir møtt med varme og nærhet, ikke nytralitet.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg syns ikke det høres ut for at hun har tenkt å nekte faren å lage fest for sønnen, hun er bare oppgitt fordi fjerne slektninger som konfirmanten ikke har noe forhold til skal inviteres. Siden hun må være med på å betale regninga må hun også få lov til å uttale seg om gjestelista, det er noe helt annet enn å prøve å forhindre festen.

At det også kommer noen hjertesukk om guttens oppførsel har jeg full forståelse for, vi har en lignende situasjon i nær familie der en sønn/stesønn gjør livet temmelig vanskelig ved å oppføre seg akkurat så jævlig som ungdommer i den alderen kan gjøre.

Det er sunt å ventilere tankene sine innimellom, selv om det er 'forbudte' tanker som mange reagerer på.

"hun er bare oppgitt fordi fjerne slektninger som konfirmanten ikke har noe forhold til skal inviteres"

Hun kan være så oppgitt hun bare vil. Det hjelper ikke hvis mor og far til gutten har bestemt at dette er en fin anledning til å treffe familiemedlemmer som de ikke ser så ofte.

Er det noe mer naturlig at stemors foreldre skal være med, som jeg hun skriver at de skal?

Det er greit nok at de skal det altså, men da kan man ikke klage på at guttens kjødelige familie skal være med.

Herregud, jeg skjønner ikke noe av dette.

[sugarpop]

Nei, jeg er ikke ute etter å nekte han konfirmasjon. Men jeg stusser på at de skal be så mange.

Og at diskusjonen har utartet seg er det vel ingen tvil om:-)

Det er også helt greit. Hjemme er jeg svært nøytral overfor gutten slik at han skal føle seg velkommen hos oss og ha det bra hos oss. Men ett sted må også jeg få lov til å ta en liten utblåsing.

Hvordan kan du tro at gutten er velkommen hos sin far og deg (høres ut som han skal være gjest) når du forholder deg svært nøytralt? Det er en selvmotsigelse, man er ikke "velkommen" hos en som er "nøytral". Stakkars gutt...

[Sofline]

Hvordan kan du tro at gutten er velkommen hos sin far og deg (høres ut som han skal være gjest) når du forholder deg svært nøytralt? Det er en selvmotsigelse, man er ikke "velkommen" hos en som er "nøytral". Stakkars gutt...

Stemor nå skriver et annet sted i tråden her at han har sagt han heller vil bo hos hos dem enn hos moren, så uvelkommen føler han seg neppe.

[sugarpop]

Stemor nå skriver et annet sted i tråden her at han har sagt han heller vil bo hos hos dem enn hos moren, så uvelkommen føler han seg neppe.

Det er jo bra. Men å forholde seg svært nøytralt til sin egen stesønn? Merkelig.

[morsan]

Hos oss ville vi ikke blitt så mange uansett om vi tok med alle grandtanter og -onkler!

Men er slekta først så stor, må man jo bare ta det som er.

Det er sikkert stor variasjon fra familie til familie om grandtanter etc bes. Og dersom dette er vanlig i din manns familie/hans ekskones familie, så virker det jo nokså pussig å utelate dem fordi det ikke er vanlig i din familie.

Dessuten: 9 personer fra eller til når det allerede er over 40 utgjør jo ikke en voldsom økning, da.

Hos oss ville vi kanskje blitt ca 20 uten grandtanter etc. Da hadde 9 ekstra personer vært det som gjorde at vi ikke kunne ha selskapet hjemme men måtte leie lokale.

[Gjest Stemor nå]

Hvordan kan du tro at gutten er velkommen hos sin far og deg (høres ut som han skal være gjest) når du forholder deg svært nøytralt? Det er en selvmotsigelse, man er ikke "velkommen" hos en som er "nøytral". Stakkars gutt...

Vel, om det hadde vært mitt barn så hadde jeg klart satt ned foten mye hardere. Nå holder jeg meg på sidelinjen og lar faren stå for hovedoppdragelsen.

Uansett hva folk sier eller gjør så vil ikke dette gjøre at jeg elsker denne gutten.

Å være nøytral og åpen er da det beste jeg kan tilby. Og det er vel faktisk slik vi oppfører oss mot de fleste mennesker rundt oss.

[Gjest Stemor nå]

Man føler seg vel ikke så velkommen hvis folk oppfører seg nøytralt mot en. Barn gjør i alle fall ikke det. De føler seg velkommen når de blir møtt med varme og nærhet, ikke nytralitet.

Og hvordan skal man gi varme og nærhet når man gjennom mange år har blitt tråkket på????

Det er nok dessverre bare en drøm for de fleste å klare den oppgaven.

[Gjest Stemor nå]

"hun er bare oppgitt fordi fjerne slektninger som konfirmanten ikke har noe forhold til skal inviteres"

Hun kan være så oppgitt hun bare vil. Det hjelper ikke hvis mor og far til gutten har bestemt at dette er en fin anledning til å treffe familiemedlemmer som de ikke ser så ofte.

Er det noe mer naturlig at stemors foreldre skal være med, som jeg hun skriver at de skal?

Det er greit nok at de skal det altså, men da kan man ikke klage på at guttens kjødelige familie skal være med.

Herregud, jeg skjønner ikke noe av dette.

Disse fjerne slektningene er folk gutten ikke kjenner. Det viste seg faktisk i går at min mann ikke kunne etternavnet til flere av dem....

Mine foreldre kjenner han godt, og de kommer alltid i familieselskap hos oss. Men jeg har vært i tvil om de skal bes også jeg da....

[Gjest Stemor nå]

Til informasjon så er de fleste 15 åringer ganske så uspiselige og jeg er overbevist om at 99,5% av de konfirmerer seg for gavene og pengene sin skyld, og lite for tro og overbevisning.

Joda, jeg er klar over at de fleste er uspiselige. Men her er det nok en del værre enn hos de fleste. Småting som at vi finner han med nesa oppi min veske for å stjele penger....med oss i huset og en kamerat som står ved siden av og ser på...

At han ikke gjør noen innsats på skolen. (Har en sterk 2'er i snitt). Oppfører seg så lærerene missliker han sterkt, og sender han til rektor relativt jevnlig...

Sier han vil hogge hode av meg og brenne mora på bål...

Det tror jeg faktisk ikke er normal oppførsel. Selv for en opprørsk 15-åring.

[Gjest Stemor nå]

Jeg er verken skilt eller stemor, så min holdning har ikke noe med det å gjøre.

Jeg synes bare ikke du har noe som helst med dette å gjøre. Da du valgte å slå deg sammen med en mann som hadde barn fra før, så måtte du forstå at det ville komme situasjoner der du ble satt på sidelinjen og at guttens far og mor ville måtte bestemme. Dette er en sånn sak, etter min mening.

Selv om du er med på å betale gildet, ja. Det var også noe du måtte skjønne da du ble sammen med faren hans - noen av hans penger ville gå til sønnen, uten at du har noenting du skal ha sagt om det. Det blir tross alt ikke så mye penger heller, da - han skal betale for 25 gjester, og kanskje det koster en 3-400 pr gjest, sannsynligvis mindre? Da blir det 10-15000 max, ikke så mye, tross alt.

Ikke så uvanlig med 50 gjester, heller - og heller ikke å invitere grandtanter og grandonkler. Men ikke nødvendig, dersom gutten ikke kjenner dem.

15-åringer er generelt uspiselige og opptatt av penger. Ikke noe uvanlig der.

Jeg mener at jeg har rett til å bli hørt i denne sammenhengen. Jeg må ha rett til å si hva jeg mener om det. At det er faren som til syvende og sist tar den endelige avgjørelsen forstår jeg jo.

[Gjest Stemor nå]

Hos oss ville vi ikke blitt så mange uansett om vi tok med alle grandtanter og -onkler!

Men er slekta først så stor, må man jo bare ta det som er.

Det er sikkert stor variasjon fra familie til familie om grandtanter etc bes. Og dersom dette er vanlig i din manns familie/hans ekskones familie, så virker det jo nokså pussig å utelate dem fordi det ikke er vanlig i din familie.

Dessuten: 9 personer fra eller til når det allerede er over 40 utgjør jo ikke en voldsom økning, da.

Hos oss ville vi kanskje blitt ca 20 uten grandtanter etc. Da hadde 9 ekstra personer vært det som gjorde at vi ikke kunne ha selskapet hjemme men måtte leie lokale.

Det er bare 2. mann i familien der som konfirmerer seg, så det er nok verken vane eller ikke vane enda.

[laban]

Det er jo bra. Men å forholde seg svært nøytralt til sin egen stesønn? Merkelig.

Jeg tror "svært nøytralt" er en ganske god beskrivelse for hvordan mange foreldre forholder seg, selv til sine _egne_ tenåringer, i de verste periodene.

Det betyr ikke at man er monsterforeldre, bare at man har krav på å overleve selv også.

[org]

Jeg mener at jeg har rett til å bli hørt i denne sammenhengen. Jeg må ha rett til å si hva jeg mener om det. At det er faren som til syvende og sist tar den endelige avgjørelsen forstår jeg jo.

Nei, du har nok ikke rett til å bli hørt. Sånn er det bare.

Jeg er også stemor.

[Gjest Stemor nå]

Nei, du har nok ikke rett til å bli hørt. Sånn er det bare.

Jeg er også stemor.

Så du mener at jeg ikke har rett til å bli hørt, men å punge ut med nærmere 10.000 er alikevel en selvfølge????

Regner også med at det er en selvfølge at jeg stiller med ei venninne som skal servere (jeg må da servere i hennes konfirmasjon) + baker to kaker, hjelper å dekke bordene osv.

Nei vet du hva - jeg har fortsatt til gode å ha kun plikter uten noen form for bestemmelsesrett. For om jeg ikke kan bli hørt, da sier jeg fra meg alle pliktene og reiser en uke til syden i stedet.

[morsan]

Det er bare 2. mann i familien der som konfirmerer seg, så det er nok verken vane eller ikke vane enda.

Jo, men vane kan jo være også hva de er vant med fra de DE var barn - hvem ble bedt i konf'en til din mann etc.

[Gjest Stemor nå]

Jeg tror "svært nøytralt" er en ganske god beskrivelse for hvordan mange foreldre forholder seg, selv til sine _egne_ tenåringer, i de verste periodene.

Det betyr ikke at man er monsterforeldre, bare at man har krav på å overleve selv også.

Tusen takk. Ja, jeg har innsett - etter mange år med min stesønn + eget lite barn at jeg også har lov til å prioritere meg selv litt. Jeg trenger ikke bruke 100% av min energi på barna.

[Gjest Stemor nå]

Jo, men vane kan jo være også hva de er vant med fra de DE var barn - hvem ble bedt i konf'en til din mann etc.

Han bodde ikke engang i norge da, så han fikk ikke bedt mange i familien i det hele tatt:-)