Antall gjester i konfirmasjon

[sugarpop]

Vel, om det hadde vært mitt barn så hadde jeg klart satt ned foten mye hardere. Nå holder jeg meg på sidelinjen og lar faren stå for hovedoppdragelsen.

Uansett hva folk sier eller gjør så vil ikke dette gjøre at jeg elsker denne gutten.

Å være nøytral og åpen er da det beste jeg kan tilby. Og det er vel faktisk slik vi oppfører oss mot de fleste mennesker rundt oss.

Kan hende vi har helt ulike konnotasjoner på begrepet nøytral.

[MsSophie]

Joda, jeg er klar over at de fleste er uspiselige. Men her er det nok en del værre enn hos de fleste. Småting som at vi finner han med nesa oppi min veske for å stjele penger....med oss i huset og en kamerat som står ved siden av og ser på...

At han ikke gjør noen innsats på skolen. (Har en sterk 2'er i snitt). Oppfører seg så lærerene missliker han sterkt, og sender han til rektor relativt jevnlig...

Sier han vil hogge hode av meg og brenne mora på bål...

Det tror jeg faktisk ikke er normal oppførsel. Selv for en opprørsk 15-åring.

Ok, da tror jeg jammen jeg hadde vurdert å koble inn barneverne og tenke hjelpetiltak som f.eks MST-behandling.

Les mer om det her (en metoden som kan vise til gode resultater blant ungdom med atferdsproblematikk):

http://www.atferd.unirand.no/mst.htm

Lykke til:)

[org]

Så du mener at jeg ikke har rett til å bli hørt, men å punge ut med nærmere 10.000 er alikevel en selvfølge????

Regner også med at det er en selvfølge at jeg stiller med ei venninne som skal servere (jeg må da servere i hennes konfirmasjon) + baker to kaker, hjelper å dekke bordene osv.

Nei vet du hva - jeg har fortsatt til gode å ha kun plikter uten noen form for bestemmelsesrett. For om jeg ikke kan bli hørt, da sier jeg fra meg alle pliktene og reiser en uke til syden i stedet.

Men dette visste du da når du ble sammen med en mann med barn fra før? Det kom vel neppe som et sjokk?

Det er vel ingen selvfølge at du skal stille opp som arbeidshjelp?

[Gjest KariKruskakli]

Så du mener at jeg ikke har rett til å bli hørt, men å punge ut med nærmere 10.000 er alikevel en selvfølge????

Regner også med at det er en selvfølge at jeg stiller med ei venninne som skal servere (jeg må da servere i hennes konfirmasjon) + baker to kaker, hjelper å dekke bordene osv.

Nei vet du hva - jeg har fortsatt til gode å ha kun plikter uten noen form for bestemmelsesrett. For om jeg ikke kan bli hørt, da sier jeg fra meg alle pliktene og reiser en uke til syden i stedet.

Da synes jeg heller du får melde deg ut av alle plikter.

Men det er jo ganske barnslig av deg å ikke være til stede en gang, om du ikke har noe å si ang. forberedelsene.

Mor og far til konfirmanten virker å være enige om hvordan det skal være og det jo flott at de greier å samarbeide de to.

Har inntrykk av at ikke alle greier det etter en skilsmisse.

Stol på at dette går bra.

[Babette]

Jeg mener at jeg har rett til å bli hørt i denne sammenhengen. Jeg må ha rett til å si hva jeg mener om det. At det er faren som til syvende og sist tar den endelige avgjørelsen forstår jeg jo.

Nei, du har ikke "stemmerett" i denne saken. Dette er et ansvar foreldrene har sammen, og sammen med konfirmanten er det de som skal lage opplegg for dagen.

Du kan mene hva du vil, men jeg råder deg til ikke å gi uttrykk for det. At dette går ut over deres felles økonomi får så være. Det gir deg ikke rett til medbestemmelse.

[Gjest Stemor nå]

Men dette visste du da når du ble sammen med en mann med barn fra før? Det kom vel neppe som et sjokk?

Det er vel ingen selvfølge at du skal stille opp som arbeidshjelp?

Joda, det forventes at jeg skal gjøre en del også. Det har jeg alltid gjort når det gjelder denne gutten. Jeg har fikset bursdager hvor både mora og besteforeldrene har kommet (mora hadde liten plass da). Jeg har fikset alle andre bursdager også. Kjøper alle klær han trenger.

Sørget for at han kom seg på skolen i tide da han var yngre. (Pappaen begynte tidligere på jobben)

Så jeg har tatt mye ansvar for denne gutten.

Jeg synes liksom på bakgrunn av det også at jeg skal bli hørt.

Foreldrene har ingen problemer med samarbeidet. De snakker godt sammen. Men det er like gjerne jeg som tar en samtale med mora for å klarne opp i ting.

[Gjest Stemor nå]

Da synes jeg heller du får melde deg ut av alle plikter.

Men det er jo ganske barnslig av deg å ikke være til stede en gang, om du ikke har noe å si ang. forberedelsene.

Mor og far til konfirmanten virker å være enige om hvordan det skal være og det jo flott at de greier å samarbeide de to.

Har inntrykk av at ikke alle greier det etter en skilsmisse.

Stol på at dette går bra.

Jeg har allerede lovt både mora og gutten at jeg skal gjøre en del. Synes det er en selvfølge da vi er en familie. Synes derfor også at det var en selvfølge å bli hørt her.

Det kommer uansett til å ordne seg. Jeg er ikke bekymret over det. Grunnen til at jeg startet diskusjonen (som har utartet seg veeeelidg) var bare for å høre om det var vanlig med slike digre konfirmasjons-selskap med folk langt ute i familien.

[Gjest Stemor nå]

Ok, da tror jeg jammen jeg hadde vurdert å koble inn barneverne og tenke hjelpetiltak som f.eks MST-behandling.

Les mer om det her (en metoden som kan vise til gode resultater blant ungdom med atferdsproblematikk):

http://www.atferd.unirand.no/mst.htm

Lykke til:)

Tror ikke jeg tør gjøre annet enn å anbefale foreldrene til å ta tak i dette. (Dvs. presse skolen til å sette han på venteliste hos PPT)

Jeg har tidligere kontaktet barnevernet da han gikk rundt og sa at han ville ta livet av seg. Faren prøvde da å kontakte helsesøster + fastlegen uten hell. Jeg ringte da barnevernet i håp om at de kunne hjelpe meg.

Heldigvis tok helsesøster tak i dette samtidig, og han fikk litt hjelp hos BUP.

Men mora var ikke så glad over tiltaket...

[Gjest Debra irl]

I den konfirmasjonen vi skal holde for min "stesønn" nå holder vi det så lite som mulig pga økonomi- ikke har hverken min mann eller hans eks så store familier heller.

Men i min venninnes familie er det vanlig på hennes side at alt fra stort til smått blir invitert, at i tillegg til konfirmasjon blir det et form for slektsstevne også. De er kjapt oppe i 60-70 pers. Jeg er veldig lettet over at det ikke er eks'en til min mann. Jeg ser jo pengene fly til tross for at vi gjør alt for å holde kostnadene nede.

[org]

Joda, det forventes at jeg skal gjøre en del også. Det har jeg alltid gjort når det gjelder denne gutten. Jeg har fikset bursdager hvor både mora og besteforeldrene har kommet (mora hadde liten plass da). Jeg har fikset alle andre bursdager også. Kjøper alle klær han trenger.

Sørget for at han kom seg på skolen i tide da han var yngre. (Pappaen begynte tidligere på jobben)

Så jeg har tatt mye ansvar for denne gutten.

Jeg synes liksom på bakgrunn av det også at jeg skal bli hørt.

Foreldrene har ingen problemer med samarbeidet. De snakker godt sammen. Men det er like gjerne jeg som tar en samtale med mora for å klarne opp i ting.

Selvvalgt ansvar. Ikke ansvar som du er påtvunget, vel?

[Gjest LOTUS78]

Det er dessverre veldig vanlig at ungdommer konfirmerer seg p.g.a penger/gavene om de innrømmer det eller ikke. Men det er de som står borgelig konfirmasjon som får det stempelet på seg uansett. Så til saken. Jeg tror det er mest vanlig å invitere konfirmantens onkler,tanter, søskenbarn, besteforeldre og eventuelt faddere.

[Gjest LOTUS78]

Jg har sett at du har det vanskelig angående denne gutten. Jeg er enig med deg at siden du skal være med på å betale gildet, bør du ha noe du skulle ha sagt. Men det blir sikkert slik foreldrene har bestemt, så mitt råd er å ikke bruke energi på ting du ikke får gjort noe med.

Jeg har fått med meg at du er sliten og ikke orker å engasjere deg i denne gutten mer, men faktisk får folk si hva de vil, men han er foreldrenes ansvar ikke ditt. Kanskje du skulle oppsøkt en psykolog eller familierådgiver, der du kunne luftet din frustrasjon overfor noen som jobber med dette. Ofte kan det hjelpe at man føler at man blir forstått uten at ting blir oppfattet etter vrste mening. Du får nok mer dritt enn du fortjener her på dol. Dette fordi man får problemet i bruddstykker og folk tar opp ting i verste mening, når det er snakk om stebarn. Det er nok mange fraskilte mødre med piggene ute her.

[amerikafareren]

Er du sikker på at du bryr deg om hvor vanlig dette er? Eller vil du bruke det som argument mot din mann? Jeg aner ingenting om det er vanlig eller ikke, og ikke interesser det meg heller. Jeg holdt en konfirmasjon før jeg ble skilt, og en annen etter skilsmissen.

Du bør snakke med noen om hva som irriterer deg, og ikke tro at det er konfirmsjonen alene. Jeg håper da inderlig at din mann har råderett over sin lønn selvom dere evt. har felles økonomi. Å fortelle han hvor mange gjester han har råd til å invitere i sin sønns konfirmsjon høres ikke ut som din oppgave (men jeg kunne sikkert ha blitt fristet også i denne situasjonen).

Fjortiser er og blir uspiselige. For en lykke å være ferdig med den tiden. Det har ingentin med søsken til besteforeldre i en konfirmsjon å gjøre. Jeg har en mistanke om at de egentlige problemene er andre enn de du skriver om.

[Gjest Stemor nå]

Selvvalgt ansvar. Ikke ansvar som du er påtvunget, vel?

Det er helt klart forventet at jeg skal stille opp her. Hadde nok fått maaaange reaksjoner dersom jeg hadde meldt meg ut.

Det er en veldig greit tome med mora, og jeg har også bakt kake da mora hadde barneselskap hos henne. Vi snakker også godt sammen om både hva gutten trenger av klær og utstyr + presanger.

[Gjest Stemor nå]

Det er dessverre veldig vanlig at ungdommer konfirmerer seg p.g.a penger/gavene om de innrømmer det eller ikke. Men det er de som står borgelig konfirmasjon som får det stempelet på seg uansett. Så til saken. Jeg tror det er mest vanlig å invitere konfirmantens onkler,tanter, søskenbarn, besteforeldre og eventuelt faddere.

Det kan se slik ut på de fleste innleggene her også. Selv om en del også ber "alle".

Nå er det uansett for sent ettersom innbydelsene er sendt:-)

[Gjest LOTUS78]

Er du sikker på at du bryr deg om hvor vanlig dette er? Eller vil du bruke det som argument mot din mann? Jeg aner ingenting om det er vanlig eller ikke, og ikke interesser det meg heller. Jeg holdt en konfirmasjon før jeg ble skilt, og en annen etter skilsmissen.

Du bør snakke med noen om hva som irriterer deg, og ikke tro at det er konfirmsjonen alene. Jeg håper da inderlig at din mann har råderett over sin lønn selvom dere evt. har felles økonomi. Å fortelle han hvor mange gjester han har råd til å invitere i sin sønns konfirmsjon høres ikke ut som din oppgave (men jeg kunne sikkert ha blitt fristet også i denne situasjonen).

Fjortiser er og blir uspiselige. For en lykke å være ferdig med den tiden. Det har ingentin med søsken til besteforeldre i en konfirmsjon å gjøre. Jeg har en mistanke om at de egentlige problemene er andre enn de du skriver om.

Jeg tror også at de ligger noe mer bak, hun har jo mye problemer med denne gutten og er fortvilet over at hun ikke greier å få skikk på han. Men de har jo felleskonto/økonomi, så derfor blir jo hun også med på å betale gildet. Men hun bruker unødig mye energi på noe hun likevel ikke får gjort noe med. Noen gjester til eller fra kan ikke gjøre så mye.

[Gjest Stemor nå]

Jg har sett at du har det vanskelig angående denne gutten. Jeg er enig med deg at siden du skal være med på å betale gildet, bør du ha noe du skulle ha sagt. Men det blir sikkert slik foreldrene har bestemt, så mitt råd er å ikke bruke energi på ting du ikke får gjort noe med.

Jeg har fått med meg at du er sliten og ikke orker å engasjere deg i denne gutten mer, men faktisk får folk si hva de vil, men han er foreldrenes ansvar ikke ditt. Kanskje du skulle oppsøkt en psykolog eller familierådgiver, der du kunne luftet din frustrasjon overfor noen som jobber med dette. Ofte kan det hjelpe at man føler at man blir forstått uten at ting blir oppfattet etter vrste mening. Du får nok mer dritt enn du fortjener her på dol. Dette fordi man får problemet i bruddstykker og folk tar opp ting i verste mening, når det er snakk om stebarn. Det er nok mange fraskilte mødre med piggene ute her.

Tusen takk. Dette var gode og trøstende ord:-)

Jeg vet jo at jeg får så øra flagrer når jeg er ærlig om dette temaet.

Vi har vært hos familierådgiver for en stund siden hvor dette temaet også ble tatt opp. Fikk da gode råd og forklaringer på mye.

Bl.a. at det er svært normalt å ikke elske sitt stebarn, og at dette var helt i orden. Også at ansvaret for stebarnet er hos foreldrene, og at vi steforeldre ikke skal påta oss mer ansvar enn det vi kjenner at vi makter. Derfor er ikke slik "refs" som jeg har fått her like vondt som det var tidligere:-)

[Gjest Stemor nå]

Er du sikker på at du bryr deg om hvor vanlig dette er? Eller vil du bruke det som argument mot din mann? Jeg aner ingenting om det er vanlig eller ikke, og ikke interesser det meg heller. Jeg holdt en konfirmasjon før jeg ble skilt, og en annen etter skilsmissen.

Du bør snakke med noen om hva som irriterer deg, og ikke tro at det er konfirmsjonen alene. Jeg håper da inderlig at din mann har råderett over sin lønn selvom dere evt. har felles økonomi. Å fortelle han hvor mange gjester han har råd til å invitere i sin sønns konfirmsjon høres ikke ut som din oppgave (men jeg kunne sikkert ha blitt fristet også i denne situasjonen).

Fjortiser er og blir uspiselige. For en lykke å være ferdig med den tiden. Det har ingentin med søsken til besteforeldre i en konfirmsjon å gjøre. Jeg har en mistanke om at de egentlige problemene er andre enn de du skriver om.

Dersom jeg hadde fått helt entydige svar som sa at dette IKKE var vanlig, så hadde jeg nok vist dette innlegget til han og prøvd å overtale litt.

Men jeg ser jo her at en del også har slike digre selskaper. Jeg trakk da konklusjonen at det er ikke det mest vanlige, men at det alikevel ikke er uvanlig.

Jeg tok da ingen ytterligere diskusjon hjemme, og innbydelsene er nå sendt.

Det jeg da har oppnådd med dette innlegget er både å få luftet litt tanker, og å slippe en diskusjon hjemme. Så da synes jeg jo det var godt for noe.....

[Gjest glaice]

Det kan se slik ut på de fleste innleggene her også. Selv om en del også ber "alle".

Nå er det uansett for sent ettersom innbydelsene er sendt:-)

Skal i konfirmasjon i år til sønnen til min kusine, ble veldig overrasket da vi ble bedt, trodde ikke folk ba så langt uti slekta...

Vi er sammen med de toppen to tre ganger i året.

Skal jeg en gang i fremtiden ha konfirmasjon for mine barn, kommer jeg ikke til å be tanter og onkler, samt mine søskenbarn, er ikke naturlig for meg.

Så familier er nok veldig forskjellig her, noen ber aller nærmeste, og andre ønsker å be langt uti periferien.

[Gjest Stemor nå]

Kan hende vi har helt ulike konnotasjoner på begrepet nøytral.

Uten at jeg vet hva konnotasjoner er, så har du nok helt rett. Ordet "nøytral" kan nok oppfattes veldig forskjellig:-)