Antall gjester i konfirmasjon

[Gjest Stemor nå]

Jeg begriper ikke hvordan du klarer å tolke meg dithen at barn (og alle andre) kan ture frem som de vil.

Jeg forsvarer ikke at gutten behandler deg dårlig. Men dersom du behandler han "nøytralt", så skjønner jeg godt at det blir reaksjonen. Og denne situasjonen har dere voksne, du også, tydeligvis latt utvikle seg over flerfoldige år. Du har bidratt ved å ikke stille krav nok til pappan. Hadde aldri holdt meg sammen med en fyr som lot ungen sin behandle meg som dritt - da hadde jeg heller funnet på noe bedre.

Og dersom pappan ikke har sørget for å oppdra ungen og lar gutten behandle deg dårlig, så er det HAN som tråkker mest på deg. Men jeg skjønner jo at det er mye enklere og mindre riski å skylde på gutten.

Ja, det er enkelt å dømme andre.

Ja, vi har nok misslykkes i en del i oppdragelsen. Både vi, mora og skolen har akkurat samme problemer. Og vi har tatt tak i problemene etter hvert, men ingenting virker på gutten.

To ting vi har fokusert på i sikkert 6-7 år er at man ikke stjeler, og at man ikke juger. Vi har prøvd alle tenkelige konsekvenser. Husarrest, tidlig i seng, låst inn sykkelen. I tillegg til selvsakt å snakke om hvorfor dette er så ille.

Men det virker altså ikke. Det er jo ikke rettferdig å legge skylden over på faren da. Han har gjort så godt han har kunnet.

Men gutten er og blir en egoist som kun tenker på seg selv. Han har rett og slett ikke evnen til å tenke litt lengre på at han faktisk kan skade/såre andre ved slik oppførsel.

[Gjest Stemor nå]

Kjenner du henne, siden du vet at hun leter etter ord? Høres ikke ut som om det er problemet hennes, akkurat. Hun skylder på gutten for at han er ufordragelig og hun er blitt tråkket på, det kommer tydelig frem.

Og da sier jeg at det uansett ikke er guttens skyld. Dersom pappan til gutten er så dum at han lar sin sønn oppføre seg ille overfor stemor over lengre tid, så har faren et problem. Og stemoren har først og fremst et problem med samboern eller ektefellen sin -ikke med gutten.

Jeg synes alle voksne som skylder på mindreårige er "idioter", stemødre er intet unntak.

Nå har faktisk pappaen gjort alt han kan. Han gir klare regler for hva som er akseptabelt og hva som ikke er akseptabelt. Og det får konsekvenser. Men det finnes altså en del mennesker, barn og ungdom inkludert, hvor slike ting ikke biter på.

Faren tar tak i ting hver gang gutten juger, stjeler eller oppfører seg dritt mot meg.

Både vi, mora og skolen sliter med samme problemer, og ingen har enda kommet fram til noen løsninger/tiltak som hjelper.

Så det hjelper jo lite å skylde på faren i denne sammenheng.

[amerikafareren]

amerikafareren har jammen mange kloke ord:-)

Etter å ha snakket med en del tenåringsforeldre ser jeg at svært mange tenåringer er uspiselige. Men det ser alikevel ut som om min stesønn er blandt de verste.

Det er litt vanskelig for meg å vite hvor uspiselig din stesønn er, men er du sikker på at han er like ille for alle andre som han er som deg?

[Gjest Stemor nå]

Det er litt vanskelig for meg å vite hvor uspiselig din stesønn er, men er du sikker på at han er like ille for alle andre som han er som deg?

Faren sliter med han, mora og stefaren sliter og lærerne på skolen.

Har nemlig mange ganger tenkt tanken: Kanskje det er meg som gjør noe feil.

Tror egentlig at alle som har litt krav til han sliter med han. Mot andre mennesker fungerer det stort sett normalt tror jeg.

[Gjest fridalida]

Ja, det er enkelt å dømme andre.

Ja, vi har nok misslykkes i en del i oppdragelsen. Både vi, mora og skolen har akkurat samme problemer. Og vi har tatt tak i problemene etter hvert, men ingenting virker på gutten.

To ting vi har fokusert på i sikkert 6-7 år er at man ikke stjeler, og at man ikke juger. Vi har prøvd alle tenkelige konsekvenser. Husarrest, tidlig i seng, låst inn sykkelen. I tillegg til selvsakt å snakke om hvorfor dette er så ille.

Men det virker altså ikke. Det er jo ikke rettferdig å legge skylden over på faren da. Han har gjort så godt han har kunnet.

Men gutten er og blir en egoist som kun tenker på seg selv. Han har rett og slett ikke evnen til å tenke litt lengre på at han faktisk kan skade/såre andre ved slik oppførsel.

Gutten er 15 nå, og dere har hatt problemer med ham siden han var 7-8 år, og dere har prøvd "alt" uten å lykkes?

Og dette er guttens skyld, ikke foreldrene og andre voksne rundt ham?

Ja, særlig!

[amerikafareren]

Faren sliter med han, mora og stefaren sliter og lærerne på skolen.

Har nemlig mange ganger tenkt tanken: Kanskje det er meg som gjør noe feil.

Tror egentlig at alle som har litt krav til han sliter med han. Mot andre mennesker fungerer det stort sett normalt tror jeg.

Det du beskriver er ganske vanlig, og det er ikke feil med deg. Den tanken kan du bare glemme. Det er ganske vanlig å ha den tanken;)

Det at ungdommer er i opprør mot de som er rundt er sunt opptil en viss grense. Det viser at de ikke aksepterer alt som det er og har vilje til å forandre (uten egentlig å vite hva de skal forandre). Det er ofte de som er mest uspiselige i tenårene som greier seg best senere i livet.

Jeg har vært mor til fjortiser, og jeg vet hvor uendelig vanskelig det er for alle parter. Heldigvis har jeg ikke vært stemor, og ikke har jeg planer om å bli det heller.

Jeg har også vært lærer på ungdomsskole, og niende klasse er generelt de mest ufordragelige og uspiselige av alle. Dvs. de er helt herlige på sin måte, men når de kommer i tiende klasse så begynner det å sive inn litt vett i hodene på dem, og de begynner å oppdage at de er ikke helt alene på jorden.

Gutten blir voksen, og det går fort, men du må ha tålmodighet (ikke minst som stemor) mere enn det er menneskelig å forvente.

[Gjest LOTUS78]

Nå har faktisk pappaen gjort alt han kan. Han gir klare regler for hva som er akseptabelt og hva som ikke er akseptabelt. Og det får konsekvenser. Men det finnes altså en del mennesker, barn og ungdom inkludert, hvor slike ting ikke biter på.

Faren tar tak i ting hver gang gutten juger, stjeler eller oppfører seg dritt mot meg.

Både vi, mora og skolen sliter med samme problemer, og ingen har enda kommet fram til noen løsninger/tiltak som hjelper.

Så det hjelper jo lite å skylde på faren i denne sammenheng.

Jeg forstår mer og mer at dere er i en fortvilet situasjon. Ikke lett å finne ut hva som er galt og hva man kan gjøre annerledes. Det kan jo hende at han føler seg oversett, selvom dere føler at dere bruker all energi på gutten. Det er veldig tøft å f.eks. føle seg urettferig behandlet, selvom det kanskje ikke stemmer. Mange barn gjør ting, for å få oppmersomhet som de føler at de mangler.