bekymret:/

[madelene001]

hei. Bestevenninen min ble for ikke så veldig lenge siden voldtatt, men helt siden det skjedde har hun virket helt OK :S Hun er akkurat slik hun alltid har pleid å være og det har bekymret meg. Men nå har både jeg og moren hennes oppdaget noe. Hun har alltid vært tynn, hun har faktisk alltid sett helt perfekt ut, men jeg har jo vist at hun ikke har vært fornøyd med kroppen sin. Nå i det siste har hun begynt å klage på det noe veldig. Først tok hun helt avstand til alt med sukker og fett,og jeg synes det var greit hvis hun ville bli litt sunnere. Men nå(etter både mine og moren hennes observasjoner + etter noe hun selv har fortalt, eller rettere sagt skrytt av) består dagen hennes av en tomat til frokost, ingenting på skolen, ingenting etter skolen, og ingenting etter middag. Jeg vet ikke om dette er alvorlig nok, for hun spiser jo normalt med middag?! Men nå har også personligheten hennes begynt å forandre seg. Hun har alltid vært kjempe glad hele tiden. Men nå i det siste virker hun så veldig trist. Er dette starten på en spiseforstyrrelse. Har det noe med voldtekten å gjøre. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal hjelpe henne. Kan du være så snill å hjelpe meg?

[Gjest jaddablabla]

det kan nok godt tenkes at hun sliter med ettervirkninger etter voldtekten.kanskje du kunne snakket med henner og foreslått at hun kunne gått til legen og fortalt om det som skjedde.jo lengre man går og bærer på dette alene,desto verre blir det å fortelle det..

uansett om hun har utviklet en spiseforstyrrelse eller ikke,så trenger hun å bearbeide det som har skjedd.

det er kjempefint at hun har deg og moren sin som bryr seg, men det er ikke sikkert at den beste løsningen er at dere to skal "ta dere av henne".kjempefint at dere er der og støtter,men etter slike opplevelser kan den beste hjelpen komme utenifra.fra en fagperson med erfaring innenfor dette området.

personlig,så sliter jeg veldig med å snakke om mine erfaringer med alle.men det er kanskje "lettest" å prate med psykologen.jeg har aldri fortalt noe til mamma.vil ikke at hun også skal bli lei seg.så det er vanskelig å åpne seg der.da er det godt å ha en nøytral person i psykologen som jeg ikke trenger å ta "hensyn" til mhp om hun tåler sannheten..

håper dette kanskje var til litt hjelp.lykke,lykke til!

husk,det viktigste er at du viser at du er der for henne..støtter henne..hun er heldig som har deg:)og en ting til..hun må få ta ting i sitt eget tempo.det hjelper lite å tvinge noen til behandling.men du kan gjerne oppmuntre til dette..hmm..ja,tror det var det jeg har å si!igjen,lykke til..

[Gjest å skrive er bra]

Dette med maten tror jeg kan ha noe med kontroll å gjøre. Hun mistet kontrollen under voldtekten, nå forsøker hun på forskjellige måter å ta den igjen. Ble voldtatt selv da jeg enda var et barn og det du skriver minner meg om meg selv.

Hun trenger hjelp ja, spørsmålet er vel om hun vil ta imot den? Tror det tok ca. 5 år til jeg ble tilnærmet normal etter det som skjedde. Men sliter den dag idag. Tror det er viktig å få pratet skikkelig ut om det før det får satt seg fast liksom. Du er vel den som kanskje kan prøve å snakke med henne? Men.. trå varsomt...