selvskading, en ungdomsgreie??

[Gjest ensomlurerlitt]

legg merke til spørsmålstegnet, bare lurer...

har en venn vi har vært bekymret for mange ganger som er ett eneste stort arr men det er lenge siden sist nå, veldig lenge. han har aldri lagt skjul på hva han har drevet med, er det medisiner han hatt hell med eller kun blitt voksen? eller en kombinasjon? vi har diskutert dette etpar ganger og ingen kan liksom huske å ha hørt om noen voksne som har drevet med dette... kan selvsagt ta skammelig feil, uvitenhet eller er det noe i det???

hilsen

[bugge -jenta]

Dette har jeg ikke vitenskapelig belegg på. Men jeg tror at mange ungdommer som driver med selvskading kanskje får hjelp, slik at de etterhvert klarer å takle sin indre smerte bedre.

Dessverre er det også slik at det finnes mange former for selvskading, hvis en ser på begrepet i et litt utvidet perspektiv. Si at hos mange selvskadere, og da tenker jeg påføre kroppen smerte for å avlede indre smerte,( som et eksempel), senere kan finne andre måter å avlede på. Jeg selv har flyttet smerte med mat, men det er også alkohol, spilleavhengighet, overdreven shopping, piller og stoff, Overdreven "seksuell aktivitet" og mange flere ting.

Nå er selvfølgelig selvskading mer enn å flytte smerte, men ofte tror jeg det er en viktig grunn for selvskading. Noen ungdommer havner inn i en av disse kategoriene, de får hjelp, eller finner en annen form for å flytte smerte, kanskje flere former.

Vh

[Gjest Dame på 27 år]

Jeg kan bare si hvilke inntrykk jeg har. Da jeg gikk på ungdomsskolen på begynnelsen av 90-tallet skadet jeg meg selv, men hørte eller så aldri noen andre som gjorde det. Nå hører jeg stadig om jenter på ungdomsskolen som har kuttet seg selv. En gang var jeg på en danseøving med 15 jenter, og jeg telte 5 som hadde bandasjer og plaster på armene. Nå vet jeg ikke om disse skadet seg selv, men jeg grøsset da jeg så det. Tror det er blitt en mye mer vanlig trend blant ungdommer. Men voksne skader seg også. Flere i min omgangskrets har gjort det...

[Gjest tannen]

Jeg kan bare si hvilke inntrykk jeg har. Da jeg gikk på ungdomsskolen på begynnelsen av 90-tallet skadet jeg meg selv, men hørte eller så aldri noen andre som gjorde det. Nå hører jeg stadig om jenter på ungdomsskolen som har kuttet seg selv. En gang var jeg på en danseøving med 15 jenter, og jeg telte 5 som hadde bandasjer og plaster på armene. Nå vet jeg ikke om disse skadet seg selv, men jeg grøsset da jeg så det. Tror det er blitt en mye mer vanlig trend blant ungdommer. Men voksne skader seg også. Flere i min omgangskrets har gjort det...

mange jenter som driver med dans har vel spiseforstyrrelser, og mange med spiseforstyrrelser skader seg...

Men jeg syns det hørtes litt ekkelt ut...med en dansesal full av plaster og sår...

Synes en burde skjule det, og det er noe smittsomt. Så finner de hverandre og tror det er ok.

:/

Men det er ikke vanlig med plaster og sår i aerobic salen iallfall, der de eldre og voksne går. Kanskje et par med gamle gamle arr.

Det er en smule umodent å "vise det fram" men fordi om en er umoden betyr det ikke at en trenger ha det forgrønnjævlig.

Får håpe disse dansejentene ikke får varige arr, da vil de slite med en stor belastning resten av livet og måtte trene med lange ermer resten av livet! Når de innser at det ikke er så heldig å vise verden at de har skadet seg.

[Gjest 4545345]

mange jenter som driver med dans har vel spiseforstyrrelser, og mange med spiseforstyrrelser skader seg...

Men jeg syns det hørtes litt ekkelt ut...med en dansesal full av plaster og sår...

Synes en burde skjule det, og det er noe smittsomt. Så finner de hverandre og tror det er ok.

:/

Men det er ikke vanlig med plaster og sår i aerobic salen iallfall, der de eldre og voksne går. Kanskje et par med gamle gamle arr.

Det er en smule umodent å "vise det fram" men fordi om en er umoden betyr det ikke at en trenger ha det forgrønnjævlig.

Får håpe disse dansejentene ikke får varige arr, da vil de slite med en stor belastning resten av livet og måtte trene med lange ermer resten av livet! Når de innser at det ikke er så heldig å vise verden at de har skadet seg.

Holdninger som at de burde skjule sårene sine er bare med på å skape enda mer skamfølelse rundt selvskadingen. Det er selvfølgfelig absolutt ikke kjekt å ha store arr på armene. Når folk spør om historien bak mine arr, svarer jeg alltid med den samme løgnen; at jeg fløyg gjennom et vindu en gang for lenge siden. Men jeg gidder ikke skjule arrene mine lengre. FoLk for tro hva de vil.

Det er veldig lite forståelse rundt dette med selvskading. Mange tror fremdeles at det er bare en form for å skaffe oppmerksomhet og at det i enkelte miljøer er trendy å skade seg selv. Jeg vet ikke selv hvorfor jeg skader meg, men når en har store og uutholdige psykiske smerter ser jeg ofte ikke noe annen løsning. Å prate med noen hjelper ikke, for jeg har ikke noen ord som kan beskrive hva jeg føler i slike situasjoner. De gangene selvskadingen har endt opp med legebesøk har jeg diktet opp historier fordi jeg skammer meg slik.

[Gjest tannen]

Holdninger som at de burde skjule sårene sine er bare med på å skape enda mer skamfølelse rundt selvskadingen. Det er selvfølgfelig absolutt ikke kjekt å ha store arr på armene. Når folk spør om historien bak mine arr, svarer jeg alltid med den samme løgnen; at jeg fløyg gjennom et vindu en gang for lenge siden. Men jeg gidder ikke skjule arrene mine lengre. FoLk for tro hva de vil.

Det er veldig lite forståelse rundt dette med selvskading. Mange tror fremdeles at det er bare en form for å skaffe oppmerksomhet og at det i enkelte miljøer er trendy å skade seg selv. Jeg vet ikke selv hvorfor jeg skader meg, men når en har store og uutholdige psykiske smerter ser jeg ofte ikke noe annen løsning. Å prate med noen hjelper ikke, for jeg har ikke noen ord som kan beskrive hva jeg føler i slike situasjoner. De gangene selvskadingen har endt opp med legebesøk har jeg diktet opp historier fordi jeg skammer meg slik.

verden er ikke svart/hvit

noen går for langt.