Brev til en dø venn..

[Gjest Glemmer deg aldri.]

Jeg sitter her og ser gjennom noen bilder og finner noen gamle bilder fra den tida jeg gikk på skolen.

Og minene bare strømmer tilbake. Jeg ler når jeg tenker på alle det sprellene vi kunne finne på.

Så finner jeg et bilde jeg nesten hadde glemt.

Jeg og du og noen andre venner er på båttur og vi griller, drikker øl og koser oss.

Så slår det meg at det var den siste sommeren du levde.

Sykdommen har gjort deg slitten, men jeg husker at du insisterte på at du skulle være med oss på den båtturen.

Og du var en vansklig person og si nei til. En av oss fant ut at vi kunne jo dra på hytta i stede, men nei du hadde bestemt deg for at det var båttur du ville.

Den dag koste vi oss vi glemte alle sorger.

Men etter sommeren ble du bare dårligere og dårligere.Vi fikk ikke lov til og gråte for deg.

Vi måtte love og ikke gråte når vi var med deg.

Men det var ikke enkelt.

Så kom den dagen vi visste måtte komme.

Du hadde nok visst om den lenge for bare noen dager før inviterte du oss alle opp til deg. Det siste du sa til oss var at vi skulle møtest igjen.

Og det er jeg sikker på.

Så vi ses igjen en gang da.

Jeg måtte bare dele tankene mine med noen.

[Elis31]

Dette var et fint brev.