Det er ikke så mange som forstår

[Gjest Germina]

Jeg synes det er så vanskelig at alle nå tror at jeg er " ferdig " med overgrepene.Jeg er på en måte det.De styrer ikke hverdagen min lenger.Jeg har anmeldt han ,gått i terapi i 5 år, pratet og snakket. Så sier folk " er det ikke deilig å være ferdig med DET " Jeg har lyst å skrike, fortelle dem om marerittene mine, angsten som til tider slår meg i bakken , muskelsmerter og tretthet.Det er et slit å jobbe med meg selv, lære å sette grenser og gi meg selv rom.Hva er å være ferdig med overgrepene?

[thinkerbell]

Ja, jeg vil uten tvil tro at dette er vanskelig for deg.

Jeg tenker at den som har opplevd overgrep aldri vil bli "ferdig" med overgrepet (fordi et overgrep rommer så mye smerte også i etterkant), men kan, forhåpentligvis, lære seg å leve videre uten at all fremtid preges av det traumatiske som har hendt. Kort og godt handler det vel egentlig om, for de utsatte, å ta tilbake livet -hverdagen, kroppen og friheten.

Jeg tror jeg vil råde deg til å snakke med dem om dette. Forklare dem at det faktisk fortsatt gjør vondt men at du jobber hardt med å ta livet tilbake. For enkelte mennesker er det umulig å tenke seg at andre som ikke har synlig smerte har det vondt.

[thinkerbell]

Ja, jeg vil uten tvil tro at dette er vanskelig for deg.

Jeg tenker at den som har opplevd overgrep aldri vil bli "ferdig" med overgrepet (fordi et overgrep rommer så mye smerte også i etterkant), men kan, forhåpentligvis, lære seg å leve videre uten at all fremtid preges av det traumatiske som har hendt. Kort og godt handler det vel egentlig om, for de utsatte, å ta tilbake livet -hverdagen, kroppen og friheten.

Jeg tror jeg vil råde deg til å snakke med dem om dette. Forklare dem at det faktisk fortsatt gjør vondt men at du jobber hardt med å ta livet tilbake. For enkelte mennesker er det umulig å tenke seg at andre som ikke har synlig smerte har det vondt.

synlig skade skulle det være.

*retter på brillene*

[Gjest Germina]

Ja, jeg vil uten tvil tro at dette er vanskelig for deg.

Jeg tenker at den som har opplevd overgrep aldri vil bli "ferdig" med overgrepet (fordi et overgrep rommer så mye smerte også i etterkant), men kan, forhåpentligvis, lære seg å leve videre uten at all fremtid preges av det traumatiske som har hendt. Kort og godt handler det vel egentlig om, for de utsatte, å ta tilbake livet -hverdagen, kroppen og friheten.

Jeg tror jeg vil råde deg til å snakke med dem om dette. Forklare dem at det faktisk fortsatt gjør vondt men at du jobber hardt med å ta livet tilbake. For enkelte mennesker er det umulig å tenke seg at andre som ikke har synlig smerte har det vondt.

Takk for kommentaren.Nei det er ikke så lett å vite at noen ikke har det helt lett når det ikke vises utenpå....

Men jeg er heldig, har en mann som forastår og et par veninner som vet.Der det er tyngst er arbeidsplass og andre difuse " venner/bekjente" og en del familiemedlemmer.

[t-tine]

Hei

Har et lite spørsmål som jeg lurer på?

Hva legger du i ordet "ferdig", og tror du selv at du kommer til å bli "ferdig" med det som har hendt?

Hva er det som skal til for at du eventuelt skal klare det?

De mener nok ikke noe ondt med det, men å snakke med mennesker om noe som er så vanskelig og vondt kan ofte være vanskelig for dem som ikke vet hvordan det føles.

Kanskje er det deres måte å prøve å skyve vekk noe som er vanskelig??

Ikke vet jeg men jeg håper at du slarer å bli "ferdig" med det en dag, og husk at det er ingen andre enn DEG som bestemmer når det skal skje.