Skeptisk til psykologen...

[rose23]

Etter å ha blitt utsatt for overgrep fra en rekke personer gjennom hele livet, som jeg virkelig trodde det gikk an å stole på, er jeg veldig skeptisk.

Psykologen min er en mann i den eldre garde som virker veldig snill og forståelsesfull. Men jeg greier ikke få tanken om at "han kan være en overgriper" ut av hodet. Tror dette bidrar til at jeg er mer tilbakeholden. Sier til meg selv at jeg må bare stole på han, men jeg får nesten hjertestans visst han plutselig reiser seg uten å si noe i timen. Han bruker også å gi meg klem når jeg kommer til time, men jeg har aldri sett han gi klem til noen av de andre pasientene som har hatt time etter meg. Dermed sitter jeg å grubler på hva som er grunnen til at han klemmer meg og ikke de andre.

Har jeg grunn til å være skeptisk, eller er jeg paranoid?

[Adriana]

Hmm... Psykologen min har klemt meg også noen ganger, men det har vært for å trøste og vise at hun bryr seg. Men jeg hadde ikke likt at hun hadde klemt meg hver gang jeg kom dit! Det er ikke vanlig. Egentlig så skal jo ikke behandlere ha fysisk kontakt med pasientene sine utover vanlig håndhilsing, blant annet for å unngå slik forvirring som du beskriver.

Vet det er skummelt, men hva med å ta det opp med han? Spørre han om grunnen? Og si fra hvis du ikke liker det?

[rose23]

Hmm... Psykologen min har klemt meg også noen ganger, men det har vært for å trøste og vise at hun bryr seg. Men jeg hadde ikke likt at hun hadde klemt meg hver gang jeg kom dit! Det er ikke vanlig. Egentlig så skal jo ikke behandlere ha fysisk kontakt med pasientene sine utover vanlig håndhilsing, blant annet for å unngå slik forvirring som du beskriver.

Vet det er skummelt, men hva med å ta det opp med han? Spørre han om grunnen? Og si fra hvis du ikke liker det?

Ja, det er kjempeekkelt å måtte ta det opp. Han vil sikkert bare være snill og god. Når jeg kommer dit kjempedeppa er det godt med en klem også...men samtidig så er han psykologen min. Er livredd jeg skal bli for glad i mannen og havne i et avhengighetsforhold, og jeg grubler mye på om han har noen baktanker.

[t-tine]

Ja, det er kjempeekkelt å måtte ta det opp. Han vil sikkert bare være snill og god. Når jeg kommer dit kjempedeppa er det godt med en klem også...men samtidig så er han psykologen min. Er livredd jeg skal bli for glad i mannen og havne i et avhengighetsforhold, og jeg grubler mye på om han har noen baktanker.

For å få noe utbytte av timene hos psykologen er du nødt til å fortelle ham at du er redd for ham også.

Dersom han er en eldre kar som du sier.. og har jobbet en stund som psykolog kan jeg garantere deg at du IKKE er den første som har slike tanker!!!!!

Han vil ikke bli såret, sint eller skuffet over at du har slike tanker...

Å ha et vanskelig forhold til menn generelt, og det å ha slike tanker om menn (uansett situasjon) ER SVÆRT NORMALT !!!

Du er ikke alene om å ha slike tanker.

Av alle personer vil han forstå deg.