Terapi - noe for meg?

[Gjest megmegmeg]

Jeg har hatt gjentatte perioder med migreneanfall annenhver og hver dag. For øyeblikket jobber jeg 100 % og trives med det, men nå kommer migreneanfallene hyppigere igjen. Jeg skal til fastlegen min i morgen.

En stund tilbake skrev hun en henvisning til psykolog for meg og ville gjerne at jeg skulle skrive et brev til noen psykologer for å komme på venteliste. Dette har jeg ikke gjort og er litt usikker på hvorfor det ikke har blitt noe av. Legen tenker nok at en del av migreneanfallene kommer av stress og at stresset til en viss grad kan settes i sammenheng med opplevelser jeg hadde i barndommen. Det er sikkert sant, men jeg vet ikke om jeg har lyst til å snakke om det uansett.

Tidligere har jeg gått til "krise"terapi fordi jeg skadet meg selv. Denne terapien fikk jeg ingenting ut av, selv om jeg byttet terapaut en gang. Den første snakket bare om løst og fast, været og sport på tv. Det så jeg ikke vitsen med. Den neste jeg fikk var mer fokusert og stilte meg interessante spørsmål. Problemet var at hun hele tiden kom med positive utrop: "Så innsiktsfullt!", "Dette har du tenkt godt igjennom", "Du kjenner både deg selv og menneskene rundt deg". Ehm... Nei, hvis alt var så flott, hvorfor skulle jeg skade meg selv da?

Vil jeg ha noe utbytte av en psykolog? Jeg framstår ofte som gjennomtenkt og fornuftig, mest fordi jeg er veltalende. Det er vanskelig for meg å legge vekk denne måten å snakke på, fordi det er en vegg jeg bygger opp rundt meg. Jeg gjemmer meg bak det og forteller aldri om de ufornuftige, barnslige, umodne tingene jeg tenker og gjør.

Noen andre som har det slik og allikevel har funnet en psykolog man faktisk turte å vise mindre flatterende sider ovenfor?

Jeg vil sette stor pris på om NHD kan svare også, fra en fagpersons perspektiv. Hadde du gjennomskuet meg? Eller hadde du bare tenkt: Hvorfor i all verden er hun her, hun har jo tenkt ut og analysert alle løsninger allerede?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Poenget er om du vil legge bort fasaden og også fremvise noen av dine mer primitive sider. Det koster. Er du villig til å ta på deg denne belastningen?

Terapi er en frivillig sak. Jeg hadde nok gjennomskuet deg. Men har jeg rett til å provosere frem det umodne i deg om du ikke ønsker det selv?

All fremgang i livet, på alle fronter, krever offer og innsats. Når en er villig til disse offer, og denne viljen er til stede over tid, er en det som heter motivert.

Er du motivert?

[Gjest megmegmeg]

Poenget er om du vil legge bort fasaden og også fremvise noen av dine mer primitive sider. Det koster. Er du villig til å ta på deg denne belastningen?

Terapi er en frivillig sak. Jeg hadde nok gjennomskuet deg. Men har jeg rett til å provosere frem det umodne i deg om du ikke ønsker det selv?

All fremgang i livet, på alle fronter, krever offer og innsats. Når en er villig til disse offer, og denne viljen er til stede over tid, er en det som heter motivert.

Er du motivert?

Det skal jeg finne ut.

Takk for svar.