Hatsumomo Skrevet 2. mai 2006 Skrevet 2. mai 2006 Som strengt tatt ikke burde vært en psykolog. Hun er ekstremt narssistisk, manipulerende og selvhevdende. Hun kan lyge både opp og ned, og få DEG til å føle at du har gjort noe helt grusomt når det faktisk er hun som har gjort det. Hun er ikke virkelighetsnær for fem flate, utrolig opptatt av å stå frem som intelligent (til tross for at hun er ganske det motsatte) og har en egen evne til å presse andre ned i driten for å få seg selv til å se bedre ut. Og hun har utdannet seg til psykolog, selv om hun strengt tatt burde ha gått til en selv. Så hvordan er det mulig at slike mennesker kan utdanne seg til et slikt yrke? Hvordan vil det gå med henne som psykolog? Hun kan jo ødelegge folk mer enn hun kan hjelpe dem. Er det noen som faktisk i det hele tatt kontrollerer hva slike mennesker kan finne på? Jeg kan bare ikke begripe hvordan denne EKS vennninnen kan råde/hjelpe noen når hun er så forstyrret som hun er? 0 Siter
Gjest hobbypsykolog Skrevet 2. mai 2006 Skrevet 2. mai 2006 Det første som slo meg da jeg leste din beskrivelse, var hvorfor i all verden du hadde henne som en venninne?!? Og så, i siste avsnitt, når du omtaler henne som en eks.-venninne, slår det meg at du er kanskje er litt farga akkurat nå? 0 Siter
Hatsumomo Skrevet 2. mai 2006 Forfatter Skrevet 2. mai 2006 Det første som slo meg da jeg leste din beskrivelse, var hvorfor i all verden du hadde henne som en venninne?!? Og så, i siste avsnitt, når du omtaler henne som en eks.-venninne, slår det meg at du er kanskje er litt farga akkurat nå? Vel hun var min bestevennine frem til jeg ble 18. Hun hadde meg i sin hule hånd veldig lenge. Vi var en ganske stor venninnegjeng og hun hadde dem i sin hule hånd veldig lenge også. Men de så det etterhvert selv også og idag er det ingen av dem som lenger har noe kontakt med henne. Klart jeg er farget av det, men folk som har hatt med henne å gjøre i lengre tid, har samme mening. 0 Siter
Gjest Minne Lisin Skrevet 2. mai 2006 Skrevet 2. mai 2006 Det første som slo meg da jeg leste din beskrivelse, var hvorfor i all verden du hadde henne som en venninne?!? Og så, i siste avsnitt, når du omtaler henne som en eks.-venninne, slår det meg at du er kanskje er litt farga akkurat nå? Slike mennesker er ekstremt lett å bli venninne med... i begynnelsen. For en kortere eller lengre periode.Før helvete bryter løs. Du har vel ikke vært ute for den type folk. Eller er heldig å greie gjennomskue dem i tide til å holde deg unna. De blir forresten ofte verst etter at du har brutt vennskapet og prøver å holde deg unna dem. Ikke at jeg vet noe om denne saken eller denne personen trådstarter snakker om, men sier min erfaring. Manipulering kan være sterke saker, og før jeg lærte den fulle sannhet om et slikt menneske, kunne hun greie tvinne meg rundt lillefingeren etter kun 10 min alene med henne, selv om jeg visste en del og så hvilket helvete hun laget for venninna mi. Småløgner du ikke kan ta der og da, være så overbevisende... Har lært nå, og er ikke lenger så naiv. En jente som roper "du er feit!" etter andre jenter og håner dem og skjeller dem ut for å ha store pupper. Rimelig ironisk at hun da jobber frivillig i en forening mot spiseforstyrrelser. Og hater personer med diagnosen "schizofreni" eller "borderline", eller rusproblemer, men gjerne vil jobbe i psykiatrien. Det er kanskje samme greia med venninna til trådstarter. 0 Siter
Hatsumomo Skrevet 2. mai 2006 Forfatter Skrevet 2. mai 2006 Slike mennesker er ekstremt lett å bli venninne med... i begynnelsen. For en kortere eller lengre periode.Før helvete bryter løs. Du har vel ikke vært ute for den type folk. Eller er heldig å greie gjennomskue dem i tide til å holde deg unna. De blir forresten ofte verst etter at du har brutt vennskapet og prøver å holde deg unna dem. Ikke at jeg vet noe om denne saken eller denne personen trådstarter snakker om, men sier min erfaring. Manipulering kan være sterke saker, og før jeg lærte den fulle sannhet om et slikt menneske, kunne hun greie tvinne meg rundt lillefingeren etter kun 10 min alene med henne, selv om jeg visste en del og så hvilket helvete hun laget for venninna mi. Småløgner du ikke kan ta der og da, være så overbevisende... Har lært nå, og er ikke lenger så naiv. En jente som roper "du er feit!" etter andre jenter og håner dem og skjeller dem ut for å ha store pupper. Rimelig ironisk at hun da jobber frivillig i en forening mot spiseforstyrrelser. Og hater personer med diagnosen "schizofreni" eller "borderline", eller rusproblemer, men gjerne vil jobbe i psykiatrien. Det er kanskje samme greia med venninna til trådstarter. Som du sier, de er kjempelette å bli venner med i begynnelsen. Hun smigret og roste, hun fikk "objektene" til å føle seg SÅ spesielle. Ga dem spesiell oppmerksomhet, ga dem gaver hun visste var akkurat det de ville ha. Et helt fantastisk menneske. Til hun har fått deg på kroken. Så begynner drittet. Du blir behandlet nedverdigende, hun er alltid best i alt, du kan gjerne ende opp med å trygle og be om unnskyldning for noe HUN har gjort, som du har reagert negativt på. Det var helt sprøtt å bivåne hennes oppførsel når hun gjorde det mot de hun ville ha tak i. Jeg prøvde å advare disse menneskene, men da ble jeg sett på som idioten. Så jeg måtte bare vente til de oppdaget det selv. Og det gjorde alle sammen og hun har pr dags dato, ingen av venninnegjengen igjen. Og det er såklart OSS det er noe i veien med, ikke henne selv. Hun har ekstremt dårlige meninger om folk som ikke har særlig til intelligens, og hun tror gjerne at hun er så ekstremt intelligent. Men det er hun ikke, det nesten flaut når hun påstår ting som andre vet ikke stemmer. Det sykeste er at hun er gift med en kompis av oss alle, som hun faktisk kan finne på å snakke nedsettende og skjemme ut, FORAN folk. For det setter henne i bedre lys (tror hun). Jeg begriper ikke at han holder ut med henne, men han får vel den sjarmen hennes i større doser enn vi vennnene fikk, så han takler vel dritet som følger med også tenker jeg. 0 Siter
Gjest Solstrål Skrevet 2. mai 2006 Skrevet 2. mai 2006 Vel hun var min bestevennine frem til jeg ble 18. Hun hadde meg i sin hule hånd veldig lenge. Vi var en ganske stor venninnegjeng og hun hadde dem i sin hule hånd veldig lenge også. Men de så det etterhvert selv også og idag er det ingen av dem som lenger har noe kontakt med henne. Klart jeg er farget av det, men folk som har hatt med henne å gjøre i lengre tid, har samme mening. Er hun fremdeles 18-19 år så stemmer beskrivelsen nøyaktig på en eksvenninde av ei ung jente jeg kjenner. Men hun kan vel umulig være ferdigutdannet psykolog når hun er så ung? Kansje du mener at hun driver å utdanner seg til eller har planer om å bli psykolog? 0 Siter
Hatsumomo Skrevet 2. mai 2006 Forfatter Skrevet 2. mai 2006 Er hun fremdeles 18-19 år så stemmer beskrivelsen nøyaktig på en eksvenninde av ei ung jente jeg kjenner. Men hun kan vel umulig være ferdigutdannet psykolog når hun er så ung? Kansje du mener at hun driver å utdanner seg til eller har planer om å bli psykolog? Hun er nå 26 år gammel, samme alder som meg. Så det er nok ikke den jenta du tenker på. Men det finnes nok flere av den typen. 0 Siter
Hatsumomo Skrevet 2. mai 2006 Forfatter Skrevet 2. mai 2006 Hun er nå 26 år gammel, samme alder som meg. Så det er nok ikke den jenta du tenker på. Men det finnes nok flere av den typen. Hun har til og med foreldrene snurret rundt lillefingeren. Veldig bortskjemt og kunne gjerne slenge foreldrene full i dritt med venner tilstede. Foreldrene sa ingenting. 0 Siter
Gjest Eller hva? Skrevet 2. mai 2006 Skrevet 2. mai 2006 Som du sier, de er kjempelette å bli venner med i begynnelsen. Hun smigret og roste, hun fikk "objektene" til å føle seg SÅ spesielle. Ga dem spesiell oppmerksomhet, ga dem gaver hun visste var akkurat det de ville ha. Et helt fantastisk menneske. Til hun har fått deg på kroken. Så begynner drittet. Du blir behandlet nedverdigende, hun er alltid best i alt, du kan gjerne ende opp med å trygle og be om unnskyldning for noe HUN har gjort, som du har reagert negativt på. Det var helt sprøtt å bivåne hennes oppførsel når hun gjorde det mot de hun ville ha tak i. Jeg prøvde å advare disse menneskene, men da ble jeg sett på som idioten. Så jeg måtte bare vente til de oppdaget det selv. Og det gjorde alle sammen og hun har pr dags dato, ingen av venninnegjengen igjen. Og det er såklart OSS det er noe i veien med, ikke henne selv. Hun har ekstremt dårlige meninger om folk som ikke har særlig til intelligens, og hun tror gjerne at hun er så ekstremt intelligent. Men det er hun ikke, det nesten flaut når hun påstår ting som andre vet ikke stemmer. Det sykeste er at hun er gift med en kompis av oss alle, som hun faktisk kan finne på å snakke nedsettende og skjemme ut, FORAN folk. For det setter henne i bedre lys (tror hun). Jeg begriper ikke at han holder ut med henne, men han får vel den sjarmen hennes i større doser enn vi vennnene fikk, så han takler vel dritet som følger med også tenker jeg. De er så selvsikre og dominerende disse jentene, og blir ofte gjengledere som ingen tør å opponere mot, stemmer det? Kjempeutspekulerte intrigemakere som elsker å sette mange opp imot en. Og om de føler seg det minste tråkket på, er de nådeløse ovenfor den uheldige. Det stemmer sikkert også? 0 Siter
Gjest Solstrål Skrevet 2. mai 2006 Skrevet 2. mai 2006 Hun er nå 26 år gammel, samme alder som meg. Så det er nok ikke den jenta du tenker på. Men det finnes nok flere av den typen. Da har hun du nevner en tro kopi som er noe yngre ja, for den jenta jeg skrev om er på prikken lik din beskrivelse. Og det finnes sikkert mange flere. 0 Siter
Hatsumomo Skrevet 2. mai 2006 Forfatter Skrevet 2. mai 2006 De er så selvsikre og dominerende disse jentene, og blir ofte gjengledere som ingen tør å opponere mot, stemmer det? Kjempeutspekulerte intrigemakere som elsker å sette mange opp imot en. Og om de føler seg det minste tråkket på, er de nådeløse ovenfor den uheldige. Det stemmer sikkert også? Nådeløse er ordet. Et forbanna lite feiltrinn, en feil kommentar, et skjevt blikk og du får høre det i evighet. Og hun glemte det aldri. Det kom igjen og igjen. Du kunne be om unnskyldning til du ble blå i trynet. Hun elsket det, den type oppmerksomhet. Man ville ikke ha henne som fiende. Det var helt grusomt. Så kunne hun plutselig snu om igjen og være verdens søteste mot deg. Og man ble sjarmert igjen. Var en helt vanvittig berg og dalbane. 0 Siter
Gjest Solstrål Skrevet 2. mai 2006 Skrevet 2. mai 2006 Nådeløse er ordet. Et forbanna lite feiltrinn, en feil kommentar, et skjevt blikk og du får høre det i evighet. Og hun glemte det aldri. Det kom igjen og igjen. Du kunne be om unnskyldning til du ble blå i trynet. Hun elsket det, den type oppmerksomhet. Man ville ikke ha henne som fiende. Det var helt grusomt. Så kunne hun plutselig snu om igjen og være verdens søteste mot deg. Og man ble sjarmert igjen. Var en helt vanvittig berg og dalbane. De glemmer aldri nei, det er sant. Helt latterlig at beskrivelsene kan være så lik hun jeg omtaler, det stemmer sånn at det er skumelt. 0 Siter
Hatsumomo Skrevet 2. mai 2006 Forfatter Skrevet 2. mai 2006 De glemmer aldri nei, det er sant. Helt latterlig at beskrivelsene kan være så lik hun jeg omtaler, det stemmer sånn at det er skumelt. Det er vel kanskje en tilstand som med alt annet, en personlighets forstyrrelse eller noe sånt? 0 Siter
Gjest Solstrål Skrevet 3. mai 2006 Skrevet 3. mai 2006 Det er vel kanskje en tilstand som med alt annet, en personlighets forstyrrelse eller noe sånt? Ja det har du sikkert rett i! Nå tar jeg natta! 0 Siter
Gjest Minne Lisin Skrevet 3. mai 2006 Skrevet 3. mai 2006 Som du sier, de er kjempelette å bli venner med i begynnelsen. Hun smigret og roste, hun fikk "objektene" til å føle seg SÅ spesielle. Ga dem spesiell oppmerksomhet, ga dem gaver hun visste var akkurat det de ville ha. Et helt fantastisk menneske. Til hun har fått deg på kroken. Så begynner drittet. Du blir behandlet nedverdigende, hun er alltid best i alt, du kan gjerne ende opp med å trygle og be om unnskyldning for noe HUN har gjort, som du har reagert negativt på. Det var helt sprøtt å bivåne hennes oppførsel når hun gjorde det mot de hun ville ha tak i. Jeg prøvde å advare disse menneskene, men da ble jeg sett på som idioten. Så jeg måtte bare vente til de oppdaget det selv. Og det gjorde alle sammen og hun har pr dags dato, ingen av venninnegjengen igjen. Og det er såklart OSS det er noe i veien med, ikke henne selv. Hun har ekstremt dårlige meninger om folk som ikke har særlig til intelligens, og hun tror gjerne at hun er så ekstremt intelligent. Men det er hun ikke, det nesten flaut når hun påstår ting som andre vet ikke stemmer. Det sykeste er at hun er gift med en kompis av oss alle, som hun faktisk kan finne på å snakke nedsettende og skjemme ut, FORAN folk. For det setter henne i bedre lys (tror hun). Jeg begriper ikke at han holder ut med henne, men han får vel den sjarmen hennes i større doser enn vi vennnene fikk, så han takler vel dritet som følger med også tenker jeg. Alt for sympati og oppmerksomhet... tror hun fanger en del folk ved at man føler seg snille og viktige når vi hjelper henne. Hjelper andre gir en god følelse, ikke sant... Så er det løgn, og hun sier folk har gjort ting mot henne de ikke har gjort. For at andre skal synes synd på henne... sukk... Har hørt jeg har gått rundt å lusket på henne fra andre, på et sted jeg aldri har vært en gang. Har kjørt fordi med buss et par ganger liksom...det er alt... Og sier folk har ropt hore etter henne og, så tror de som er manipulert på henne og stakkars henne, hun må vi støtte... En har bare ikke noe å stille opp med. Er imot mobbing, men mobber andre. Selvmotsigelsenes reinkarnasjon? Hun har heller ingen igjen av den gamle vennegjengen... Er et par som later som de er nøytral da, for å unngå like mye mobbing og dritt, men prøver like fullt unngå henne mest mulig... Man blir jo anmeldt for alt mulig rart når man prøver bryte kontakten. Men etterhvert mister hun nye venner også, når de innser at hun er gal... Så blir de og anmeldt. Og får dritt. Blir liksom tryggest å fortsette være hennes "venn"... Hun kan spørre hva du ønsker deg til jul, men plutselig har det skjedd en bitteliten ting og hun starter lyve om deg... FARLIGE mennesker. 0 Siter
Gjest en anelse Skrevet 3. mai 2006 Skrevet 3. mai 2006 Det er vel kanskje en tilstand som med alt annet, en personlighets forstyrrelse eller noe sånt? For min del høres det ut som rein og skjær psykopati! Prototypen på en kvinnelig utgave av en psykopat. 0 Siter
Gjest dina2 Skrevet 3. mai 2006 Skrevet 3. mai 2006 Har hørt en plass at mange som studerer psykologi er mennesker med store psykiske problemer, derfor de er så opptatt av psykologi. Kanskje det er en grunn? Håper bare det er noen som kontrollerer hvordan de utøver det i jobbsammenheng, men hvem vet kanskje hun er profesjonell og gjør en god jobb:) 0 Siter
Goliath Skrevet 3. mai 2006 Skrevet 3. mai 2006 Noe av den samme erfaring som jeg har vedrørende et par psykologer jeg tidligere har truffet i sosiale sammenheng. Når man så ser hvilken makt disse har blant annet i retten som fagpersoner - så er vel det en av flere forklaringer på hvorfor rettssystemet til tider fungerer svært dårlig i forhold til folks generelle rettsfølelse..... 0 Siter
Gjest uten signatur Skrevet 3. mai 2006 Skrevet 3. mai 2006 Har hørt en plass at mange som studerer psykologi er mennesker med store psykiske problemer, derfor de er så opptatt av psykologi. Kanskje det er en grunn? Håper bare det er noen som kontrollerer hvordan de utøver det i jobbsammenheng, men hvem vet kanskje hun er profesjonell og gjør en god jobb:) Det ville i så fall vært en forklaring på alle merkelige reaksjoner hos en psykiater jeg gikk hos! hehe... Følte av og til at det var jeg som analyserte han istedenfor omvendt. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.