FU: Har du noen kinky sider ved deg?

[keinstein]

Høres helt klart litt kinky ut, ja.

Råkost? Linser? Homeopatmedisin? Er det kinky, eller?

*kniiis...*

Ikke bortført av en UFO, vel?

[Gjest PandaMiranda]

Ikke bortført av en UFO, vel?

Eehh... Er du synsk, eller??

[keinstein]

Eehh... Er du synsk, eller??

Vi går rett inn i X-files.

[bugge -jenta]

Nei, men jeg har en mistanke om at ei av de eldste damene i kirkekoret synes jeg har for korte skjørt med for høy splitt.

[Gjest PandaMiranda]

Vi går rett inn i X-files.

Oj, - nå føler jeg meg løftet til en høyere sfære med flappende energier og metafysiske vibrasjoner.

Jeg bare VISSTE det - du har egentlig sett lyset, du også!

Ser du Mahabbarata i skyen?

Blip - blip - bliiiiip....

[keinstein]

Oj, - nå føler jeg meg løftet til en høyere sfære med flappende energier og metafysiske vibrasjoner.

Jeg bare VISSTE det - du har egentlig sett lyset, du også!

Ser du Mahabbarata i skyen?

Blip - blip - bliiiiip....

*Sperrer øynene litt opp*

Platon mente at abstraksjoner har en selvstendig eksistens i andre dimensjoner, han mente at andre dimensjoner faktisk er mer virkelig enn den virkeligheten vi sanser omkring oss.

Jeg trenger bare ferie. Hvis ikke, begynner jeg å se sandstrender, paraplydrinker og huladamer og høre palmesus.

[Gjest PandaMiranda]

*Sperrer øynene litt opp*

Platon mente at abstraksjoner har en selvstendig eksistens i andre dimensjoner, han mente at andre dimensjoner faktisk er mer virkelig enn den virkeligheten vi sanser omkring oss.

Jeg trenger bare ferie. Hvis ikke, begynner jeg å se sandstrender, paraplydrinker og huladamer og høre palmesus.

Å, mener du at Platon trodde på flere dimensjoner? Jeg har alltid trodd at hulelignelsen var litt sånn i overført betydning. Men jeg har kanskje ikke fordypet meg så veldig i det der.

Noe som betyr mye for meg, er bevisstheten om fantasiens kraft - uavhengig av om flere dimensjoner måtte være reelle eller bare noe vi tenker oss.

Virkeligheten som statisk beskrivelse kan fort bli veldig mekanisk - og man gjentar låste mønstre uten å oppdage at man har flere muligheter.

Fantasi kan gjøre at man utforsker verden mer, og oppdager flere perspektiver. "Man er hva man tenker", for å si det sånn.

Uten fantasi hadde ikke forskere eller gründere kunnet sette seg mål og stake seg ut veien mot det de vil oppnå.

Du tror ikke det var noe i retning av det Platon tenkte, da? At man kan nå sine mål hvis man har forestillingsevne? Og at vi alltid har et perspektiv på verden, som farger opplevelsen av materien rundt oss?

Et perspektiv som er preget av ens erfaringer og tanker - positive og/ eller negative. Som får følger for hvordan man forholder seg til ting.

[keinstein]

Å, mener du at Platon trodde på flere dimensjoner? Jeg har alltid trodd at hulelignelsen var litt sånn i overført betydning. Men jeg har kanskje ikke fordypet meg så veldig i det der.

Noe som betyr mye for meg, er bevisstheten om fantasiens kraft - uavhengig av om flere dimensjoner måtte være reelle eller bare noe vi tenker oss.

Virkeligheten som statisk beskrivelse kan fort bli veldig mekanisk - og man gjentar låste mønstre uten å oppdage at man har flere muligheter.

Fantasi kan gjøre at man utforsker verden mer, og oppdager flere perspektiver. "Man er hva man tenker", for å si det sånn.

Uten fantasi hadde ikke forskere eller gründere kunnet sette seg mål og stake seg ut veien mot det de vil oppnå.

Du tror ikke det var noe i retning av det Platon tenkte, da? At man kan nå sine mål hvis man har forestillingsevne? Og at vi alltid har et perspektiv på verden, som farger opplevelsen av materien rundt oss?

Et perspektiv som er preget av ens erfaringer og tanker - positive og/ eller negative. Som får følger for hvordan man forholder seg til ting.

Jeg forstår prinsippet, men forenkler det litt.

Jeg gleder med over livet i en hund, en katt en stein, en kvinne, et barn. Men likevel kan jeg slakte en kanin og spise den. noen vil se det som et paradoks, men det er det ikke.

[Gjest PandaMiranda]

Jeg forstår prinsippet, men forenkler det litt.

Jeg gleder med over livet i en hund, en katt en stein, en kvinne, et barn. Men likevel kan jeg slakte en kanin og spise den. noen vil se det som et paradoks, men det er det ikke.

Hvordan kobler du det til hulelignelsen? Eller Platon sånn i det hele tatt?

Det hørtes livsbejaende ut, men jeg tok visst ikke helt poenget i forhold til hvordan det var en forenkling av det foregående.

Bortsett fra det så er nå stekt kanin godt, da...

Men det er nå rart likevel at vi skal leve av å spise andre individer.

Kan skjønne at enkelte kan bli vegetarianere. Selv har jeg nok et stykke igjen til Nirvana, for å si det sånn... (knegg, knegg...)