bør ikke en far ha hovedansvaret for barna.

[Gjest er ikke dette fars ansvar..............]

Jeg er gift med en mann som har to barn fra tidligere. Disse barna går inn for at jeg ikke skal trives i mitt eget hjem. Jeg har vært gift i 3 år med deres far, og barna er nå 10år og 13år. Disse bor 50% hos far, det har de gjort de siste 2årene. Før dette var de hos sin far 2 helger i mnd.

Jeg traff deres far da barna var 5 og 8 år, da hadde deres far nettopp skilt seg fra deres mor.

I begynnelsen gikk det greit å ha de hos oss i helgene og jeg og barna fikk et godt forhold etterhvert. Da far så hvor bra det gikk med meg og barna, ønsket han å ha barna 50% av tiden. Jeg var enig for jeg er veldig glad i barna, men trodde ærlig talt ikke at mannen min skulle la meg ha hovedansvaret for de. Vi ble enige om at barna hans var hans ansvar å følge opp, istedet sitter jeg her med ansvaret for å hjelpe barna med lekser, rydde og vaske etter de og samtidig får jeg veldig lite hjelp fra deres far. Når det gjelder oppdragelse kan han samtidig komme med uttrykk om at jeg ikke skal blande meg inn i diskusjoner han har med barna, men jeg skal samtidig stå parat for de.

Jeg ser ikke på dette som mitt ansvar alene. Egentlig håper jeg at barna flytter fast hjem til sin mor, for far er tydeligvis ikke interessert i å følge opp barna sine. Det er meg barna kommer til dersom det er noe, men ellers tror jeg også at de venter med å ta opp problemer de har når de ikke er hos oss.

Det at far ikke er nok på banen gjør meg frustrert slik at det gode forholdet jeg har hatt til barna begynner å visne.

Hvordan kan jeg få far til å ta mer ansvar for sine barn, slik at jeg som tross alt ikke er mor, kan få litt avveksling?

De skal selvsagt bo hos oss de er like mye far ansvar som deres mors, men jeg blir så frustrert over at far ikke følger opp barna.

[Scholar]

Det er ditt ansvar ikke å innlede et forhold til en slik type mann. Legg mer vekt på indre verdier i fremtiden -- det er mitt råd til deg.

[Gjest sandex]

De to barna blir like mye dine som hans... men selvfølgelig skal han ta sin del av ansvaret!Dette bør du ta opp med han, og sette hardt mot hardt.. Det ville ihvertfall jeg gjort!

[Atene]

De to barna blir like mye dine som hans... men selvfølgelig skal han ta sin del av ansvaret!Dette bør du ta opp med han, og sette hardt mot hardt.. Det ville ihvertfall jeg gjort!

"De to barna blir like mye dine som hans"

Virkelig?

Hvis det hadde vært dine barn det gjaldt, og faren deres hadde en ny kone, mener du at barna hadde vært like mye hennes som dine også?

[Gjest Ulvinnen]

De to barna blir like mye dine som hans... men selvfølgelig skal han ta sin del av ansvaret!Dette bør du ta opp med han, og sette hardt mot hardt.. Det ville ihvertfall jeg gjort!

Barna blir da ikke like mye hennes som hans!

Klart hun kan være med på oppdragelsen, men så lenge hun ikke har adoptert barna, så er det foreldrene som har ansvaret, ikke stemor!

[Gjest sandex]

"De to barna blir like mye dine som hans"

Virkelig?

Hvis det hadde vært dine barn det gjaldt, og faren deres hadde en ny kone, mener du at barna hadde vært like mye hennes som dine også?

Ja, velger man å bo sammen med en mann som har barn fra før.. Så bør man behandle barna likt, og tenke på de som sine egne.. Utad ihvertfall:)

[Gjest sandex]

Barna blir da ikke like mye hennes som hans!

Klart hun kan være med på oppdragelsen, men så lenge hun ikke har adoptert barna, så er det foreldrene som har ansvaret, ikke stemor!

Velger man å bo sammen med en mann som har barn, så må hun selvfølgelig ta barna med på kjøpet!!

- men ikke ha eneansvaret selvfølgelig.. det er noe helt annet!!

[Gjest Ulvinnen]

Velger man å bo sammen med en mann som har barn, så må hun selvfølgelig ta barna med på kjøpet!!

- men ikke ha eneansvaret selvfølgelig.. det er noe helt annet!!

Ja, hun må ta barna med på kjøpet, men ikke slik du tolker det.

Hun må akseptere at de er en del av familien, men de blir ikke hennes ansvar for det.

[Atene]

Ja, velger man å bo sammen med en mann som har barn fra før.. Så bør man behandle barna likt, og tenke på de som sine egne.. Utad ihvertfall:)

Så da er det greit at hun har hovedansvaret?

Hun klager faktisk ikke over at hun må gjøre like mye, men at hun må gjøre _mer_.

[Gemini]

Har du snakket skikkelig med barnas far om dette?

Selvsagt må han ta det alt vesentlige ansvaret for sine barn. En ting er at de selvsagt skal kunne komme til deg også om ulike ting, men ikke slik at far skal slippe unna. Har han ikke interesse av og tid til å ta seg av barna sine, så har de det vel best hos mor da.

[Atene]

Les denne:

http://www.geocities.com/histigerlily/disengage.html

Det er bare de som aldri har prøvd, som tror at dette er lett.

Og du setter fingeren på et veldig vanlig problem. Virker som fedre bare kan fraskrive seg ansvaret for barna så snart de har en kvinne i huset, enten hun er barnas mor eller ikke.

Der er antagelig mye av opphavet til fiendskapen mellom mødre og stemødre. Hva om vi plasserte ansvaret for barna der det hører hjemme istedenfor?

[Ugga Bugga]

Det er ditt ansvar ikke å innlede et forhold til en slik type mann. Legg mer vekt på indre verdier i fremtiden -- det er mitt råd til deg.

Enig med deg.

Jeg ville vært skeptisk til å innlede et forhold til en mann med barn. Hvis mannen i tillegg ikke var interessert i å ta seg av sine egne barn, men skjøv ansvaret for barna over på andre, da kunne det ikke falle meg inn å ha et forhold til skapningen.

[Lillemus]

"De to barna blir like mye dine som hans"

Virkelig?

Hvis det hadde vært dine barn det gjaldt, og faren deres hadde en ny kone, mener du at barna hadde vært like mye hennes som dine også?

Mine unger er selvfølgelig ikke like mye stemora sine som min, men det er sannelig ikke langt unna! ) Ungene forguder hene og hun forguder dem - og det er det utrolig godt for meg å se! Men de har en pappa som stiller opp 110% for dem også da.

[Gjest er ikke dette fars ansvar..............]

De to barna blir like mye dine som hans... men selvfølgelig skal han ta sin del av ansvaret!Dette bør du ta opp med han, og sette hardt mot hardt.. Det ville ihvertfall jeg gjort!

hvordan blir de barna like mye mine som hans? Jeg skal selvfølgelig hjelpe de og være der for de, men hovedansvaret må jo være fars.

[Gjest er ikke dette fars ansvar..............]

Enig med deg.

Jeg ville vært skeptisk til å innlede et forhold til en mann med barn. Hvis mannen i tillegg ikke var interessert i å ta seg av sine egne barn, men skjøv ansvaret for barna over på andre, da kunne det ikke falle meg inn å ha et forhold til skapningen.

helt enig med deg i det, men jeg så ikke dette slik, da han var helge pappa. Men jeg trodde virkelig at han innså at det er forskjell å å ha barna 2 helger i mnd og 50%. Det blir betydelig mer å følge opp da. Jeg er selvsagt enig i at barna bør bo 50% hos oss, fordi de er like mye fars ansvar som mors. Men som man reder ligger man.

[Dorthe]

Jeg er enig med deg jeg men jeg tror ikke det kommer til å forandre seg.

Menn klarer ikke å ta det samme ansvaret for barna som kvinnene, enten det er mor eller stemor.

Kanskje er vi laget slik.

Men jeg må nok si at når man bor sammen med noen som har hovedansvaret for barn så bør man vite at ungene er det viktigste, selv om man ikke ens egne.

[Dorthe]

Mine unger er selvfølgelig ikke like mye stemora sine som min, men det er sannelig ikke langt unna! ) Ungene forguder hene og hun forguder dem - og det er det utrolig godt for meg å se! Men de har en pappa som stiller opp 110% for dem også da.

Jeg tror det er du og jeg som er heldige med pappans ektefelle jeg. Eller kanskje vi vet helt sikkert at dette ikke er noen konkurranse om hvem ungene bryr seg mest om. Det viktigste for ungene er å ha gode omsorgsforeldre rundt seg enten de er ste- eller egne.

[Lillemus]

Jeg tror det er du og jeg som er heldige med pappans ektefelle jeg. Eller kanskje vi vet helt sikkert at dette ikke er noen konkurranse om hvem ungene bryr seg mest om. Det viktigste for ungene er å ha gode omsorgsforeldre rundt seg enten de er ste- eller egne.

Nemlig! Jeg skjønner ikke med min beste vilje hvordan jeg kan være sur eller misunnelig eller på noen måte ikke sette pris på stemor tar så godt vare på ungene mine og er så glade i dem - og omvendt?!

Unger har store hjerter og de har plass til mange i dem - vi må da la dem få lov til å bli glad i andre "omsorgspersoner" enn bare oss som er deres biologiske også.

[Clue1365380406]

Ser du har fått tilbakemeldinger i denne tråden at det barna er like mye ditt ansvar som fars, og at hvis du innleder et forhold til en mann med barn, så må du forvente dette som skjer nå.

Jeg er IKKE enig. De som sier dette, tillater uten så mye som å mukke at far slipper unna med ansvaret. Det er da HANS barn, men det blir sett på som en selvfølge at du som er stemor tar all oppfølging.

Ettersom han har fått gjennom at han skal ha dem 50%, er det etter mitt syn han som må følge opp med lekser, skole osv. Det er fint at du tar del i dette når han er forhindret, men det er ikke du som skal styre med dette, og at han lar være.

Videre virker det som dere ikke har snakket om dette, og blitt enige om hvordan det skal fungere. Synes du skal ta en prat med han og fortelle hvordan du føler det, og at barna i første rekke er hans ansvar.

[fyrlykt]

Selvfølgelig skal far ha ansvaret for å følge opp barna sine. Du er altfor snill.

Si ifra at enten får han ta ansvar for oppfølging eller så får han forhandle med mor om hun kan ha barna hos seg hele tiden utenom vanlig samvær.