Valgfrihet

[Gjest nattsvart]

Jeg undrer meg på hvorfor man skal tvinges til å leve. Hvis man har det vondt og vanskelig og synes livet er meningsløst. Hvorfor skal man da tvinges til å leve? Jeg mener ikke at vi skal begynne med aktiv dødshjelp her i landet, men vil man dø for egen hånd så må da det være lov. Man blir "reddet" tilbake til livet, men hvilket liv? Reddet fra å dø, men ingen hjelp til å leve livet. Med unntak av barn- og ungdom syns jeg mennesker selv må få bestemme over sitt liv - å leve eller å dø.

[frosken]

Det er ikke forbudt å ta sitt eget liv. Dersom det er det eneste ønsket man har, så må man velge metode og sted som ikke tvinger andre til å forsøke å drive med livredning.

For de fleste er det vel slik, at det primære ønsket ikke er å dø men å finne en måte å få et bedre liv på?

[serenity777]

Det er vel ikke forbudt å ta livet sitt. Selv om det jo stærkt er å fraråde. Det er ingen straffbar handling. Er man deprimert er man psyk og kan ikke gjøre et slikt valg selv. Så da tar psykiatrien hånd om en, hvis de fanger deg opp.

Grunnen til at selvmord er så kontroversielt er jo at det strider mot menneskets natur.

[Gjest PandaMiranda]

Jeg tror nok helsevesenet er pålagt å gjennomføre livreddende tiltak ved selvmordsforsøk.

Så vidt jeg har forstått, blir selvmordsforsøk sett på som et rop om hjelp.

Man er selvsagt utrolig langt nede hvis man prøver å ta livet sitt. Likevel så finnes det hjelp for mange.

Som ordtaket sier: så lenge det er liv, er det håp.

Men det er klart at livet kjennes meningsløst i de svarteste stundene og med de vondeste erfaringene. Likevel betyr ikke det at man aldri noen gang kan få det bra igjen.

[Gjest nattsvart]

Det er ikke forbudt å ta sitt eget liv. Dersom det er det eneste ønsket man har, så må man velge metode og sted som ikke tvinger andre til å forsøke å drive med livredning.

For de fleste er det vel slik, at det primære ønsket ikke er å dø men å finne en måte å få et bedre liv på?

Jo, det er faktisk forbudt i følge norsk lov. Det fikk jeg beskjed om på psykiatrisk da jeg ble tvangsinnlagt etter et mislykket selvmord, som legen kalte det.

Man kan faktisk tro at man har et vanntett opplegg, men så blir man "reddet" allikevel. Jeg for min del var langt over den grensa at jeg ønsket hjelp.

Jeg sa jeg kunne legge meg frivillig inn på psykiatrisk da jeg våknet etter et døgn på sykehuset. Det fikk jeg ikke lov til. Jeg ble tvangsinnlagt for at jeg ikke skulle kunne skrive meg ut og prøve igjen.

Da har man ingen valgfrihet.

[maire]

Jeg er enig med frosken. Om man ikke vil reddes, får man sørge for at man går utav dette livet på en sånn måte at ingen trenger å sette i gang med livredding.

Selv tok jeg en overdose for et par måneder siden, og jeg er nå glad for at jeg ble reddet. Jeg var ikke særlig fornøyd over å våkne og finne ut at jeg hadde overlevd der og da, men i ettertid er jeg glad. Og jeg tror at om jeg virkelig ville dø, så hadde jeg funnet en mer bombesikker måte å gjøre det på.

Men, det er en annen side ved saken, og det er at deprimerte mennesker ofte ser alt helt svart og tror det ikke finnes noen utvei, ingen muligheter til å få et bedre liv. For mange av de som kommer seg utav en depresjon, viser det seg likevel at livet har noe å by på.

Skal man bare akseptere at deprimerte mennesker tar livet av seg, når det kanskje mest er depresjonen som snakker og ikke selve mennesket?

Alt det som ser fullstendig håpløst ut i dag, kan endre seg veldig om man holder ut ett år eller to. Hva er to år med "tortur" om man kan ha mange, mange givende år etterpå?

Når jeg er deprimert er jeg ikke fullt og helt i stand til å ta vare på meg selv. Det tror jeg de færreste andre deprimerte er heller.

Men, for de som er fast bestemt på at det ikke finnes andre utveier, så tror jeg de kan klare fint å komme seg utav dette livet. Uten at noen andre må trå til med gjennoppliving. Så det er jo en form for "valgfrihet". Selv om jeg syns det er veldig trist.

[Gjest Violsa]

jeg er enig hvis det er dypt syke mennesker med mye smerter og sånt.

men veldig psykisk syke mennesker. aldri i verden. Mye fordi ting kan endre seg. Faktisk er det eneste som holder meg i livet i dag tanken på at jeg kommer meg igjenom dette også og at ting vil bli bedre i fremtiden.

egentlig synes jeg det er vanskelig å forsvare aktiv dødshjelp , hater den pragmatikeren jeg er blitt

[Gjest MinimizeMe]

Jeg er enig med deg.Men jeg er også enig med de under her som skriver at hvis en absolutt vil dø, så får en bare finne en metode der en klarer å gjennomføre uten innblanding. Det skulle ikke være så vanskelig, tenker jeg. Om du VIRKELIG vil ta livet ditt, så kan nok ingen stoppe deg.

Men som en skrev til meg her inne en gang: det er forskjell på å ikke ville leve lenger og det å ville dø...Tenkt på det? Det ga meg en liten aha- opplevelse iallefall.

Jeg tror at du får livsgnisten din til å flamme opp igjen,jeg..så natten inni deg blir til morgen. En nystart. Det er aldri kjørt. Husk det.

Klem

[Gjest missi lena]

Jo, det er faktisk forbudt i følge norsk lov. Det fikk jeg beskjed om på psykiatrisk da jeg ble tvangsinnlagt etter et mislykket selvmord, som legen kalte det.

Man kan faktisk tro at man har et vanntett opplegg, men så blir man "reddet" allikevel. Jeg for min del var langt over den grensa at jeg ønsket hjelp.

Jeg sa jeg kunne legge meg frivillig inn på psykiatrisk da jeg våknet etter et døgn på sykehuset. Det fikk jeg ikke lov til. Jeg ble tvangsinnlagt for at jeg ikke skulle kunne skrive meg ut og prøve igjen.

Da har man ingen valgfrihet.

man blir jo ikke tvangsinnlagt i evig tid da, så jo, vil man virkelig død, så tar man livet av seg når man er skrevet ut. Men forhåpentligvis har en blitt så mye bedre av beh. da at en har fått tilbake troen på livet....

[Gjest nattsvart]

man blir jo ikke tvangsinnlagt i evig tid da, så jo, vil man virkelig død, så tar man livet av seg når man er skrevet ut. Men forhåpentligvis har en blitt så mye bedre av beh. da at en har fått tilbake troen på livet....

Hvilken behandling? Overvåking, god mat og antidepressiva. Være flink pike å ta tabletter, ellers kommer jeg sikkert aldri ut igjen.Blir sikkert bedre når tablettene begynner å gi effekt. Så skrives ut til samme helvete, bare litt ullen i hue så en ikke kjenner det så godt. BINGO!!!

[Gjest missi lena]

Hvilken behandling? Overvåking, god mat og antidepressiva. Være flink pike å ta tabletter, ellers kommer jeg sikkert aldri ut igjen.Blir sikkert bedre når tablettene begynner å gi effekt. Så skrives ut til samme helvete, bare litt ullen i hue så en ikke kjenner det så godt. BINGO!!!

vel poenget er jo at du slipper ut til slutt. og mange som har tatt livet av seg på psykiatriske avd også. Så kanskje syns du egentlig innerst inne at det er litt godt at de stopper deg...

Jeg håper iallfall det for din skyld!

Bare det at du føler deg stoppet og dermed ikke tar livet av deg, viser jo at det allerede virker det de gjør.