Hva er galt med meg?

[30something]

Jeg er en mann på 30, bosatt på vestlandet. Har i alle år vært plaget med sjenerthet. Dessverre har det ikke blitt bedre med årene. Er sjelden med ute på by'n eller deltar i andre sosiale sammenhenger, bare når jeg absolutt må. Som f.eks. møter eller julebord i jobbsammenheng. I den grad jeg har noen venner, så er de nesten utelukkende kollegaer.

En av følgene av dette er at jeg aldri har hatt noen seksuelle erfaringer, og har vel heller aldri vært i nærheten av å få det heller. Dette er et stort problem for meg. Men verre er det at det har gått rykter på bygden en stund om at jeg foretrekker det samme kjønn (hvilket ikke er tilfelle). Og det har ført til at jeg bare har isolert meg enda mer for å unngå å bli konfrontert med dette.

Min sjenerthet i kombinasjon med dårlig selvtillit, har ødelagt utrolig mye for meg, både i skole, jobbsammenheng og ellers. Jobbet i mange år i operatørjobb på fabrikk, selv om jeg egentlig var overkvalifisert. Jeg er håpløst keitete når det gjelder å ordlegge meg muntlig. Ofte er det slik at jeg snakker fortere enn jeg tenker, og ombestemmer meg ofte midt i en setning hvis jeg kommer på en bedre måte å formulere meg på. Jeg ser at folk reagerer negativt på dette, og føler meg ofte stemplet som dum av den grunn. Har ofte opp gjennom årene fått kommentaren du var ikke så dum likevel du. Føler at de fleste har et dårlig førsteinntrykk av meg, nettopp på grunn av min keitethet når det gjelder å ordlegge meg.

For ca. 1 år siden tok jeg mot til meg og ba et kvinnelig bekjentskap (som jeg visste var singel) på middag via SMS. Hun ble et par timer og jeg synes samtalen gikk rimelig greit til meg å være. Men det førte ikke til noe mer.

Hun har flere ganger i ettertid hatt store fester der de fleste på vår alder i nabolaget var invitert. Jeg var ikke blant dem og jeg tror det var med hensikt. Antageligvis var hun redd for at jeg skulle misforstå en invitasjon og tro at hun var interessert. Et tidligere kvinnelig bekjentskap for mange år siden endte på samme måten ved at hun demonstrerte på ulike måter (noen ufine) at hun ikke var interessert. Disse erfaringene har ikke gjort tingene lettere for meg.

I tillegg kan jeg nevne at jeg er av den følsomme typen. Det skal ikke mange slengbemerkninger til for å sette meg ut av spill, spesielt hvis jeg har en dårlig dag.

Det meste av fritiden går med på internett. Føler ofte at jeg har bedre kontakt med folk på andre siden av jorden enn hva jeg har med folk i det virkelige liv. Men i motsetning til mange andre føler jeg ikke behov for å komme med intime betroelser til fremmede på internett. Dette er unntaket. Ofte er det slik at mine aktiviteter på nettet har en tendens til å gå foran alt annet. Man tenker ofte slik at hvis jeg nå blir ferdig med dette prosjektet så skal alt bli bedre. Men som regel fortsetter jeg i samme spor. Du tenker kanskje at jeg er avhengig, men jeg er istand til å slå av maskinen(e) innimellom.

Jeg er redd jeg er dømt til et liv i ensomhet hvis det fortsetter som nå. Føler at jeg er i en ond sirkel som det er vanskelig å bryte ut av.